Tanzania

Geografi

Tanzanias landskap er svært variert. Landet har store fjellområder, savanner, innsjøer, og en kystlinje med både korallrev og mangroveskog. Kilimanjaro, Afrikas høyeste fjell og en av verdens største stratovulkaner, ligger i Tanzania. I tillegg ligger Victoriasjøen, Afrikas største innsjø, delvis i Tanzania. Landet har et svært rikt plante- og dyreliv, og er blant annet kjent for det sorte neshornet. Over en tredjedel av landområdet i landet er vernet som nasjonalparker eller viltreservater.

Til tross for omfattende naturvern, står Tanzania overfor flere klima- og miljøutfordringer. Vannforurensning, feil håndtering av flytende avfall og innendørs luftforurensning som følge av ved og kull, truer Tanzanias artsmangfold og miljøhelse. Landet har også problemer med avskoging, forørkning, jorderosjon og ødeleggelse av korallrev langs kysten. I tillegg er flere av dyrene i landet utrydningstruet. Blant annet er ulovlig jakt i nasjonalparkene og smugling av elfenben en trussel mot dyreriket i Tanzania.

Klimaet i landet er variert, men store deler av Tanzania har tropisk savanneklima med lite regn fra juni til oktober. I det sentrale Tanzania er det høyland, og der er det kaldere enn i innlandet og langs kysten. Det er to regntider i landet – en kort periode fra november til desember, og en lengre periode fra mars til mai.

Historie

Tanzanias kultur ble i flere århundrer, særlig i kystområdene, sterkt påvirket av araberne, gjennom handel og sjøfart. På Zanzibar ble det opprettet en arabisk handelsstasjon, og fra 1698 var Zanzibar (som består av øyene Unguja og Pemba) underlagt sultanen av Oman. Under det arabiske styret var Tanzania preget av slavehandel. Fra midten av 1800-tallet fikk europeiske handelsmenn og kristne misjonærer interesse for regionen. I 1884 tok Tyskland kontroll over Tanganyika (fastlandet), og i 1890 tok Storbritannia kontroll over øygruppen som utgjør Zanzibar. Etter at Tyskland tapte første verdenskrig, ble Tanganyika gitt til Storbritannia som mandatområde. Britisk styre fortsatte til etter andre verdenskrig.

I 1961 fikk Tanganyika uavhengighet fra Storbritannia, mens Zanzibar ble selvstendig i 1963. Landene innførte hvert sitt politiske system med hver sin president etter uavhengigheten, men i 1964 gikk Tanganyika og Zanzibar sammen og dannet unionen «United Republic of Tanzania». I 1965 ble det vedtatt en ny grunnlov, og Tanzania ble formelt en ettpartistat, styrt av det revolusjonære partiet Chama Cha Mapinduzi (CCM).

Samfunn og politikk

Tanzania er en republikk og en union, der presidenten er statsoverhode og regjeringssjef. Presidenten utnevner statsministeren og regjeringen, og kan legge ned veto mot nasjonalforsamlingens lovforslag. Alle partier i parlamentet må bestå av minst 30 % kvinnelige representanter, og nåværende president Samia Suluhu Hassan er den første kvinnelige presidenten i landet. I tillegg til nasjonalforsamlingen i Tanzania har Zanzibar delvis indre selvstyre. Dette innebærer en egen grunnlov, domstol, president og nasjonalforsamling.

Partiet Chama Cha Mapinduzi (CCM), som også sitter i regjering, er det partiet som har regjert lengst i Afrika. Partiet er en sammensetning av det tidligere Tanganyika African National Union (TANU) og det tidligere Afro-Shirazi Party. Disse partiene var de eneste partiene i henholdsvis Tanganyika og Zanzibar før landene slo seg sammen til Tanzania. Fram til 1992 var landet en ettpartistat, før en grunnlovsendring ga muligheten for andre partier å stille til opposisjon mot CCM. Valgene etter 1992 har ikke ført til regjeringsskifte, og er ofte assosiert med valgfusk og konflikt.

Religionsstatistikken i Tanzania er ikke nøyaktig, men det er flest kristne og muslimer i landet. På Zanzibar er det derimot en tydelig overvekt av muslimer grunnet deres historiske forbindelser med muslimsk-arabiske områder. Landet har over 120 forskjellige folkegrupper, men WaSukuma blir ansett som den største med sine 13 %. I Tanzania har det vært lav forekomst av etniske konflikter på tross av de ulike etnisitetene og religionene, og det er ikke uvanlig at mennesker av ulikt opphav og ulik kultur gifter seg.

Tanzania er medlem av FN og de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken.

Økonomi og handel

Tanzania har blandingsøkonomi med et aktivt privat næringsliv. Staten har derimot mer kontroll på enkelte næringer, blant annet telekommunikasjon, gruvedrift, energi og bankvesen. Landet har de siste tiårene hatt en økonomisk vekst på om lag 6,7 % – et av de høyeste tallene i Afrika. Fattigdomsstatistikken er også positiv, med en nedgang på om lag 17 % fra 2007 til 2013. Likevel lever mange under fattigdomsgrensen i landet, og de fleste tanzanianerne merker ikke noe til den økonomiske veksten. Blant annet er høy arbeidsledighet blant unge og svake offentlige utdanningstilbud noen av utfordringene.

Rundt 80 % av befolkningen i Tanzania er sysselsatt i jordbruksnæringen. Landbruket står for en fjerdedel av landets BNP, og 85 % av eksportinntektene. Tanzania er eksportør av blant annet te, cashewnøtter, tobakk, bomull og mais. I tillegg til landbruket, er også gruvedrift og turisme viktige deler av næringslivet. De siste årene har også gassfunn utenfor kysten gitt håp om enda en ny næring. Det er forventet at gassen vil gi skatteinntekter først om 15-20 år, og skape nye jobbmuligheter og bedre sosiale tjenester.

Flere korrupsjonsskandaler har preget landet, og korrupsjon forekommer på alle nivåer i landet. En korrupsjonssak fra 2014 førte også til at bistandsbidrag fra flere givere ble holdt tilbake. Samtidig har gjeldssituasjonen til landet kommet mer under kontroll de siste årene, og i 2020 endret landets status seg fra lavinntektsland til lavere mellominntektsland.