Slovenia

Geografi

Slovenias natur kan deles inn i tre deler. Fjell og kupert terreng preger det meste av landets nordlige, sentrale og sørlige deler. Fjellet Triglav på 2863 moh. er landets høyeste, og ligger helt i nord. Mellom fjellene ligger dype frodige daler med mange elver. I nordøst er naturen preget av flatt og åpent slettelandskap. Helt i sørvest har landet en kort og kupert kystlinje mot Adriaterhavet. Flere store elver renner gjennom landet, og nesten halvparten av landets areal er dekket av skog. Klimaet er like variert som naturen. Mesteparten av landet har kontinentalt klima med varme somre og kalde vintre. I fjellene er klimaet kaldere, og det kommer mye snø om vinteren. Kyststrøkene har et typisk middelhavsklima med milde vintre og varme lange somre.

Miljøproblemer i Slovenia er knyttet til forurensning fra industri. Den store elven Sava er svært forurenset på grunn av industri- og husholdningsutslipp. Kysten og havet er truet av forurensning fra tungmetaller og kjemikalier. Store skogområder er ødelagt eller truet av sur nedbør på grunn av luftforurensning fra metallindustri og fabrikker. Ellers har landet en klar miljøprofil. Litt over halvparten av arealet er dekket av en eller annen form for naturvern.

Historie

På 500-tallet innvandret slaviske stammer til de øst-romerske områdene som i dag utgjør Slovenia. Frem til området ble en del av det Tysk-romerske riket på 700-tallet, var deler av området kontrollert av ungarere, bayere og frankere. På 1500-tallet var de slovenske områdene under Habsburg-dynastiet, Utover 1800-tallet vokste det frem en slovensk og slavisk nasjonalisme, og i 1918 ble Slovenia med i den nyopprettede sør-slaviske (jugoslaviske) staten. Slovenere og kroater ønsket indre selvstyre, men serbernes ønske om en sterk og serbisk-styrt stat vant frem. Etter andre verdenskrig ble Jugoslavia en kommunistisk stat. Slovenia utviklet seg til å bli den rikeste av de seks jugoslaviske delrepublikkene, og utover 1980-tallet vokste en sterk demokratibevegelse frem i landet. I 1989 forsøkte Slovenia å innføre demokrati i Jugoslavia, til sterke protester fra Serbia. Forhandlinger førte ikke frem og Slovenia erklærte seg som selvstendig juni 1991. Serbia gikk til militært angrep, men trakk seg ut etter 10 dager.

Drnovšek var statsminister nesten sammenhengende fra 1992 til 2002, og får ofte æren for å ha ledet Slovenias vellykkede omstilling fra kommunismen til markedsøkonomi. Den gode økonomien er en av grunnen Slovenia klarte overgangen til selvstendighet og demokrati relativt bra. I 2004 ble landet medlem av både EU og NATO.

Samfunn og politikk

Slovenia er en parlamentarisk republikk der presidenten er statens overhode. Presidenten velges i allmenne valg for fem år av gangen, og har hovedsakelig en seremoniell rolle. Den utøvende makten ligger hos regjeringen som blir ledet av statsministeren. Regjeringen og statsministeren utgår fra nasjonalforsamlingen som blir valgt i direkte valg hvert fjerde år. Slovenia har hatt et stabilt demokrati der grunnleggende friheter og rettigheter respekteres, særlig sammenlignet med andre tidligere jugoslaviske republikker. Men landet har fortsatt problemer med korrupsjon og pressefrihet.

Slovenia har den mest homogene befolkningen av de tidligere jugoslaviske delrepublikkene. Dette har gjort at landet har hatt få etniske konflikter. I dag har Slovenia den høyeste levestandarden i Øst- og Sentral-Europa. Velferdssystemet er godt utbygd, med gode pensjoner, helseforsikring, arbeidsløshetsforsikring, barnebidrag, og støtte til handikappede. Etter en lovendring i 2017 har likekjønnede rett til å gifte seg, men får ikke lov til å adoptere eller å få barn gjennom kunstig befruktning.

Økonomi og handel

I den første perioden etter selvstendigheten hadde landet en kortvarig økonomisk nedgang. Etter et par år satte den økonomiske veksten fart og arbeidsledigheten sank. Slovenia har i dag en godt utbygget infrastruktur og en velutdannet arbeidsstyrke.

