Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Ankara
Befolkning: Tyrkere 70-75 %, kurdere 19 %, andre minoriteter 7-12 % (2016, estimat)
Språk: Tyrkisk, kurdisk, andre minoritetsspråk
Religion: Muslimer 99,8 %, andre 2 %
Innbyggertall: 85 816 199 (2023)
Styreform: Presidentstyrt republikk
Areal: 783 562 km2
Myntenhet: Tyrkisk lira
BNI pr innbygger: 37 274 PPP$
Nasjonaldag: 29. oktober

Geografi

Tyrkia ligger der Europa møter Asia, og ved det viktige Bosporosstredet som er inngangen til Svartehavet. I nord ligger kysten mot Svartehavet, i vest mot Egeerhavet , og i sør kysten mot Middelhavet. I øst danner steile fjellkjeder naturlige grenser mot nabolandene Irak og Iran. Fjellområder dominerer også mesteparten av innlandet, hvor gjennomsnittshøyden er 1000 meter over havet. I de vestlige delene av landet består landskapet av lavtliggende sletteområder som er ideelle for landbruk.

Tyrkia ligger mellom flere tektoniske plater. Dette har ført til hyppige jordskjelv, ofte med katastrofale konsekvenser. Det siste store jordskjelvet skjedde i februar 2023, og etterlot seg svært mange døde og skadede. Klimaet er svært variert, med temperert middelhavsklima i sørvest og kaldt innenlandsklima i fjellområdene i nordøst.

Tyrkia har store miljøproblemer. Jorderosjon har skadet mer enn halvparten av den dyrkbare marken i landet, og luftforurensningen i byene har økt dramatisk de siste årene. Dårlig statlig styring har dessuten ført til at mange bedrifter fritt har sluppet ut giftige kjemikalier i elvene.

Historie

Dagens Tyrkia er den siste resten av Det osmanske riket. Imperiet ble grunnlagt etter at mongolene hadde fordrevet de fleste muslimene i dagens Iran og Irak inn i Tyrkia, hvor de samlet seg under Osman I. På sitt største omfattet Det osmanske riket hele Nord-Afrika, mesteparten av Sørøst-Europa og store områder i Asia, og fra 1300-1550 var det et av verdens mektigste imperier. På 1800-tallet gikk imperiet inn i en lang nedgangsfase, og mistet stadig flere områder. Etter å ha deltatt på den tapende siden i første verdenskrig (1914-1918) kollapset riket.

I 1923 ble restene omgjort til Den tyrkiske republikk, grunnlagt av Mustafa Kemal, som kaltes Atatürk: «tyrkernes far». Alle spor av en religiøs stat ble fjernet, og skillet ble nedfelt i den nye grunnloven. Atatürk døde i 1938, men partiet han grunnla ble sittende med makten til 1950. Da kom Det demokratiske partiet (DP) til makten. De neste tre tiårene ble preget av politisk uro, og militæret grep inn og avsatte regjeringene i 1960, 1971 og 1980, av ulike årsaker. Fra 1984-1999 var det full krig mellom det tyrkiske militæret og geriljahæren til folkeslaget kurdere, PKK. PKK ønsker å løsrive seg fra Tyrkia, og danne en selvstendig, kurdisk stat.

Les om konflikten rundt Kurdistan her

Samfunn og politikk

Tyrkia var lenge en parlamentarisk republikk med en folkevalgt president som statsoverhodet, og en statsminister valgt av parlamentet. Under president Erdogan (som ble valgt i 2014) har landet imidlertid gått i en autoritær retning.

I 2016 gjennomførte deler av militæret et mislykket statskupp på grunn av økende misnøye med presidentens styre. Kuppforsøket ble raskt slått ned, og Erdogan arresterte de han oppfattet som fiender, inkludert journalister og politiske motstandere. I en omstridt folkeavstemning fra 2017, ble statsministerposten fjernet og presidentens makt styrket på bekostning av parlamentet. Militæret har en historie med å gripe inn i politikken, men styres nå direkte av presidenten. Rettsvesenet blir også kontrollert av presidenten i stadig større grad.

Tyrkia er medlem av blant annet FN, NATO, Verdens handelsorganisasjon og Europarådet. Tyrkia har vært i forhandlinger om EU-medlemskap, men har møtt motstand både nasjonalt og i flere EU-land.

Tyrkia er et sosialt splittet land, med enorme forskjeller i utdannings- og inntektsnivå mellom bybefolkningen i vest og de mindre landsbyene i øst. Den kurdiske minoriteten i øst utgjør nesten 20 prosent av befolkningen, og har vært diskriminert i mange tiår. I sammenheng med Tyrkias deltakelse i krigen i Syria, har kampen mot PKK og kurderne eskalert. Over to millioner syrere har flyktet til Tyrkia. Som følge av flyktningstrømmen til Europa har EU og Tyrkia inngått en avtale, der Tyrkia blant annet skal begrense antallet som flykter videre inn til Europa, mot at samtalene om tyrkisk EU-medlemskap tas opp igjen.

Tyrkias forhold til nabolandet Hellas har lenge vært preget av konflikten på Kypros.

Økonomi og handel

En viktig del av ideologien til Atatürk, det moderne Tyrkias grunnlegger, var at staten skulle kontrollere mesteparten av økonomien. Utover på 1980-tallet begynte likevel en delvis privatisering av de statseide selskapene, men staten er fortsatt en viktig økonomisk aktør i landet. Privatiseringen ble ikke fulgt opp med et skikkelig regelverk, noe som har ført til svært omfattende korrupsjon i landet. Enkelte anslag tyder på at den svarte økonomien kan utgjøre så mye som 50 prosent av landets bruttonasjonalprodukt (BNP).

Tyrkia har sett en stabil økonomisk vekst siden 1990-tallet, med unntak av nedgangen som fulgte den internasjonale finanskrisen i 2009. Økonomien drives av industri og i økende grad tjenestesektorer, selv om landbruket fortsatt står for rundt 25 % av yrkesaktive. Tyrkia er fortsatt en av verdens største landbruksprodusenter. Produksjon av biler og elektronikk har økt og overgått eksporten av tekstil- og klesprodukter. Turisme er velutviklet, særlig ved Middelhavet. Tyrkias viktigste handelspartnere er Tyskland, USA, Italia og Russland.