USA

Geografi

USA er verdens fjerde største land målt i landareal. Noen statistikker viser at USA er større enn Kina. Dette kan skyldes at regnestykket da inkluderer USAs kystfarvann.

Landskapet i USA er variert. I øst strekker sletter seg fra Atlanterhavet mot skogkledde åser. Mississippi-Missouri-elven renner gjennom landet og ut i Mexicogulfen. Store sletter med jordbruksområder preger landskapet vestover mot fjellkjeden Rocky Mountains. Områdene vest for fjellkjeden domineres av ørken og fjellformasjoner som Grand Canyon. Denali (tidligere kalt Mount McKinley) på 6194 meter over havet, er landets høyeste fjell og ligger i Alaska i nord. Størsteparten av USA har temperert klima, men tropisk klima dominerer på Hawaii og i Florida, og polart klima preger Alaska.

Bruk av kunstgjødsel og sprøytemidler forurenser grunnvannet, og enkelte steder må myndighetene regulere vannforbruket. I delstaten California har det vært tørke siden 2011, noe som fører til skogbranner og mangel på vann til hushold og jordbruk. Videre miljøproblemer er avskoging og luftforurensning. USA er blant landene i verden som slipper ut mest CO2.

Historie

Urbefolkningen i Nord-Amerika stammer opprinnelig fra Eurasia, og bosatte seg i landet for flere tusen år siden. Frem til landet ble kolonisert av europeerne på 1500-tallet, levde urbefolkningen i flere hundre ulike stammesamfunn.

Da europeiske seilere, ledet av Kristoffer Columbus, oppdaget sjøveien til Amerika i 1492, trodde de at de hadde kommet til Asia (ofte bare omtalt som India). De begynte derfor å kalle urbefolkningen for indianere. Landet ble kolonialisert av europeere utover på 1500-tallet. Flertallet av urbefolkningen døde av europeiske sykdommer, og mange ble fordrevet fra sine landområder med makt. Europeerne tok samtidig med seg mennesker fra Afrika og brukte dem som slaver i Amerika.

I 1776 løsrev 13 kolonier på Atlanterhavskysten seg fra Storbritannia, noe som førte til dannelsen av USA. I 1861 brøt det ut borgerkrig mellom nord- og sørstatene. Sørstatene overgav seg i 1865. Det resulterte i at slaveriet ble avskaffet, selv om rasismen og undertrykkelsen vedvarte. Både urfolk og de med afrikansk avstamning ble lenge utsatt for hard undertrykkelse. Denne historien preger også dagens USA, som fortsatt har 574 anerkjente urfolkstammer i landet.

I tiårene etter borgerkrigen vokste USAs makt internasjonalt. USA var den viktigste arkitekten for opprettelsen av FN etter andre verdenskrig, og ble det første faste medlemmet av FNs sikkerhetsråd i 1945. USA ble da det mektigste landet i verden, med Sovjetunionen som eneste utfordrer, i det som ble den kalde krigen. Den kalde krigen varte til slutten av 1990-tallet, da Sovjetunionen ble oppløst, og USA stod igjen som verdens eneste supermakt.

USA ble rammet av et stort terrorangrep 11. september, 2001. Som en reaksjon på dette erklærte USA en global krig mot terror, og invaderte Afghanistan og Irak.

• Les mer om Afghanistan-krigen her
• Les mer om Irak-krigen her

Samfunn og politikk

USA er en republikk som består av 50 delstater. Det politiske ansvaret deles mellom de føderale myndighetene og delstatene. Føderale myndigheters (presidenten og regjeringen m.fl.) ansvarsområder omfatter utenrikspolitikk, forsvar, borgerrettigheter, toll og post, sentralbanken, samt regulering av handel mellom delstatene. Delstatenes ansvar er hovedsakelig å vedta og håndheve lover. Lover og regler varierer i stor grad mellom stater. Grunnloven fra 1787 er fortsatt gjeldende, men med enkelte tilleggsbestemmelser.

Hver av de 50 delstatene har også ulikt rettsvesen. USAs statsapparat og velferdssystem er lite, noe som gjør at tjenester vi i Norge finansierer gjennom skattesystemet koster penger i USA. Eksempler på dette er høyere utdanning og helsehjelp.

USAs kongress (parlament) består av to kamre; Senatet og Representantenes hus. Presidenten er både regjeringssjef og leder av militæret, og kan nedlegge veto mot lovforslag fra Kongressen. USA har i teorien et flerpartisystem, men i praksis er det Det demokratiske partiet og Det republikanske partiet som dominerer.

Økonomi og handel

USA er verdens største økonomi. Tjenestesektoren, som omfatter alt fra teknologi til turisme, står for mesteparten av landets inntekter, fulgt av industri og bygging.

Forskning og teknologiutvikling er viktig for USAs økonomi. Handelen med utlandet er også viktig, der tyngdepunktet for USAs handel har gradvis flyttet seg fra Europa til Asia de siste årene. Til tross for stor statsgjeld har USA en fordel, siden dollaren er verdens ledende valuta.

USA var den viktigste pådriverne for opprettelsen av de internasjonale organisasjonene Verdensbanken, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdens handelsorganisasjon (WTO).