Av tjenesteytende næringer er finansvirksomheten (bank, forsikring) og turismen viktige inntektskilder for Slovenia. De største industriene er metall- og verkstedindustrien, som står for en fjerdedel av landets inntekter fra industriproduksjon. Landet har også en stor elektronikkindustri, tekstilindustri og tungindustri. Ellers blir det produsert kjemikalier, næringsmidler, tre-produkter, skotøy og motorkjøretøyer. Siden 2013 har landet hatt et handelsoverskudd (de eksporterer mer enn de importerer). Landet innførte Euro i 2007, og i 2010 ble landet medlem av OECD (organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling).

Til tross for landets økonomiske suksess gjenstår noen utfordringer. Finanskrisen i 2009 påvirket Slovenia hardt. Arbeidsledigheten og andelen fattige økte som følge av krisen, og fremdeles lever nesten 15 prosent av befolkningen under den nasjonale fattigdomsgrensen.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2023/24 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (Mali-konflikten). Slovenia er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

Slovenia er medlem av både EU og NATO, og har tette bånd til de andre europeiske landene i Sikkerhetsrådet. Det er naturlig for dem å søke samarbeid med disse landene i Sikkerhetsrådet, men dere som spiller Slovenia er absolutt ikke låst til dette. Det er debatten i rollespillet som avgjør hvem dere synes det er naturlig å søke samarbeid med.

Som for de fleste europeiske og vestlige land, er Slovenias forhold til Russland svært anstrengt etter Russlands invasjon av Ukraina.

Tips

Slovenia kom inn i Sikkerhetsrådet i januar 2024. Generelt støtter Slovenia FN-systemet og er opptatt av at Sikkerhetsrådet fungerer på en effektiv måte. De vil derfor ytre sine meninger, men samtidig bidra til gode forhandlinger med mål om å finne frem til en resolusjonstekst som faktisk blir vedtatt. Følg med på hva vetolandene mener om de ulike punktene i resolusjonen. Det er viktig å overbevise disse fem landene, ellers blir det vanskelig å vedta en resolusjon. Slovenia vil videre legge seg på en kritisk linje overfor myndighetene i Mali, for å ha skjøvet Frankrike og MINUSMA ut og heller invitert russiske leiesoldater fra Wagner-gruppen inn.  

Slovenia ønsker at Mali skal avvikle samarbeidet med de russiske leiesoldatene fra Wagner-gruppen. Dere som representerer Slovenia kan vektlegge at det er viktig å følge internasjonal humanitær lov i alle militære operasjoner. Dette gjør også at dere er bekymret for hvordan sikkerheten til sivilbefolkningen vil bli, nå som FNs fredsbevarende styrke MINUSMA har forlatt Mali. Wagner-gruppen har et veldig dårlig rykte når det gjelder å respektere regler i krig, og dette synes dere er bekymringsfullt.

Mali trenger hjelp til å bekjempe de islamistiske opprørs-gruppene, og dersom Wagner går ut må Mali få hjelp fra andre. Dere som spiller Slovenia ønsker at FN fortsatt skal ha en aktiv rolle i fredsarbeidet i Mali. Dersom Mali ikke ønsker soldater fra FN, kan dere foreslå at det settes inn fredsbevarende soldater fra Den afrikanske union (AU) i stedet. Dere er bekymret for menneskerettighetene til sivilbefolkningen, og vil gjerne at det settes inn observatører fra FN som kan skaffe seg oversikt over eventuelle menneskerettighetsbrudd. Både Wagner og Malis egen hær har tidligere begått menneskerettighetsbrudd i sin kamp mot opprørs-gruppene.

Slovenia vil også vektlegge viktigheten av å gjennomføre et nasjonalt valg i Mali, siden nåværende myndigheter kom til regjeringsmakten gjennom et militærkupp. De oppfordrer Malis myndigheter til å samarbeide tett med ECOWAS (De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap), og iverksette planene for presidentvalg i februar 2024. Dersom Mali ikke gjennomfører valg våren 2024 som avtalt, kan dere som spiller Slovenia gjerne foreslå at det innføres økonomiske sanksjoner mot Malis regjering. Dette vil muligens også gå utover sivilbefolkningen i Mali, men dere kan argumentere for at det likevel er viktigere å presse overgangsregjeringen til å gjennomføre valget som lovet.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.