Tyskland

Geografi

Tyskland består av tre forskjellige landskapsområder: det nordtyske lavlandet, med kystområdene mot Nordsjøen og Østersjøen, fjellområdene midt i landet og høyfjellslandskapet i sør, som utgjør Alpenes nordligste deler. Landskapsvariasjonene gjør at landet har et variert klima. I nord er det et temperert kystklima, med varme somre og milde vintre. Lengre sør er det et typisk sentraleuropeisk innlandsklima, med større variasjoner mellom årstidene.

Mange elver renner gjennom Tyskland, og de største elvene er Donau, Rhinen og Elbe. Elvene har vært viktige for landets sentrale rolle i europeisk handel. Store deler av landet er sterkt forurenset på grunn av utslipp fra tungindustrien, som har ført til sur nedbør og dårlig jordsmonn. Særlig områder i det tidligere Øst-Tyskland sliter med forurensning etter mange år med dårlig miljøregulering. Gjennom å føre en offensiv klimapolitikk, har Tyskland klart å redusere klimagassutslippene siden 1990-tallet.

Historie

I århundrene før vår tidsregning bodde germanere og keltere i dagens Tyskland, men mellom år 50 før vår tidsregning, og 400 etter vår tidsregning erobret romerne også områder. Flere folkegrupper kjempet om landområdene i de neste århundrene, før Otto I ble tysk-romersk keiser i 962. Dette var begynnelsen på det tysk-romerske imperiet, en samling av mindre enheter som hadde mer eller mindre eget selvstyre. I lange perioder var den nasjonale enheten kun en formalitet og keiserens makt begrenset. Riket eksisterte fram til Napoleonskrigene på begynnelsen av 1800-tallet.

Etter gjentatte forsøk på å danne unioner mellom kongedømmer på 1800-tallet, ble Det tyske imperiet opprettet i 1871, med Wilhelm I som keiser. Imperiet omfattet store deler av dagens Polen, og etter hvert også flere kolonier i Afrika. Etter at Tyskland deltok på den tapende siden under første verdenskrig, gikk Det tyske riket under. Imperiet ble erstattet av Weimar-republikken, som måtte gi fra seg store landområder og betale enorme beløp i krigserstatning under krigsoppgjøret. De harde vilkårene bidro til nazismens fremvekst under Adolf Hitlers ledelse, på begynnelsen av 1930-tallet. I 1939 startet Tyskland andre verdenskrig ved å invadere Polen. Etter å ha tapt andre verdenskrig ble Tyskland og Berlin delt i fire soner, og fra 1949 delt i Vest-Tyskland og Øst-Tyskland. Tyskland ble gjenforent til ett land i 1990.

Samfunn og politikk

Siden 1990 har den vesttyske grunnloven fra 1949 vært gjeldende for hele landet. Landet er en føderal republikk, som består av 16 delstater med utstrakt selvstyre. Landets formelle overhode er presidenten, men i realiteten ligger mesteparten av makten hos forbundskansleren, som leder regjeringen. Den lovgivende makt er lagt til en tokammerforsamling. Landets viktigste forsamling er Forbundsdagen, hvor 598 representanter velges hvert fjerde år gjennom en kombinasjon av flertallsvalg i enkeltkretser og forholdstallsvalg.

Politikken domineres av det kristendemokratiske CDU og det sosialdemokratiske SPD, som har dannet flere koalisjonsregjeringer siden Tysklands gjenforening. Før valget i 2021 trakk Angela Merkel seg etter 16 år som forbundskansler. SPD vant valget med knapp margin og dannet et regjeringssamarbeid med De grønne og det liberale FDP.

Landet er et stabilt demokrati og har en velutviklet velferdsstat. Innvandring og flyktningpolitikk er viktige innenrikspolitiske saker i Tyskland. Landet har mottatt nesten en million flyktninger siden 2015, og motstanden mot dette har ført til at det høyrepopulistiske partiet Alternative für Deutschland (AfD) har fått høy oppslutning. De er kritiske til innvandringen.

Tyskland var med på å grunnlegge Den europeiske union (EU), og spiller i dag en sentral rolle i regionalt og internasjonalt samarbeid. De siste årene har Tyskland bidratt i internasjonale militære operasjoner, for første gang siden andre verdenskrig. Tyskland er medlem i NATO og har både amerikanske militærbaser og taktiske atomvåpen utplassert på sitt territorium. Tyskland og Russland hadde tidligere nære bånd, men etter Russlands annektering av krim og krigen i Ukraina har disse blitt svekket.

Økonomi og handel

Tyskland er verdens fjerde største økonomi, etter USA, Kina og Japan. Størrelsen skyldes først og fremst en svært velutbygget eksportindustri, som produserer alt fra finelektronikk og datamateriell til biler og industrimaskiner. Landet er ikke rikt på naturressurser, og må derfor importere både energi og mesteparten av råvarene til industrien.

Etter gjenforeningen i 1990 gikk landet inn i en periode med sterk økonomisk tilbakegang. Dette skyldtes de enorme kostnadene av omstillingen til moderne markedsøkonomi i det tidligere Øst-Tyskland. Fra å være en av de vesteuropeiske økonomiene med størst problemer på 1990- og begynnelsen av 2000-tallet, har Tyskland siden 2010 hatt høyere økonomisk vekst enn flesteparten av de andre landene i eurosonen. I forbindelse med koronapandemien i 2020 gikk landet inn i en resesjon, men Tyskland så fortsatt ut til å klare seg ganske bra sammenlignet med mange andre land.

Tyskland har også lav arbeidsledighet. Den sosiale og økonomiske utviklingen er imidlertid lavere i delstatene i det tidligere Øst-Tyskland, enn i delstatene som før tilhørte Vest-Tyskland. Arbeidsledigheten er også langt større i de østlige delene av landet. Den kommende eldrebølgen, og store statlige utgifter til pensjoner, kan også bli en fremtidig utfordring for den tyske økonomien.

Tyskland er i dag den fjerde største bidragsyteren til FNs fredsoperasjoner, og den nest største giveren til FNs utviklingsbistand.