Somalia

Geografi

Somalia har Afrikas lengste kystlinje. Store deler av landet er dekket av tørt slettelandskap. Klimaet er varmt med uregelmessige regnfall og lange tørkeperioder. De mer fruktbare og dyrkbare områdene ligger sør i landet.

Avskoging og overbeite er alvorlige miljøproblemer, noe som gjør livssituasjonen vanskelig for landets mange bønder. Somalia er utsatt for mye ekstremvær som flom, ekstrem tørke og tropiske stormer. Mangel på rent vann er et stort helseproblem. I 2010 - 2012 ble Somalia rammet av den verste tørken på 60 år. Dette førte til en alvorlig hungersnød som tok livet av nærmere 260 000 mennesker.

Historie

I over 2500 år har Somalia vært befolket av somaliere. Siden 900-tallet, da hovedstaden Mogadishu ble opprettet, har landet vært muslimsk. Den somaliske befolkningen har vært, og er fremdeles i dag delt inn i seks hovedklaner: Darod, Dir, Digili, Ishak, Hawiya og Rahanwin. Disse blir igjen delt opp i hundrevis av småklaner.

Under kolonitiden var Somalia under både britisk, fransk og italiensk styre. Somalia ble selvstendig i 1960, og har siden vært i en rekke kriger og konflikter. Like etter selvstendigheten tok kommandanten Muhammed Siad Barre makten i et militærkupp støttet av Sovjetunionen. Gjennom hele den kalde krigen var Somalia en viktig brikke i det strategiske spillet mellom USA og Sovjetunionen.

I 1991 ble diktatoren Barre styrtet og det brøt ut borgerkrig mellom forskjellige klaner i landet. Samme år erklærte det nordvestlige området Somaliland sin uavhengighet, etterfulgt av Puntland syv år senere. Dette ble ikke anerkjent av Somalias regjering.

Samfunn og politikk

Selv om Somalia formelt er en republikk, har manglende demokrati og lovløshet preget landet siden diktatoren Siad Barre ble styrtet i 1991. Flere overgangsregjeringen har vært svake og kun hatt kontroll over en liten del av landet. Somalia ble omgjort til en føderalstat med ny grunnlov i 2012. Områdene Somaliland og Puntland ble da ansett som to av landets delstater fremfor uavhengige stater. Den samme oppfatningen gjelder internasjonalt.

Befolkningen har lenge vært avhengig av klansystemets regler og islamske rettssystemer. Somalia fremstår i dag mer som et klanvelde enn en fungerende samlet somalisk stat.

På grunn av den pågående borgerkrigen, konflikten mellom klanene, og gjentakende naturkatastrofer har sentralmakten i Somalia brutt sammen. Dette har gjort livene til de fleste somaliere særdeles vanskelig og fremtiden ser mørk ut. Over 1,1 millioner somaliere er drevet på flukt innad i landet, og over 1 million har flyktet ut av landet. Lovløsheten i landet har gitt terrorgruppen al-Shabaab fotfeste. Al-Shabaab har de siste årene stått bak terrorhandlinger i Kenya og Uganda som hevn for den afrikanske unions tilstedeværelse i Somalia.

Du kan lese mer om konflikten med al-Shabaab her

Økonomi og handel

Somalisk økonomi preges av den politiske situasjonen i landet og mangelen på infrastruktur. De fleste somaliere arbeider med husdyrhold, og mangelen på god beitemark gjør at mange bønder lever som nomader. De viktigste eksportvarene kommer fra kvegbruk, fiske og andre typer kjøtt til land i nærheten. Selv om eksporten har økt, har Somalia et stort handelsunderskudd. Derfor er den somaliske økonomien avhengig av penger fra somaliere i utlandet som årlig overfører ca. 12 milliarder dollar til slektninger i hjemlandet.

Selv om Somalia mangler en fungerende sentralmakt, har private tiltak forbedret infrastrukturen i landet. Likevel hindres videre økonomisk utvikling og tilgang på utviklingshjelp av mye korrupsjon og konflikt mellom klaner.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Algerie har sittet i sikkerhetsrådet siden januar 2024, avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Somalia, som ligger på Afrikas horn, har en strategisk beliggenhet ved Adenbukta og Det indiske hav. Etter å ha oppnådd uavhengighet i 1960, ble Somalia medlem av FN samme år. Som medlem av FNs sikkerhetsråd i 2025, er Somalia en del av det afrikanske samarbeidet kjent som "A3", som også inkluderer Sierra Leone og Algerie. Dette samarbeidet gir de afrikanske landene en samlet stemme i saker som angår Afrika, spesielt i konflikter som den i Sudan.

Somalia har historisk sett vært en sterk tilhenger av multilaterale løsninger og samarbeid gjennom regionale aktører som Den afrikanske union (AU) og Den mellomstatlige myndighet for utvikling (IGAD). Dette samarbeidet er avgjørende for Somalias utenrikspolitikk og dets posisjon i sikkerhetsrådet.

