Salomonøyene

Sist oppdatert: 15.12.2021

Salomonøyene er et monarki i Oseania, i det sørvestlige Stillehavet sør for ekvator. Landet består av 992 øyer med cirka 54 pattedyrarter og 235 fuglearter. Mange av disse artene finnes bare på disse øyene. Visste du at selv om det er et offisielt språk, snakker bare rundt 1-2 prosent av befolkningen engelsk? På denne siden finner du alt du bør vite om Salomonøyene.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Honiara
Befolkning:	Melanesisk 95,3 %, polynesisk 3,1 %, mikronesisk 1,2 %, andre 0,4 % (2009)
Språk:	Malaysiskengelsk (pidginspråk) er fellesspråket for majoriteten, English (offisielt, men kun snakket av 1-2 % av befolkningen) ellers 120 ulike lokale språk
Religion:	Protestanter (ulike) 73,4%, katolikker 19,6%, andre kristne 2,9%, andre/ingen 4,1% (2009)
Innbyggertall:	740 424 (2023)
Styreform:	Konstitusjonelt monarki og del av Samveldet
Areal:	28 900 km2
Myntenhet:	Salomonsk dollar
BNI pr innbygger:	2 654 PPP$
Nasjonaldag:	7. juli

Geografi

Salomonøyene består av nesten tusen øyer, mange av dem små koralløyer og atoller, men hovedøyene er åtte større, vulkanske øyer som former to parallelle kjeder. Den sørligste av Salomonøyene er Rennell-øyen, verdens største korallatolløy. Den største av hovedøyene heter Guadalcanal, mens Malaita er tettest befolket. Flere av øyene har fjell, og det høyeste fjellet ligger på Guadalcanal og er 2335 meter høyt. Klimaet er tropisk – varmt og fuktig hele året.

På de største øyene finnes fremdeles regnskog, men mange steder er skogen fjernet og erstattet av et savannelignende landskap med gress. I 2007 forårsaket et undersjøisk jordskjelv som målte 8,1 på Richters skala en tsunami som brakte store ødeleggelser. 34 mennesker døde og nesten 10 000 ble hjemløse.

Regnskogen på Salomonøyene blir hugget ned i alt for raskt tempo, noe som fører til jorderosjon. I tillegg er mange av korallrevene som omgir øyene døde eller døende. Øyene er sterkt utsatt for naturkatastrofer som tsunamier og jordskjelv, og ekstremvær som forverres av klimaendringer.

Historie

Den første innvandringen til Salomonøyene fant trolig sted 4000 år fvt. Den første europeer som kom dit, var den spanske sjøfareren Álvaro de Mendaña de Neira i år 1568. Han oppkalte øyene etter Bibelens kong Salomo. Det skulle gå 200 år før de igjen fikk besøk av europeere.

I 1850-årene begynte den anglikanske kirke å drive misjon på øyene og brutal rekruttering til plantasjer i Australia begynte på samme tid. I 1888 tok Storbritannia og Tyskland kontrollen over hver sin del av øyene. Tyskland overlot i 1893 de fleste av sine øyer til Storbritannia, som opprettet et britisk protektorat.

Under andre verdenskrig var det harde kamper om Salomonøyene, men de havnet i 1944 igjen under de alliertes kontroll. Krigen inspirerte til en nasjonalistbevegelse og krav om uavhengighet. 7. juli 1978 ble Salomonøyene en selvstendig stat, men forble et medlem av det som i dag heter Samveldet av nasjoner.

Den politiske situasjonen på Salomonøyene har tidligere vært ustabil. Konflikter mellom folkegrupper har tidligere ført til borgerkriger. På begynnelsen av 2000-tallet fikk Salomonøyene hjelp av en flernasjonal styrke til å gjenopprette ro og orden. Volden hadde kostet flere hundre menneskeliv og drevet 20 000 på flukt. I 2017 vendte den flernasjonale styrken hjem.

Samfunn og politikk

Salomonøyene er et konstitusjonelt monarki og en del av Samveldet av nasjoner, med den britiske dronningen som statsoverhode. Hun er representert gjennom en generalguvernør, valgt av Salomonøyenes nasjonalforsamling. Statsministeren velges av nasjonalforsamlingen og foreslår regjeringens medlemmer som så utnevnes av generalguvernøren. Landet mangler eget forsvar, men Australia har lovet å bistå landet ved uroligheter.

Korrupsjon er et alvorlig problem, men dette har blitt bedre siden 2017, da en nyopprettet etterforskningsgruppe avdekket korrupsjon blant toppolitikere. Vold mot kvinner er utbredt, og øy-nasjonen mangler lover for å begrense volden. I 2009 svarte 64 prosent av voksne kvinner at de hadde blitt utsatt for vold eller seksuelle overgrep fra sin partner.

Menneskelig utvikling

136 / 169

Human Develompent Index for Salomonøyene

Salomonøyene er nummer 136 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Ni av ti av landets innbyggere lever av jordbruk eller fiske til eget behov. Service ansetter mesteparten av den aktive arbeidsstyrken, og utgjorde nesten halvparten av landets BNP på starten av 2000-tallet. Turismen har vokst, men er ikke en stor del av økonomien.

Salomonøyenes viktigste ressurser og eksportvarer, blant annet fisk og tømmer, har blitt overbelastet og ressursene har derfor minsket. I 2004 vakte landet internasjonal oppsikt, da tømmerselskaper snauhugde enkelte øyer på få uker. Etter dette fikk politikerne hard kritikk for bestikkelser og korrupsjon. Andre viktige eksporter er landbruksvarer, som kakao og palmeolje. Viktig importvarer er maskineri, drivstoff, industrivarer og mat. Salomonøyenes viktigste handelspartnere er Kina, Australia og andre asiatiske stater.

Omstillingen fra naturalhusholdning/bytteøkonomi til moderne pengeøkonomi går langsomt. Økonomisk utvikling har blitt hemmet av høy befolkningsvekst, hyppige naturkatastrofer, svak infrastruktur, utbredt korrupsjon og svake myndigheter.

Statistikk

Statistikk for Salomonøyene på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet