Turkmenistan

Sist oppdatert: 03.02.2022

Turkmenistan er en republikk i Sentral-Asia. Landet grenser mot Iran og Afghanistan i sør, og mot Usbekistan og Kasakhstan i nord. Visste du at den store ørkenen Karakum utgjør 90 prosent av Turkmenistans areal? Her er alt du bør vite om Turkmenistan.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Asjkhabad
Befolkning:	Turkmenere 85 %, usbekere 5 %, russere 4 %, andre 6 % (2003)
Språk:	Turkmensk (offisielt) 72 %, russisk 12 %, usbekisk 9 %, andre 7 %
Religion:	Muslimer 93 %, ortodoks kristne 6,4 %, andre 0,6 % (2020)
Innbyggertall:	6 516 100 (2023)
Styreform:	Autoritær republikk, enhetsstat
Areal:	488 100 km2
Myntenhet:	Turkmensk manat
BNI pr innbygger:	15 628 PPP$
Nasjonaldag:	27. oktober

Geografi

90 prosent av naturen i Turkmenistan består av ørken. Bare sør i landet ligger et oaseområde, og langs grensen til Iran er landskapet preget av fjell. Elven Amu-Darja renner fra øst mot nordvest, og danner mesteparten av grensen mot Usbekistan. En enorm kunstig kanal går fra elven i øst, gjennom ørkenen og oaselandskapet, før den renner ut i det kaspiske hav i vest. Også elvene Murghab og Tedsjen er viktige for landets vanntilførsel. Klimaet er kontinentalt, som betyr at det er store daglige og årlige temperaturvariasjoner. Om sommeren er det vanligvis over 35 °C, mens om vinteren er det ofte kaldere enn -30 °C. Hele landet har lite nedbør.

Området er utsatt for jordskjelv, skred, tørke og støvstormer. Landets lave nedbørsmengde og store ørkenområder fører til et stort behov for kunstig vanning. Oppdemming, omdirigering og utnytting av elvene har ført en av verdens verste miljøkatastrofer, og til at Aralsjøen i nabolandet nesten er uttørket. I tillegg har et høyt forbruk av kunstgjødsel, kjemikalier og plantevernmidler i jordbruket ført til utbredt forurensning. Forurensing i det kaspiske hav har også blitt et stort miljøproblem for regionen.

Historie

En rekke riker har hersket over Turkmenistan gjennom tidene, noe som henger sammen med at området var en viktig del av handelsruten mellom Europa og Kina, også kjent som Silkeveien. Området har tidligere vært under iransk, hellenistisk, tyrkisk og arabisk kontroll. Djengis Khan okkuperte området på 1200-tallet, og innledet en periode med brutale og ødeleggende herjinger. Tradisjonelt hadde turkmenerne ingen samlet nasjonalstat, men i 1924 ble folket samlet under den sosialistiske republikken, som hørte til Sovjetunionen.

Under sovjettiden var Turkmenistan den fattigste og minst utviklede av alle de sentralasiatiske sovjetrepublikkene. Etter Sovjetunionen ble oppløst i 1991, ble Nijazov landets første president, og etablerte et av verdens strengeste diktaturregimer. Han var en tidligere kommunistleder, og førte en ekstrem nasjonalistisk politikk basert på persondyrkelse av ham selv. Han omtalte seg selv som "Turkmenbasji" som betyr "Leder for alle turkmenere" og oppkalte gater og monumenter etter seg. Han fikk også reiset en 75 meter høy statue av seg selv, som roterer etter solen. Politisk opposisjon var ulovlig, og pressefriheten var minimal. Etter hans død i 2006, ble Berdymuhamedov landets nye president.

Økologiske fotavtrykk

2,9

jordkloder i Turkmenistan

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Turkmenistan ville vi trenge 2,9 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Formelt er Turkmenistan en presidentstyrt republikk med et flerpartisystem. I realiteten er landet en udemokratisk, totalitær ettpartistat, der all makt er samlet hos presidenten.

Den nåværende presidenten er noe mer moderat enn tidligere Nijazov, og har blant annet forsøkt å forbedre landets helsevesen og skolesystem. Likevel er regimet fortsatt autoritært og turkmenske medier er eid og styrt av regjeringen. TV-sendinger og internettsider er sensurert, og menneskerettighetene er innskrenket.

De sosiale forholdene i Turkmenistan er preget av store ulikheter og utbredt fattigdom. Over 50 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom til tross for at landet er rikt på naturressurser som olje og gass. Turkmenistan er et svært etnisk homogent land, der nesten trefjerdedel av befolkningen er turkmenere. Klantilhørighet er det viktigste sosiale sikkerhetsnettet for befolkningen, ettersom helsesystemet og andre offentlige goder har store mangler og brister. I likhet med Nord-Korea anerkjenner ikke myndighetene i Turkmenistan at det eksisterer tilfeller av Covid-19 i landet.

Menneskelig utvikling

92 / 188

Human Develompent Index for Turkmenistan

Turkmenistan er nummer 92 av 188 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Turkmenistans økonomi er lite utviklet og i stor grad basert på bomullsproduksjon og eksport av naturgass. Økonomien er kontrollert av staten, men i de senere årene har noen markedsøkonomiske reformer blitt gjennomført. Det vil si at markedet i større grad bestemmer over priser og produksjon av varer.

Utbredt korrupsjon og stor statlig kontroll har likevel hindret utenlandske investeringer og økonomisk vekst. Eksport av naturgass og olje, særlig til Kina, er den viktigste inntekten for staten, men inntektene har ikke kommet den generelle befolkningen til gode.

Landet er en stor produsent av bomull, og rundt 50 prosent av befolkningen jobber i landbruket. Likevel antas arbeidsledigheten å være høy.

De siste årene har landet opplevd matvaremangel og hyperinflasjon, som betyr at prisene for tjenester og goder øker ukontrollert. Fra 2016 har det vært en økende økonomisk krise på grunn av fall i priser på olje og naturgass. Dette har forverret levestandarden i landet.

Statistikk

Statistikk for Turkmenistan på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet