Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Ljubljana
Befolkning: Slovenere 83,1 %, serbere 2 %, kroater 1,8 %, bosnjaker 1,1 %, andre eller uspesifisert 12 % (2002)
Språk: Slovensk (offisielt) 87,7 %, kroatisk 2,8 % serbokroatisk 1,8 %, andre eller uspesifisert 3,9 %, italiensk og ungarsk er offisielle språk i noen kommuner der italienere og ungarere lever (2002)
Religion: Katolikker 69 %, muslimer 3 %, ortodoks kristne 4 %, andre kristne 1 %, andre/ingen 23 % (2019)
Innbyggertall: 2 119 675 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 20 270 km2
Myntenhet: Euro
BNI pr innbygger: 50 032 PPP$
Nasjonaldag: 25. juni

Geografi

Slovenias natur kan deles inn i tre deler. Fjell og kupert terreng preger det meste av landets nordlige, sentrale og sørlige deler. Fjellet Triglav på 2863 moh. er landets høyeste, og ligger helt i nord. Mellom fjellene ligger dype frodige daler med mange elver. I nordøst er naturen preget av flatt og åpent slettelandskap. Helt i sørvest har landet en kort og kupert kystlinje mot Adriaterhavet. Flere store elver renner gjennom landet, og nesten halvparten av landets areal er dekket av skog. Klimaet er like variert som naturen. Mesteparten av landet har kontinentalt klima med varme somre og kalde vintre. I fjellene er klimaet kaldere, og det kommer mye snø om vinteren. Kyststrøkene har et typisk middelhavsklima med milde vintre og varme lange somre.

Miljøproblemer i Slovenia er knyttet til forurensning fra industri. Den store elven Sava er svært forurenset på grunn av industri- og husholdningsutslipp. Kysten og havet er truet av forurensning fra tungmetaller og kjemikalier. Store skogområder er ødelagt eller truet av sur nedbør på grunn av luftforurensning fra metallindustri og fabrikker. Ellers har landet en klar miljøprofil. Litt over halvparten av arealet er dekket av en eller annen form for naturvern.

Historie

På 500-tallet innvandret slaviske stammer til de øst-romerske områdene som i dag utgjør Slovenia. Frem til området ble en del av det Tysk-romerske riket på 700-tallet, var deler av området kontrollert av ungarere, bayere og frankere. På 1500-tallet var de slovenske områdene under Habsburg-dynastiet, Utover 1800-tallet vokste det frem en slovensk og slavisk nasjonalisme, og i 1918 ble Slovenia med i den nyopprettede sør-slaviske (jugoslaviske) staten. Slovenere og kroater ønsket indre selvstyre, men serbernes ønske om en sterk og serbisk-styrt stat vant frem. Etter andre verdenskrig ble Jugoslavia en kommunistisk stat. Slovenia utviklet seg til å bli den rikeste av de seks jugoslaviske delrepublikkene, og utover 1980-tallet vokste en sterk demokratibevegelse frem i landet. I 1989 forsøkte Slovenia å innføre demokrati i Jugoslavia, til sterke protester fra Serbia. Forhandlinger førte ikke frem og Slovenia erklærte seg som selvstendig juni 1991. Serbia gikk til militært angrep, men trakk seg ut etter 10 dager.

Drnovšek var statsminister nesten sammenhengende fra 1992 til 2002, og får ofte æren for å ha ledet Slovenias vellykkede omstilling fra kommunismen til markedsøkonomi. Den gode økonomien er en av grunnen Slovenia klarte overgangen til selvstendighet og demokrati relativt bra. I 2004 ble landet medlem av både EU og NATO.

Økologiske fotavtrykk

9 9 9 2

3,2

jordkloder i Slovenia

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Slovenia ville vi trenge 3,2 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Slovenia er en parlamentarisk republikk der presidenten er statens overhode. Presidenten velges i allmenne valg for fem år av gangen, og har hovedsakelig en seremoniell rolle. Den utøvende makten ligger hos regjeringen som blir ledet av statsministeren. Regjeringen og statsministeren utgår fra nasjonalforsamlingen som blir valgt i direkte valg hvert fjerde år. Slovenia har hatt et stabilt demokrati der grunnleggende friheter og rettigheter respekteres, særlig sammenlignet med andre tidligere jugoslaviske republikker. Men landet har fortsatt problemer med korrupsjon og pressefrihet.

