Tonga

Geografi

Tonga består av mer enn 160 øyer , men kun 36 av øyene har permanente bosetninger. I vest er landet preget av høye og bratte vulkanøyer, mens i øst ligger lavere koralløyer. Den største øya, Tongatapu, er en lavtliggende koralløy der tropisk regnskog dekker de områdene som ikke benyttes til jordbruk. Langs kystene er det hvite sandstrender og korallrev. Klimaet er tropisk varmt og fuktig hele året. Størstedelen av nedbøren kommer mellom januar og mars, mens perioden mai til september er den tørreste.

Tonga er svært utsatt for vulkanutbrudd og store tropiske stormer. Senest i 2022 skjedde det et enormt vulkanutbrudd, etterfulgt av flere flodbølger (tsunamier) som førte til store skader på blant annet vanntilførsel, strøm og kommunikasjonslinjene i landet. Eksplosjonen fra vulkanen er estimert til å være den kraftigste vi mennesker har opplevd, og lydbølgen gikk jorda rundt tre ganger.

De største miljøutfordringene er knyttet til avskoging og hogst av regnskogen. Avskogingen bidrar til økt jorderosjon, og til at jorden blir vasket ut i havet. Derfor er også havstigning en miljøutfordring. Den utvaskede jorden, sammen med avfall fra jordbruk og industri truer og forurenser havene, grunnvannet, kysten og korallrevene.

Historie

Det er antatt at Tonga ble befolket rundt år 1000 fvt. På 900-tallet startet en periode med tongansk ekspansjonisme, og frem til 1600-tallet kontrollerte det tonganske dynastiet «t’ui Tonga» de fleste øyene i regionen. Dynastiet drev omfattende handel, kulturutveksling og krigføring. På sitt største omfattet riket et havområde på over 3 millioner kvadratkilometer, som strakte seg over de vestre og sentrale delene av Polynesia, samt deler av Melanesia og Mikronesia. Til sammenligning er Skandinavia under 1 million kvadratkilometer stort. Utover 1600-tallet ble riket oppløst på grunn av politiske konflikter og borgerkrig.

I 1616 kom et nederlandsk skip til øyene, som det første europeiske fartøyet. Utover 1700-tallet ble øyene regelmessig besøkt av europeiske sjøfarere, og da kaptein James Cook besøkte øyriket i 1773 ble han så godt mottatt at han døpte øyene «friendly Islands» (vennskapsøyene). I 1905 ble Tonga et britisk protektorat (som vil si at Tonga avsto deler av sin suverenitet til Storbritannia), etter å ha inngått en avtale om vennskap. I 1970 ble avtalen opphevet, og Tonga ble et selvstendig kongerike. Landet forble et eneveldig kongedømme frem til 2005, da demokratiske reformer ble gjennomført.

Samfunn og politikk

Tonga er et konstitusjonelt monarki der kongen er statsoverhode og militærets øverstkommanderende. Den tonganske monarken har relativt mye makt, og kan legge ned veto mot lovforslag og oppløse parlamentet. Den utøvende makten ligger hos en regjering ledet av en statsminister, og den lovgivende makten ligger hos parlamentet. Regjeringen er ansvarlig overfor parlamentet.

Det tonganske samfunnet er preget av familie og klantilhørighet, og det er forventet at innbyggerne vender seg til storfamilien for støtte og sosiale goder. Helsesystemet er godt utbygget og gratis for innbyggerne. Tonga er imidlertid ett av landene i verden med størst andel overvektige, og det er antatt at tre av fire dødsfall kan knyttes til overvekt. Høyt forbruk av importert mat med mye fett og brus, er noen av hovedgrunnene til problemet.

Samfunnet er sterkt preget av gamle religiøse (kristne) tradisjoner, lover og regler, som innebærer at kvinner har en lav stilling i samfunnet. Kvinner kan ikke arve jord, og er underrepresentert i arbeidsmarkedet og i politikken. Diskriminering på bakgrunn av seksualitet er vanlig, og homofili kan føre til ti års fengselsstraff.

Økonomi og handel

Siden 1990-årene har Tonga slitt med høy inflasjon, høy arbeidsledighet og varierende produksjon i jordbruket. Landet har dårlige forutsetninger for økonomisk vekst ettersom øyene er relativt isolert fra omverden og har få naturressurser. Økonomien er helt avhengig av internasjonal bistand fra New Zealand, Australia, EU og Kina. Penger som blir sendt hjem av tonganere i utlandet er en annen viktig inntekt for landet. Ettersom Tonga importerer mye mat, olje og forbruksvarer, er importen mer enn fem ganger så stor som eksporten.

Over 20 prosent av Tongas befolkning lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Majoriteten av innbyggerne lever av jordbruk og fiske, hovedsakelig for eget forbruk. De viktigste jordbruksproduktene er blant annet kokosnøtter, gresskar, vanilje, tomater, kaffe og bananer. All jord er eid av kongen, og blir forvaltet av landets adelsfamilier.

Tjenestesektoren (inkludert turismen) er den største næringen, og utgjør rundt 60 prosent av bruttonasjonalproduktet. Staten satser mye på å utvikle turismen videre ved å bygge infrastruktur og å legge til rette for utenlandske selskaper. Av industri produseres det hovedsakelig jordbruksprodukter, håndverksprodukter og møbler.