En ny undersøkelse viser at bare halvparten av nordmenn klarer å nevne én konkret menneskerettighet, selv om rettigheter er livsviktige for alle oss her på kloden. Det kan kanskje være lett å glemme i hverdagen.
Men midt i Pride-måneden blir vi minnet om at retten til å være seg selv, elske den man vil og leve uten diskriminering fortsatt ikke er en selvfølge overalt i verden, også her i landet.
Menneskerettigheter er én av FNs tre hovedpilarer, sammen med fred og sikkerhet og bærekraftig utvikling. Likevel mente FN for 20 år siden at verdens viktigste organ for å beskytte disse rettighetene ikke fungerte godt nok. Kritikken var at alvorlige overgrep ofte druknet i politisk spill, samtidig som brudd fikk for lite oppmerksomhet.
Løsningen ble å opprette FNs menneskerettighetsråd – et organ som skulle avdekke alvorlige brudd, holde stater ansvarlige og gi ofre og menneskerettighetsforsvarere en stemme. Rådet erstattet den tidligere menneskerettighetskommisjonen, som lenge hadde fått kritikk for å være politisert og lite effektiv.
Men to tiår senere gjenstår spørsmålet: Har Rådet gjort en forskjell i folks liv?
Der overgrep blir dokumentert
Når alvorlige menneskerettighetsbrudd skjer, er det ofte FNs menneskerettighetsråd som setter dem på dagsorden.
Rådet har opprettet granskinger av blant annet hva som skjer på bakken i konfliktsoner som Afghanistan, Sudan og Ukraina. Gjennom uavhengige eksperter og faktagranskingsgrupper samles bevis, overgrep dokumenteres og ofre får mulighet til å fortelle sine historier.
For mange er dette Rådets viktigste bidrag: Å sørge for at grove brudd ikke forsvinner i stillhet.
Alle land må svare
I løpet av 20 år har Rådet utviklet banebrytende standarder, som retten til et rent, sunt og bærekraftig miljø, og lagt grunnlaget for lover som beskytter menneskerettighetsforkjempere i alle regioner.
Et av Rådets mest unike verktøy er landhøringene – den såkalte Universal Periodic Review (UPR). Hvert eneste FN-land må med jevne mellomrom møte opp og svare på spørsmål om menneskerettighetssituasjonen i eget land.
Det betyr at både Norge, Kina, USA, Nigeria og Saudi-Arabia må stå til ansvar for hvordan de behandler sine innbyggere. Og de kan også gi hverandre anbefalinger om hvor og hvordan land bør ta grep.
Bare i løpet av høringene i 2024 oppfordret Norge blant annet Saudi-Arabia til å beskytte ytringsfriheten bedre, Mexico til å styrke sikkerheten for journalister og Kina til å sikre større deltakelse for LHBT+-personer og religiøse minoriteter.
Norge, da de sto for tur samme år, handlet anbefalingene for eksempel om å trappe opp innsatsen mot hatprat og rasisme, stanse vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, styrke rettighetene til urfolk og nasjonale minoriteter, og øke støtten til sårbare grupper, som enslige mindreårige asylsøkere.
— Selv om vi utvilsomt har kommet langt, er det nyttig at Norge, som alle andre land, «kalles inn på teppet» for å forklare og forsvare seg når det gjelder respekten for alles menneskerettigheter, understreket FN-sambandets leder, Catharina Bu. Også her i landet er det forbedringspotensial, la hun til.
Selv om Rådet ikke kan tvinge land til å følge anbefalingene, mener mange at denne prosessen er noe av det mest effektive FN har skapt på menneskerettighetsfeltet.
— Disse landhøringene er en diamant i FNs menneskerettighetssystem, understrekte Norges FN-ambassadør i Genève, Tormod Endresen Cappelen, under en paneldebatt i Menneskerettighetsrådet i juli 2024.
FNs generalsekretær António Guterres trekker også fram nettopp dette som én av Rådets største styrker.
— Denne prosessen har bidratt til å skape en dialogkultur som driver frem lovreformer, styrker offentlige institusjoner og fremmer beskyttelse.
Kritikken har aldri forsvunnet
Samtidig har Menneskerettighetsrådet vært omstridt helt siden opprettelsen i 2006.
Kritikere mener politiske interesser ofte påvirker hvilke saker som får oppmerksomhet, og hvilke som ikke gjør det. Andre peker på at land som selv anklages for alvorlige menneskerettighetsbrudd kan bli valgt inn som medlemmer av Rådet.
USA har for eksempel trukket seg fra Rådet to ganger under Trump-administrasjonen fordi det ikke skal ha «tjent landets interesser». I vinter unnlot USA også å stille til sin egen landhøring – for første gang.