Slovenia har den mest homogene befolkningen av de tidligere jugoslaviske delrepublikkene. Dette har gjort at landet har hatt få etniske konflikter. I dag har Slovenia den høyeste levestandarden i Øst- og Sentral-Europa. Velferdssystemet er godt utbygd, med gode pensjoner, helseforsikring, arbeidsløshetsforsikring, barnebidrag, og støtte til handikappede. Etter en lovendring i 2017 har likekjønnede rett til å gifte seg, men får ikke lov til å adoptere eller å få barn gjennom kunstig befruktning.

Menneskelig utvikling

18

20 / 169

Human Develompent Index for Slovenia

Slovenia er nummer 20 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

I den første perioden etter selvstendigheten hadde landet en kortvarig økonomisk nedgang. Etter et par år satte den økonomiske veksten fart og arbeidsledigheten sank. Slovenia har i dag en godt utbygget infrastruktur og en velutdannet arbeidsstyrke.

Av tjenesteytende næringer er finansvirksomheten (bank, forsikring) og turismen viktige inntektskilder for Slovenia. De største industriene er metall- og verkstedindustrien, som står for en fjerdedel av landets inntekter fra industriproduksjon. Landet har også en stor elektronikkindustri, tekstilindustri og tungindustri. Ellers blir det produsert kjemikalier, næringsmidler, tre-produkter, skotøy og motorkjøretøyer. Siden 2013 har landet hatt et handelsoverskudd (de eksporterer mer enn de importerer). Landet innførte Euro i 2007, og i 2010 ble landet medlem av OECD (organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).

Til tross for landets økonomiske suksess gjenstår noen utfordringer. Finanskrisen i 2009 påvirket Slovenia hardt. Arbeidsledigheten og andelen fattige økte som følge av krisen, og fremdeles lever nesten 15 prosent av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (konflikten i Sudan). Slovenia er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Slovenia er medlem av både EU og NATO, og har tette bånd til de andre europeiske landene i Sikkerhetsrådet. Det er naturlig for dem å søke samarbeid med disse landene i Sikkerhetsrådet, men dere som spiller Slovenia er absolutt ikke låst til dette. Det er debatten i rollespillet som avgjør hvem dere synes det er naturlig å søke samarbeid med.

Som for de fleste europeiske og vestlige land, er Slovenias forhold til Russland svært anstrengt etter Russlands invasjon av Ukraina.

Tips

Slovenia kom inn i Sikkerhetsrådet i januar 2024. Generelt støtter Slovenia FN-systemet og er opptatt av at Sikkerhetsrådet fungerer på en effektiv måte. De vil derfor ytre sine meninger, men samtidig bidra til gode forhandlinger og kompromisser med mål om å finne frem til en resolusjonstekst som faktisk blir vedtatt. Følg med på hva vetolandene mener om de ulike punktene i resolusjonen. Det er viktig å overbevise disse fem landene, ellers blir det vanskelig å vedta en resolusjon.   

Den humanitære situasjonen

Slovenia er som de fleste andre, bekymret for den humanitære situasjonen for sivilbefolkningen i Sudan. De forsøker ofte å minne partene i konflikten om deres forpliktelser til å ikke ramme sivile. Det mest essensielle nå er at de krigførende partene må gi nødhjelpen tilgang til landet.

Sikkerhetssituasjonen / militær inngripen

Sikkerhetssituasjonen for sivilbefolkningen i Sudan er svært dårlig. Vanlige folk står i fare for å rammes av krig overalt i landet. Slovenia legger spesielt stor vekt på situasjonen for jenter og kvinner, med kjønnsbasert vold, overgrep, bortføringer og trafficking (menneskehandel). Pågående angrep mot helsevesenet i Sudan fratar særlig gravide kvinner muligheten til livsviktig helsetilbud. Dere som spiller Slovenia, kan gjerne prøve å komme opp med forslag som kan hjelpe på situasjonen rundt disse problemene.

