Flagg
Nøkkeltall og fakta
Hovedstad: | Ljubljana |
Befolkning: | Slovenere 83,1 %, serbere 2 %, kroater 1,8 %, bosnjaker 1,1 %, andre eller uspesifisert 12 % (2002) |
Språk: | Slovensk (offisielt) 87,7 %, kroatisk 2,8 % serbokroatisk 1,8 %, andre eller uspesifisert 3,9 %, italiensk og ungarsk er offisielle språk i noen kommuner der italienere og ungarere lever (2002) |
Religion: | Katolikker 69 %, muslimer 3 %, ortodoks kristne 4 %, andre kristne 1 %, andre/ingen 23 % (2019) |
Innbyggertall: | 2 119 675 (2023) |
Styreform: | Republikk |
Areal: | 20 270 km2 |
Myntenhet: | Euro |
BNI pr innbygger: | 50 032 PPP$ |
Nasjonaldag: | 25. juni |
Geografi
Slovenias natur kan deles inn i tre deler. Fjell og kupert terreng preger det meste av landets nordlige, sentrale og sørlige deler. Fjellet Triglav på 2863 moh. er landets høyeste, og ligger helt i nord. Mellom fjellene ligger dype frodige daler med mange elver. I nordøst er naturen preget av flatt og åpent slettelandskap. Helt i sørvest har landet en kort og kupert kystlinje mot Adriaterhavet.
Flere store elver renner gjennom landet, og nesten halvparten av landets areal er dekket av skog. Klimaet er like variert som naturen. Mesteparten av landet har kontinentalt klima med varme somre og kalde vintre. I fjellene er klimaet kaldere, og det kommer mye snø om vinteren. Kyststrøkene har et typisk middelhavsklima med milde vintre og varme lange somre.
Historie
På 500-tallet innvandret slaviske stammer til de øst-romerske områdene som i dag utgjør Slovenia. Frem til området ble en del av Det tysk-romerske riket på 700-tallet, var deler av området kontrollert av ungarere, bayere og frankere. På 1500-tallet var de slovenske områdene under Habsburg-dynastiet. Utover 1800-tallet vokste det frem en slovensk og slavisk nasjonalisme, og i 1918 ble Slovenia med i det nyopprettede landet Jugoslavia.
Etter andre verdenskrig ble Jugoslavia en kommunistisk stat, og Slovenia utviklet seg til å bli den rikeste av de seks jugoslaviske delrepublikkene. På 1980-tallet var det sterk uenighet mellom de jugoslaviske delstatene Serbia og Slovenia, og Serbia kuttet de økonomiske båndene til Slovenia i 1989. Det bidro til at Jugoslavia, som begge var en del av, begynte å bryte sammen.
I 1990 stemte et stort flertall av folket i Slovenia for å bli en selvstendig nasjon, og Slovenia erklærte sin uavhengighet året etter. Det førte til militære angrep fra det som var igjen av det Serbia-dominerte Jugoslavia, men kampene varte bare i ti dager før styrkene trakk seg ut. Slovenia ble medlem av FN i 1992, og medlem av EU og NATO i 2004.
Økologiske fotavtrykk
3,2
jordkloder i Slovenia
Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Slovenia ville vi trenge 3,2 jordkloder.
Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle landSamfunn og politikk
Slovenia er en parlamentarisk republikk der presidenten er statens overhode. Presidenten velges i allmenne valg for fem år av gangen, og har hovedsakelig en seremoniell rolle. Den utøvende makten ligger hos regjeringen som blir ledet av statsministeren. Regjeringen og statsministeren utgår fra nasjonalforsamlingen som blir valgt i direkte valg hvert fjerde år.
Slovenia har et stabilt demokrati, der grunnleggende friheter og rettigheter respekteres. Men landet har fortsatt utfordringer knyttet til korrupsjon og pressefrihet. I dag har Slovenia den høyeste levestandarden i Øst- og Sentral-Europa. Velferdssystemet er godt utbygd, med gode pensjoner, helseforsikring, arbeidsløshetsforsikring og barnebidrag.
Menneskelig utvikling
20 / 169
Human Develompent Index for Slovenia
Slovenia er nummer 20 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.
Se statistikk over HDI for alle landØkonomi og handel
I den første perioden etter selvstendigheten hadde landet en kortvarig økonomisk nedgang. Etter et par år satte den økonomiske veksten fart og arbeidsledigheten sank. Slovenia har i dag en godt utbygget infrastruktur og en velutdannet arbeidsstyrke.
Av tjenesteytende næringer er finansvirksomheten (bank, forsikring) og turismen viktige inntektskilder for Slovenia. De største industriene er metall- og verkstedindustrien. Landet har også en stor elektronikkindustri, tekstilindustri og tungindustri. Ellers blir det produsert kjemikalier, næringsmidler, tre-produkter, skotøy og motorkjøretøyer. Landet innførte euro som myntenhet i 2007, og ble medlem av OECD i 2010.
FN-rollespill
FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i Sikkerhetsrådet (konflikten i Sudan). Slovenia er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.
Les mer om FN-rollespillet her.
Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet
Slovenia er medlem av både EU og NATO, og har tette bånd til de andre europeiske landene i Sikkerhetsrådet. Det er naturlig for dem å søke samarbeid med disse landene i Sikkerhetsrådet, men dere som spiller Slovenia er absolutt ikke låst til dette. Det er debatten i rollespillet som avgjør hvem dere synes det er naturlig å søke samarbeid med.
Som for de fleste europeiske og vestlige land, er Slovenias forhold til Russland svært anstrengt etter Russlands invasjon av Ukraina.
Tips
Slovenia kom inn i Sikkerhetsrådet i januar 2024. Generelt støtter Slovenia FN-systemet og er opptatt av at Sikkerhetsrådet fungerer på en effektiv måte. De vil derfor ytre sine meninger, men samtidig bidra til gode forhandlinger og kompromisser med mål om å finne frem til en resolusjonstekst som faktisk blir vedtatt. Følg med på hva vetolandene mener om de ulike punktene i resolusjonen. Det er viktig å overbevise disse fem landene, ellers blir det vanskelig å vedta en resolusjon.
Den humanitære situasjonen
Slovenia er som de fleste andre, bekymret for den humanitære situasjonen for sivilbefolkningen i Sudan. De forsøker ofte å minne partene i konflikten om deres forpliktelser til å ikke ramme sivile. Det mest essensielle nå er at de krigførende partene må gi nødhjelpen tilgang til landet.
Sikkerhetssituasjonen / militær inngripen
Sikkerhetssituasjonen for sivilbefolkningen i Sudan er svært dårlig. Vanlige folk står i fare for å rammes av krig overalt i landet. Slovenia legger spesielt stor vekt på situasjonen for jenter og kvinner, med kjønnsbasert vold, overgrep, bortføringer og trafficking (menneskehandel). Pågående angrep mot helsevesenet i Sudan fratar særlig gravide kvinner muligheten til livsviktig helsetilbud. Dere som spiller Slovenia, kan gjerne prøve å komme opp med forslag som kan hjelpe på situasjonen rundt disse problemene.
Slovenia er likevel skeptiske til å gripe inn militært. På et møte i Sikkerhetsrådet 18. juni 2024 poengterte de at «veien til en bærekraftig og varig fred er ikke brolagt med våpen og militær inngripen, men med dialog og politiske prosesser». Dere som spiller Slovenia, bør derfor legge mer vekt på å forsøke å få til politiske løsninger, enn militære.
Straffeforfølgelse
Slovenia oppfordrer til ansvarlighet og at grov kriminalitet må få følger. De støtter etterforskningen av påståtte krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Sudan, og prioriteringen av forbrytelser som involverer seksuell- og kjønnsbasert vold. Dere som spiller Slovenia, kan derfor vurdere om dere mener det er fornuftig at noen av partene skal stilles for retten av internasjonale straffedomstoler. I så fall er dette noe dere gjerne kan foreslå som et punkt i resolusjonen.
Andre land vil mene at det er lettere å oppnå fred hvis det ikke trues med internasjonale domstoler, så det er lurt å forberede noen gode argumenter.
Håndhevelse av våpenembargo
Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen til landet. Dette er allerede innført mot Sudan, men det er flere land som bryter dette. Det kan derfor bli spørsmål i møtet om det skal innføres sanksjoner mot land som bryter embargoen. Dere bør diskutere før møtet hva dere som spiller Slovenia mener om saken.
Fredsforhandlinger
Slovenia har i tidligere møter i Sikkerhetsrådet vært tydelige på at fredsforhandlinger må på plass. Det har tidligere vært fredssamtaler i Jedda i Saudi Arabia, og Slovenia oppfordrer partene til å komme tilbake til disse samtalene.
Valg og styresett
Slovenia er tilhengere av demokratiske valg, og ønsker ikke at land styres av militære kuppmakere. Dere som spiller Slovenia, kan derfor gjerne presse på litt for å få fortgang i overgangen til et sivilt styresett i Sudan. Akkurat hvordan dere synes det bør skje, for eksempel om FN skal være involvert eller ikke, kan dere gjerne tenke litt på før møtet.
Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.
Statistikk
Statistikk for Slovenia på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
0,4
av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Slovenia
Befolkning
Innbyggere
mennesker i Slovenia
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,6
barn per kvinne i Slovenia
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
2
barn dør per 1000 levendefødte i Slovenia
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
50 032
BNP per innbygger i PPP-dollar i Slovenia
Menneskelig utvikling
20 / 169
Human Develompent Index for Slovenia
Slovenia er nummer 20 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.
Se statistikk over HDI for alle landSult
Andel av befolkningen som er underernært
Mangler data
Helse
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
9,8
av 10 personer har tilgang til rent vann i Slovenia
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,5
av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Slovenia
Klima
Økologiske fotavtrykk
3,2
jordkloder i Slovenia
Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Slovenia ville vi trenge 3,2 jordkloder.
Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle landCO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
5,93
tonn CO2-utslipp per person i Slovenia
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,071
GII-indeksen i Slovenia
Utdanning
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
14
er forventet antall år i skolen i Slovenia
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
10,0
av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Slovenia