Likevel mener mange at Rådet fyller en rolle ingen andre gjør.
— Det er en institusjon som er verdt å verne om og kjempe for, skriver menneskerettighetsforkjemper Phil Lynch i et debattinnlegg.
Hvor ellers kan menneskerettighetsforkjempere fra mange land utfordre sine egne myndigheter ansikt til ansikt?
Og når en rapportør konkluderer at det foregår alvorlige menneskerettighetsbrudd i et land – også i de mektigste – er det egentlig et problem at FN peker på disse?
Eller er det akkurat det Rådet er til for?
Rådet fyller 20 år – men står ved et veiskille
Jubileet markeres ikke bare med kake og taler i Genève. Samtidig som Rådet fyller 20 år, vurderer FNs medlemsland hvordan menneskerettighetssystemet skal se ut i fremtiden.
På dagsorden denne sesjonen står blant annet menneskerettighetssituasjonen i Sudan, Ukraina, Venezuela og de palestinske områdene. Rådet behandler også spørsmål om klimaendringer, kvinners rettigheter, ytringsfrihet og beskyttelse av menneskerettighetsforkjempere.
Mange mener dette viser hvorfor akkurat denne samlingen fortsatt er nødvendig: Når konflikter eskalerer eller rettigheter trues, finnes det få andre internasjonale arenaer der stater må svare for seg offentlig.
En pengekrise truer arbeidet
Men Rådet møter også utfordringer, som de fleste andre delene av FN-systemet, som nå er inne i kanskje sin mest alvorlige økonomiske krise noensinne. Menneskerettighetsarbeidet er blant områdene som merker konsekvensene.
Nødvendige tolketjenester, som sikrer at alle forstår hverandre, har blitt redusert, delegater får kortere taletid og flere uavhengige eksperter advarer om at de ikke lenger har ressurser til å følge opp alle sakene sine. Dette melder FNs menneskerettighetskontor, OHCHR.
Kritikere frykter at dette kan svekke Rådets evne til å dokumentere overgrep og holde stater ansvarlige. Tilhengerne mener på sin side at nettopp i en tid med krig, konflikt og demokratiske tilbakeslag er behovet for et sterkt menneskerettighetsråd større enn noen gang.
Viktigere enn på lenge
20-årsjubileet markeres samtidig som menneskerettighetene er under press mange steder i verden. Kriger, autoritære strømninger og angrep på sivilsamfunn utfordrer rettigheter som mange har tatt for gitt.
I den pågående jubileumssesjonen diskuterer Menneskerettighetsrådet blant annet situasjonen i Sudan, Ukraina og de palestinske områdene. Samtidig advarer FN om at den økonomiske krisen i organisasjonen gjør det vanskeligere å gjennomføre undersøkelser, støtte ekspertgrupper og følge opp menneskerettighetsbrudd.
Dermed handler 20-årsjubileet ikke bare om hva Rådet har oppnådd, men også om hvor godt det vil fungere de neste 20 årene.
For Norge er Menneskerettighetsrådet en viktig prioritet og landet har lansert sitt kandidatur til å sitte i dette FN-organet for perioden 2028–2030.
— En plass i Rådet vil gi Norge en plattform for å styrke menneskerettighetene globalt, sa utenriksminister Espen Barth Eide da kandidaturet ble lansert tidligere i år.
Så – har MR-rådet gjort en forskjell?
Menneskerettighetsrådet har ikke stanset alle kriger. Det har ikke hindret alle overgrep. Og det har ikke alltid klart å samle verdens land om handling.
Men i løpet av 20 år har denne samlingsplassen bidratt til å dokumentere forbrytelser, utvikle nye menneskerettighetsstandarder og gi utsatte mennesker og sivilsamfunn en stemme i verdens viktigste internasjonale forum.
— For når rettigheter nektes, blir fred enda mer sårbar. Og når inkludering og likestilling utsettes, går utvikling i stå. Jeg stoler på at Rådet vil fortsette å heve stemmen når andre tier, stå fast når prinsippene utfordres og gi de sårbare en sterkere stemme, understreker FN-sjefen.
I en tid hvor menneskerettighetene utfordres på mange fronter, er kanskje ikke spørsmålet om Rådet er perfekt.
Spørsmålet er om verden har råd til å være uten det. Det er vanskelig å se for seg. Og neppe et eksperiment det er verdt å prøve.
Lær mer:
Hva er FNs menneskerettighetsråd?
Hva er en FN-rapportør – og hvorfor skaper de så mye debatt?
Hva skjer med menneskerettighetene i Norge?