Slovenia er likevel skeptiske til å gripe inn militært. På et møte i Sikkerhetsrådet 18. juni 2024 poengterte de at «veien til en bærekraftig og varig fred er ikke brolagt med våpen og militær inngripen, men med dialog og politiske prosesser». Dere som spiller Slovenia, bør derfor legge mer vekt på å forsøke å få til politiske løsninger, enn militære.

Straffeforfølgelse

Slovenia oppfordrer til ansvarlighet og at grov kriminalitet må få følger. De støtter etterforskningen av påståtte krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Sudan, og prioriteringen av forbrytelser som involverer seksuell- og kjønnsbasert vold. Dere som spiller Slovenia, kan derfor vurdere om dere mener det er fornuftig at noen av partene skal stilles for retten av internasjonale straffedomstoler. I så fall er dette noe dere gjerne kan foreslå som et punkt i resolusjonen.

Andre land vil mene at det er lettere å oppnå fred hvis det ikke trues med internasjonale domstoler, så det er lurt å forberede noen gode argumenter.

Håndhevelse av våpenembargo

Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen til landet. Dette er allerede innført mot Sudan, men det er flere land som bryter dette. Det kan derfor bli spørsmål i møtet om det skal innføres sanksjoner mot land som bryter embargoen. Dere bør diskutere før møtet hva dere som spiller Slovenia mener om saken.

Fredsforhandlinger

Slovenia har i tidligere møter i Sikkerhetsrådet vært tydelige på at fredsforhandlinger må på plass. Det har tidligere vært fredssamtaler i Jedda i Saudi Arabia, og Slovenia oppfordrer partene til å komme tilbake til disse samtalene.

Valg og styresett

Slovenia er tilhengere av demokratiske valg, og ønsker ikke at land styres av militære kuppmakere. Dere som spiller Slovenia, kan derfor gjerne presse på litt for å få fortgang i overgangen til et sivilt styresett i Sudan. Akkurat hvordan dere synes det bør skje, for eksempel om FN skal være involvert eller ikke, kan dere gjerne tenke litt på før møtet.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.

Statistikk

Statistikk for Slovenia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

6 10 10 10 10 10 10 10 10 10

0,4

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Slovenia

Se statistikk over arbeidsledighet i alle land

Befolkning

Innbyggere

2 119 675

mennesker i Slovenia

Se statistikk over befolkningstall i alle land

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

10 6

1,6

barn per kvinne i Slovenia

Se statistikk over fruktbarhet i alle land

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2

2

barn dør per 1000 levendefødte i Slovenia

Se statistikk over barnedødelighet i alle land

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

13

50 032

BNP per innbygger i PPP-dollar i Slovenia

Se statistikk over BNP for alle land

Menneskelig utvikling

18

20 / 169

Human Develompent Index for Slovenia

Slovenia er nummer 20 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Se statistikk over underernærte i alle land

Helse

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

10 10 10 10 10 10 10 10 10 8

9,8

av 10 personer har tilgang til rent vann i Slovenia

Se statistikk over rent vann i alle land

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

10 10 10 10 10 10 10 10 10 5

9,5

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Slovenia

Se statistikk over vaksine mot meslinger i alle land

Klima

Økologiske fotavtrykk

9 9 9 2

3,2

jordkloder i Slovenia

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Slovenia ville vi trenge 3,2 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

10 10 10 10 10 9

5,93

tonn CO2-utslipp per person i Slovenia

Se statistikk CO2-utslipp per person for alle land 

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

1

0,071

GII-indeksen i Slovenia

Se statistikk over GII-indeks for alle land

Utdanning

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14

14

er forventet antall år i skolen i Slovenia

Se statistikk over forventet år i skole for alle land

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

10 10 10 10 10 10 10 10 10 10

10,0

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Slovenia

Se statistikk over alfabetisme i alle land

Kart over Slovenia