USAs bistandsstans: Hva betyr dette for FN?

Den 24. januar annonserte USA en midlertidig stopp i bistandsfinansiering, mens en 90-dagers gjennomgang pågår. Demokratiske politikere kaller dette en konstitusjonell krise, mens FN har gjort en vurdering av konsekvensene og advarer om at millioner av liv står i fare.

USA finansierte i fjor 47 prosent av FNs nødhjelpsappell, og med denne pausen står mange FN-organisasjoner i en kritisk situasjon. Dette melder UN News. For andre FN-organisasjoner er ikke konsekvensene like lett å vurdere – enda.

— Dette ikke handler om statistikk, men om liv, sier FN-sambandets leder, Catharina Bu. USAs bistandsstans kan få store ringvirkninger for verdens mest sårbare mennesker og forhindre at FN gjør det de har lovet, understreker hun. Nå må Norge og andre land både bevilge mer midler og ta kloke politiske avgjørelser som opprettholder og stryker, ikke ytterligere svekker FN og den internasjonale samarbeidet.

FN slår alarm

FNs generalsekretær António Guterres har sendt et skriv til alle FN-ansatte der han understreker viktigheten av å fortsette kritiske utviklings- og nødhjelpsoperasjoner. Flere FN-organisasjoner har gjennomført vurderinger av hvordan finansieringsstoppen vil påvirke dem, og prognosene er dystre. 

FN frykter at denne pausen vil sette millioner av liv i fare og at det vil føre til at økte humanitære katastrofer, særlig i konfliktrammede områder. Dette ble kunngjort under en pressekonferanse holdt tirsdag 4. februar, mener FN.

Kvinners helse i «skuddlinjen»

FNs befolkningsfond (UNFPA) vil utvilsomt fortsette å være blant de hardest rammede. Den nye amerikanske regjeringen er ikke en støttespiller i kampen for kvinners seksuelle og reproduktive rettigheter og tjenester, verken i USA, på grasrotnivå i andre land eller i FN.

I Afghanistan kan fraværet av amerikansk bistand føre til 1 200 ekstra dødsfall blant mødre og over 109 000 uplanlagte graviditeter mellom 2025 og 2028. Over ni millioner afghanere risikerer å miste tilgangen til livreddende helsetjenester, melder FNs befolkningsfond (UNFPA).

I Pakistan advarer UNFPA om at den amerikanske kunngjøringen vil berøre 1,7 millioner mennesker, inkludert 1,2 millioner afghanske flyktninger, som vil bli avskåret fra livreddende seksuelle og reproduktive helsetjenester, med nedleggelse av over 60 helseinstitusjoner.

I Bangladesh står nesten 600 000 mennesker, inkludert rohingya-flyktninger, overfor å miste tilgangen til kritiske mødre- og reproduktive helsetjenester. De vil plutselig miste tilgang til viktige helsetilbud, inkludert seksuell og reproduktiv helse, ifølge UN News.

Hiv-smittede og voldsofre mister tilgang til livsviktig behandling

USA har vært en viktig bidragsyter til Etiopias nasjonale hiv-respons gjennom FNs aidsprogram (UNAIDS), som har gjort store framskritt mot de globale målene. For øyeblikket får 503 000 personer i Etiopia antiretroviral behandling gjennom 1 400 helsefasiliteter.

Med bistandsstansen vil tusenvis av mennesker ikke lenger ha tilgang til livsviktig behandling, testing, og forebyggende tjenester som PrEP, ifølge UNAIDS sitt Etiopia-kontor. Nedstengningen av drop-in-sentre og tapet av feltarbeidere og rådgivere vil særlig ramme kvinner, unge jenter og utsatte grupper som trenger støtte mot hiv og kjønnsbasert vold.

Nesten umulig situasjon for palestinere

UNRWA, FNs organisasjon for palestinske flyktninger, sliter veldig for tiden. Og fremtiden ser også nokså mørk ut, under sin største krise noensinne. Israel har forbudt organisasjonen fra å arbeide på store områder i det palestinske territoriet (som USA er enige i), samtidig som mange giverland har trukket eller frosset støtten.

Trump har nå annonsert at han stanser all fremtidig støtte til UNRWA (og vil ta over Gazastripen, og gjøre det om til «Midtøstens» riviera). Selv om UNRWAs problemer har vært særlig markante det siste året, kan man ikke glemme at problemene kom samtidig som man så – hver dag – katastrofale umenneskelige konsekvensene av at Gaza har blitt bombet sønder og sammen. UNRWA er livslinjen til det palestinske folket, og bidrar med offentlige tjenester, som helse og utdanning, men også levering og koordinering av livsviktig nødhjelp.