Somalia deler bekymringen for stabiliteten i Afrika og mener at løsningen på Sudans konflikt må baseres på prinsippet om «afrikanske løsninger på afrikanske problemer».

Tips

Somalia samarbeider tett med de andre A3-landene (Sierra Leone, Algerie) og Guyana. Det kan være lurt å ha god dialog med disse landene, da dere ofte har felles interesser og synspunkter. Hvis dere kan stå sammen om konkrete krav, vil det gi dere større gjennomslagskraft i rådet.

For å styrke Somalias posisjon, kan det være nyttig å fokusere på å finne felles grunnlag med andre ikke-permanente medlemmer. Vær også oppmerksom på hvordan dere kommuniserer med landene med vetorett, særlig USA, Kina og Russland, slik at dere fremmer forslag som kan samle bred støtte.

Den humanitære situasjonen

Somalia er sterkt bekymret for den humanitære krisen i Sudan, inkludert matmangel, fordrivelse av sivile og grove menneskerettighetsbrudd. Som et land som selv har opplevd alvorlige humanitære utfordringer, understreker Somalia nødvendigheten av uhindret tilgang til humanitær hjelp og fullfinansiering av nødhjelpsarbeidet. Somalia støtter forslag om å sikre grensene slik at humanitære organisasjoner kan operere uten hinder. Og Somalia mener FN bør intensivere innsatsen for å mobilisere ressurser og koordinere hjelpen.

Burde man gripe inn militært?

Somalia mener, basert på egne erfaringer, at militær intervensjon ofte forverrer konflikter. Somalia er derfor imot bruk av militære midler i Sudan. Istedenfor oppfordrer Somalia til dialog, våpenhvile og en fredsprosess ledet av FN i samarbeid med AU og IGAD. Somalia argumenterer for at en militær løsning vil kunne eskalere volden og undergrave Sudans suverenitet, noe som vil føre til enda større lidelser for det sudanske folket.

Straffeforfølgelse

Somalia støtter prinsippet om ansvarlighet og oppfordrer til etterforskning av mulige krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten i Sudan. Samtidig mener Somalia at trusselen om straffeforfølgelse ikke må overskygge behovet for dialog og forsoning. Somalia foreslår at eventuelle rettsforfølgelser gjennomføres i samarbeid med regionale mekanismer som AU, for å sikre lokal legitimitet.

Hvordan burde våpenembargoen håndheves?

I forbindelse med Darfur-krigen 2003-2020, vedtok Sikkerhetsrådet i 2005 en våpenembargo. Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen, i dette tilfellet gjelder det salg av våpen til de krigende partene i Darfur.

Våpenembargoen gjelder fortsatt, men det er uklart hvordan den skal gjennomføres. På møtet i sikkerhetsrådet blir det derfor naturlig å snakke om hvordan våpenembargoen burde håndheves. Burde embargoen begynne å gjelde for hele Sudan eller bare darfur-regionen? Burde land som bryter embargoen bli sanksjonert (straffet)? Hva slags sanksjoner burde i så fall disse landene få?

Somalia støtter den eksisterende våpenembargoen og mener at den bør utvides til å gjelde hele Sudan for å forhindre ytterligere væpnet konflikt. Somalia vil arbeide for at brudd på embargoen blir møtt med sanksjoner, og oppfordrer FN til å opprette en uavhengig overvåkningsmekanisme for å sikre etterlevelse. Land som selger våpen til partene i konflikten bør fordømmes og sanksjoneres for å sikre en varig fred.

Fredsforhandlinger

Somalia ser fredsforhandlinger som den eneste veien til en bærekraftig løsning i Sudan. Somalia mener at AU og IGAD må spille en nøkkelrolle i å fasilitere forhandlingene, og at partene må inkludere representanter fra alle samfunnsgrupper, inkludert kvinner og ungdom. Somalia foreslår at FN sammen med AU etablerer en fredskonferanse i Addis Abeba for å samle partene til forhandlinger.

Valg og styresett

Somalia ønsker at Sudan beveger seg mot demokrati og en sivilstyrt regjering. Somalia argumenterer for en gradvis prosess der Sudans egen befolkning leder veien, med støtte fra FN og AU. Somalia advarer mot å påtvinge løsninger utenfra, da dette kan undergrave legitimiteten til den politiske prosessen. Dere som spiller Somalia støtter en tidsplan for valg som bygger på omfattende politiske reformer og våpenhvile. 

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker. 

*I noen landprofiler er det referert til tall og statistikk, i krig og konflikt endrer slike tall seg fort. Vi oppfordrer dere derfor til å undersøke om tallene fortsatte er riktige før dere refererer til dem.