Romania

Geografi

Romania har et variert landskap, med ulike naturgeografiske regioner. Landskapet kan deles inn i bakkeland og platåer (cirka 36 prosent), sletteland (cirka 33 prosent) og fjell (cirka 31 prosent). Hovedregionene er Transilvania, Valakia og Moldova. Dertil kommer fjellkjeden Karpatene og mindre regioner som slettelandet i vest, Dobrudsja og Donau-deltaet. Store områder av Romania er vernet, og landet har et av Europas best bevarte artsmangfold. Det rike dyrelivet består av en blanding av typisk europeisk fauna og steppearter. Landet har også flere store skogområder som er plantet på nytt, etter å ha blitt hugget ned under kommunisttiden.

Romania har et kontinentalt klima, med store årlige temperatursvingninger. Mildest er kysten ved Svartehavet, mens Transilvania og Nord-Moldova er kaldest. Nedbøren er fordelt over hele året, men det faller mest i mai-juli og minst tidlig på våren. Årlig middeltemperatur er 10 °C.

Romania ble sterkt forurenset under kommunisttiden, da tungindustri ødela store landområder. Mye av jorden er også forurenset av sur nedbør. Radioaktivt avfall etter ulykken i atomkraftverket Tsjernobyl, i nabolandet Ukraina i 1986, har også skadet store områder. De siste tiårene har miljøvernarbeidet blitt viktig, og stadig større områder gjøres om til naturreservater.

Historie

Området som i dag er Romania har gjennom historien hatt varierende grenser og vært underlagt ulike stormakter. En betydelig del av området som tilsvarer dagens Romania, ble innlemmet som provins i Romerriket i år 106 e.v.t., og het da Dakia. Romerrikets lange nedgangstid på 200-300-tallet førte til at Dakia ble plyndret av forskjellige nomadiske folkeslag. Regionen var underlagt ulike stats- og imperie-makter i flere hundre år. Området manglet en sentralmakt, inntil tre fyrstedømmer – Valakia, Moldova og Transilvania – ble grunnlagt på 1300-tallet. Fra 1400- til 1800-tallet var Valakia og Moldova underlagt Det osmanske riket. Osmanernes kontroll ble gradvis svekket etter press fra Østerrike-Ungarn og Russland. 

Etter Krimkrigen (1853-1856) mistet Russland mye av sin kontroll. Det åpnet for at Valakia og Moldova inngikk en union i 1859, som fra 1862 fikk navnet Romania. I 1881 erklærte Romania seg som et selvstendig kongedømme under kong Carol I. 

Etter andre verdenskrig kom kommunistene til makten og avskaffet monarkiet. Romania ble i perioden 1965–1989 styrt av diktatoren Nicolae Ceaușescu, som ble avsatt i en blodig revolusjon. Kommunistregimets sammenbrudd innledet en ny fase i Romanias historie. En overgang til demokrati og markedsøkonomi begynte. Det ble innført frie valg med konkurrerende partier og et parlamentarisk styresett.

Samfunn og politikk

Romania er i dag en demokratisk enhetsstat. Landets statsoverhode kalles president, og velges i allmenne valg for fem år med mulighet for gjenvalg én gang. Presidenten har en del utøvende funksjoner, blant annet innen utenrikspolitikken. Presidenten utnevner statsministeren, som leder regjeringen. Presidenten er også øverstkommanderende for landets militærstyrker. Regjeringen er utgått fra og ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen (parlamentet). Det holdes parlamentsvalg hvert fjerde år

Siden revolusjonen i 1989, har det vokst frem et rikt mangfold av politiske partier i landet, uten alltid tydelige ideologiske skillelinjer. Det ble gjennomført omfattende reformer på begynnelsen av 2000-tallet for at landet skulle kvalifisere seg for medlemskap i Den europeiske union (EU). Noen kritikere mener at deler av reformene ble svekket etter at landet ble medlem i 2007.

Flere menneskerettighetsorganisasjoner kritiserer Romania for behandlingen av minoriteter i landet. Romfolket er særlig utsatt. Mange mangler identitetspapirer, og har derfor ikke tilgang til velferdstjenester. Romania har også problemer med diskriminering og vold mot kvinner, mange hjemløse barn og utbredt menneskehandel.

Romania er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken.

Økonomi og handel

Romania har gode forutsetninger for økonomisk vekst. Landet har fruktbar jord, og har tilgang på enkelte energiressurser og råmaterialer. Landet har også store skogsområder, og eksporterer en del tømmer. De tjenesteytende næringene er den viktigste sektoren for Romanias verdiskaping og sysselsetting, mens industrien også spiller en viktig rolle i økonomien.

Overgangen fra den økonomiske politikken under diktaturet til markedsøkonomi har vært en utfordring for landet. Inflasjon og mislykkede reformer preget store deler av 1990-tallet. Mye av den gamle industrien viste seg ulønnsom i den nye markedssituasjonen, og ble etter hvert lagt ned.

Fra 2010-årene har økonomien hatt sterk vekst, mye på grunn av økt eksport. Viktige eksportvarer er maskiner og utstyr, motorkjøretøyer, tekstilprodukter og fottøy. Befolkningens kjøpekraft har økt, og i dag har landet en av de raskest voksende økonomiene i EU. Korrupsjon og økonomisk kriminalitet er fremdeles en utfordring, som hemmer den økonomiske utviklingen. Det samme gjelder dårlig infrastruktur og utfordringer i utdanningssystemet.