USA har vært en av UNRWAs største givere, og manglende forståelse av UNRWAs uerstattelige rolle setter de over fem millioner menneskene som er avhengig av FN-organisasjonens støtte i Palestina, men også Jordan, Libanon og Syria, i en nesten umulig situasjon.

Verdens helsesamarbeid trues

Trump trekker USA fra Verdens helseorganisasjon (WHO). Dette trår i kraft 26. januar 2026, ifølge Reuters.

— Det at Trump, på sin første dag som USAs president, har trukket seg ut av Verdens helseorganisasjon (WHO) er dypt bekymringsverdig, sa FN-sambandets leder til VG etter kunngjørelsen. Dette er et tegn på at trusselen mot WHO og global helse er større enn kanskje noensinne, uttalte hun.

USAs tilbaketrekning kan få alvorlige konsekvenser for WHO-programmer rettet mot tuberkulose, hiv/aids og globale helsekriser. Eksperter advarer om at mangel på finansiering vil sette forebyggende tiltak og behandling i fare, spesielt i land i det globale sør, hvor WHO spiller en avgjørende rolle. USA sier da «nei, takk» til utarbeidelsen av en pandemiavtale, selv om landet var en viktig støttespiller under Biden-administrasjonen.

— Folkehelseeksperter mener at USAs tilbaketrekning vil gjøre det vanskeligere å bekjempe den neste pandemien, advarer Catharina Bu. Å bryte båndene mellom verdens største økonomi og vår fremste folkehelseorganisasjon er et stort tilbakeslag for helsediplomati, vitenskapelig samarbeid og finansiering, legger hun til.

Amerikansk myndighetspersonell som jobber med WHO vil bli tilbakekalt og omplassert, og myndighetene vil se etter partnere for å overta nødvendige WHO-aktiviteter, ifølge ordren.

«Tommel ned» for andre FN-organer og organisasjoner også

USA har annonsert tilbaketrekning fra flere FN-organer, inkludert Menneskerettighetsrådet, og muligens UNESCO.

På det samme pressemøtet svarte en talsperson for FNs menneskerettighetsråd på nyhetsrapporter om at president Trump planlegger å trekke USA ut av Rådet med 47 medlemmer. USA var medlem av Rådet fra 1. januar 2022 til 31. desember 2024, noe som betyr at det siden 1. januar i år har vært en «observatørstat ... som alle de 193 FN-medlemsstatene som ikke er rådsmedlemmer», forklarte talspersonen. 

— Enhver observatørstat i rådet kan teknisk sett ikke trekke seg fra et mellomstatlig organ som de ikke lenger er en del av, understreket talspersonen

Trump vurderer også å trekke USA fra FNs organisasjon for utdanning, forskning og kultur (UNESCO), som én av de få FN-organisasjonene som anerkjenner Palestina som et eget medlemsland. USA skal utarbeide en gransking i tiden fremover som skal se på hvordan og om organet støtter USAs interesser, og undersøke eventuelle anti-israelske følelser i organisasjonen, ifølge nyhetsrapporter.

Hva betyr dette for FN, verdenssamfunnet og Norge?

FN vil fortsette sitt arbeid for å redusere konsekvensene av finansieringsstoppen, men behovet for internasjonal handling er større enn noen gang. FN advarer om at uten nye finansieringskilder vil denne utviklingen sette FNs arbeid og de mest sårbare menneskene i fare. Samtidig er mer klarhet fra den amerikanske administrasjonen nødvendig, for å kunne kartlegge virkningene, og hvorfor/hvorvidt noen vil bli påvirket av bistandsstanser, eller ei, av «humanitære grunner».

Norge har allerede annonsert at de vil trappe opp støtten til kritiske helsetjenester, også kvinners helse, men spørsmålet er om resten av verden vil følge etter, og om land og andre aktører klarer å tette igjen gapet. Og vil dette være nok?

Selv om mange hadde håpet at den nye administrasjonen ville fortsette å gå i bresjen for multilateralt samarbeid og livsviktig støtte for de som trenger det mest, ser det i dag betydelig mørkere (les: nesten umulig) ut.

Dette er verden vi lever i, i FNs 80 år.

Lær mer

FN-sambandet og UNICEF slår alarm om USAs WHO-exit

FN i 2025 fra A til Å

UNRWA trosser israelsk forbud – nekter å stanse hjelpearbeid

Hva betyr Israels forbud mot UNRWA?