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). USA er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her. 

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet 

USA regnes som verdens ledende supermakt, og jobber aktivt for å fortsette å være det. USA har militære styrker utplassert i de fleste verdensdeler, og handler varer og militært materiell med svært mange land. Ingen andre stater har like stor militær slagkraft, mye takket være USAs overlegne teknologi og store forsvarsbudsjett. USA alene bruker mer penger på militærvesenet sitt enn de neste syv landene i verden til sammen. 

USA har en lederrolle i Vesten, og samarbeider i FN vanligvis nært med de to europeiske vetomaktene i Sikkerhetsrådet – Storbritannia og Frankrike. Særlig Storbritannia er en hyppig støttespiller for USA i ulike sikkerhetsspørsmål i FN. 

Forholdet mellom USA og Russland har blitt svært vanskelig etter Russlands invasjon av Ukraina i februar 2022.

Kinas makt vokser, både økonomisk og militært, og USA oppfatter Kina som en trussel mot deres ledende maktposisjon i verden. Landene har de siste årene hatt en handelskrig mot hverandre der de ilegger hverandre straffetoll på ulike varer. Forholdet mellom USA og Kina er derfor preget av kritikk og konkurranse, men også av gjensidig økonomisk avhengighet. 

I august 2022 lanserte USA en ny strategi for tettere samarbeid med flere afrikanske land, hvor målet blant annet er å arbeide for åpne og demokratiske samfunn. Samtidig er denne strategien et grep fra USA for å begrense russisk og kinesisk innflytelse i regionen. 

Tips 

USA er kritiske til begge parter i konflikten, og støtter ikke opp om noen av dem. Dere er skeptiske til at hæren tok makten i landet ved kupp og dermed stanset det som kunne blitt en demokratisk prosess i landet. Dere er også opprørt om rapporter om grove menneskerettighetsbrudd og brutal vold begått av begge parter i konflikten, men kanskje særlig av RSF. 

Humanitær situasjon 

USA er veldig opptatt av å fremstå som en venn og hjelper av folket i Sudan. Dere er blant de største giverne av nødhjelp og bistand til Sudan. I møtet må dere gjerne uttrykke dyp bekymring over den humanitære situasjonen. Sudans folk opplever det som kan kalles et “helvete” - sult, voldtekt, drap på uskyldige sivile, rekruttering av barn til militser. Dere er bekymret for de mange som er drevet på flukt og som nå står uten mat, jobb og bosted. 

USA krever at hjelp og hjelpearbeidere må få lov til å slippe inn i landet straks. Det er ingen tid å miste. 

Sikkerhetssituasjon / militær inngripen? 

USAs tydelige budskap til begge partene i konflikten er at kampene må stanse nå. Så lenge regjeringshæren og RSF prøver å vinne over hverandre, lider folket. er det sivile som betaler prisen – og lidelsene har allerede vært altfor store. Konflikten virker nå låst, med en voksende fare for at hele staten Sudan kan kollapse. USA oppfordrer derfor Sikkerhetsrådet til å øke presset på begge parter for å få dem til forhandlingsbordet.

Straffeforfølgelse? 

Noen land vil muligens ønske at de øverste lederne i konflikten i Sudan skal bli stilt for en internasjonal domstol. USA er ikke selv medlem av disse domstolene, og vil nok ikke være så veldig positive til det forslaget. 

Håndhevelse av våpenembargo 

I forbindelse med Darfur-krigen 2003-2020, vedtok Sikkerhetsrådet i 2005 en våpenembargo. Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen, i dette tilfellet gjelder det salg av våpen til de krigende partene i Darfur.  

Våpenembargoen gjelder fortsatt, men det er uklart hvordan den skal gjennomføres. På møtet i sikkerhetsrådet blir det derfor naturlig å snakke om hvordan våpenembargoen burde håndheves. Burde embargoen begynne å gjelde for hele Sudan? Burde land som bryter embargoen bli sanksjonert (straffet)?  Hva slags sanksjoner burde i så fall disse landene få? 

USA mener dette forbudet må håndheves sterkere, muligens gjennom økonomiske sanksjoner vedtatt av Sikkerhetsrådet. Dersom det ikke er mulig å få til i Sikkerhetsrådet, kan USA vurdere å nedlegge egne, nasjonale sanksjoner. Dere kan gjerne også ta til ordet for å utvide våpenembargoen til å gjelde hele Sudan.

Fredsforhandlinger 

USA har sammen med flere andre land tidligere forsøkt å starte forhandlinger mellom partene – den såkalte Jeddah-prosessen. Den har foreløpig ikke ført frem. USA ber partene om å gå tilbake til forhandlingene med et oppriktig ønske om å skape fred. 

Styresett/valg 

USA mener at når det blir våpenhvile og folk har fått den hjelpen de trenger, må man starte en politisk prosess for å bygge opp demokratiet i Sudan igjen. Alle grupper i landet må få være med på å bestemme hvordan Sudan skal styres i fremtiden.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker. 

*I noen landprofiler er det referert til tall og statistikk, i krig og konflikt endrer slike tall seg fort. Vi oppfordrer dere derfor til å undersøke om tallene fortsatte er riktige før dere refererer til dem.