COP17: Verden lovet å redde naturen. Nå kommer eksamen.

Sist oppdatert: 16.10.2026

De neste ukene skal representanter fra nesten 200 land samles i Armenia til FNs naturtoppmøte COP17. Fire år etter at verdens land ble enige om en historisk naturavtale, skal de for første gang gjøre opp status. Spørsmålet er om verden klarer å gå fra løfter til handling før det er for sent.

COP17: Verden lovet å redde naturen. Nå kommer eksamen.

Sist oppdatert: 16.10.2026

De neste ukene skal representanter fra nesten 200 land samles i Armenia til FNs naturtoppmøte COP17. Fire år etter at verdens land ble enige om en historisk naturavtale, skal de for første gang gjøre opp status. Spørsmålet er om verden klarer å gå fra løfter til handling før det er for sent.

Fra 19. til 30. oktober arrangeres FNs naturtoppmøte COP17 i Jerevan, Armenia. Her skal verdens land «opp til eksamen» i hvor godt de har fulgt opp naturavtalen fra 2022. Foto: UNEP/Ahmed Nayim Yussuf
Fra 19. til 30. oktober arrangeres FNs naturtoppmøte COP17 i Jerevan, Armenia. Her skal verdens land «opp til eksamen» i hvor godt de har fulgt opp naturavtalen fra 2022. Foto: UNEP/Ahmed Nayim Yussuf
Fra 19. til 30. oktober arrangeres FNs naturtoppmøte COP17 i Jerevan, Armenia. Her skal verdens land «opp til eksamen» i hvor godt de har fulgt opp naturavtalen fra 2022. Foto: UNEP/Ahmed Nayim Yussuf
Fra 19. til 30. oktober arrangeres FNs naturtoppmøte COP17 i Jerevan, Armenia. Her skal verdens land «opp til eksamen» i hvor godt de har fulgt opp naturavtalen fra 2022. Foto: UNEP/Ahmed Nayim Yussuf

Hva er COP17 – og hvorfor er dette møtet så viktig?

Fra 19. til 30. oktober arrangeres FNs 17. naturtoppmøte (COP17) i Jerevan, hovedstaden i Armenia. Her skal verdens land diskutere hvordan de kan stanse og reversere tapet av naturmangfold.

I 2022 vedtok landene FNs naturavtale, med 23 mål som skal nås innen 2030. Blant de viktigste er å bevare minst 30 prosent av verdens land- og havområder, restaurere ødelagt natur og redusere økonomiske subsidier som skader naturen.

Verden ligger langt etter skjema

COP17 blir den første globale gjennomgangen av hvor langt landene har kommet med naturavtalen. Og foreløpig er ikke utsiktene gode. En ny global statusrapport viser at landenes samlede innsats er langt fra bra nok til å nå målene innen 2030. Dette er den første samlede gjennomgangen av gjennomføringen av naturavtalen.

— De fleste landene har satt seg nasjonale mål, noe som er positivt. Men samlet sett er ikke disse målene ambisiøse nok til å gjennomføre naturavtalen, advarer Elsa Tsioumani, leder for Earth Negotiations Bulletin ved International Institute for Sustainable Development (IISD).

Finansiering blir et av de vanskeligste spørsmålene. Verdens land har lovet å mobilisere minst 200 milliarder dollar årlig til naturmangfold innen 2030, men det er fortsatt et stort gap mellom behovene og pengene som er tilgjengelige. Urfolks rettigheter og deltakelse, samt hvordan næringslivet skal bidra til å finansiere naturvern, står også sentralt.

Norge har også en jobb å gjøre

Norge er blant landene som har sluttet seg til naturavtalen, men også her går utviklingen for sakte, ifølge miljøorganisasjoner. En fersk rapport viser at Norge bare ligger an til å nå tre av naturavtalens 23 mål innen 2030.

— Norge kan ikke være en forkjemper for naturen internasjonalt og samtidig svikte gjennomføringen her hjemme. «Naturavtalen i praksis» er et tydelig varsko om at vi trenger mer enn planer og gode intensjoner. Vi trenger konkrete mål, politisk handling og finansiering som monner, sier Gina Ekholt, generalsekretær i ForUM.

Særlig vern av havområder, restaurering av ødelagt natur og utfasing av naturskadelige subsidier trekkes frem som utfordringer. Regjeringen mener på sin side at Norge er på god vei, og skal delta aktivt i forhandlingene under COP17.

FN-sambandet: Sammen kan vi komme ut av naturkrisa

Naturkrisa handler ikke bare om truede dyr og planter. Den handler også om maten vi spiser, vannet vi drikker og naturen vi alle er avhengige av.

Gjennom prosjektet «Ut av naturkrisa», støttet av Sparebankstiftelsen DNB, har FN-sambandet det siste året utviklet undervisningsopplegg, et eget rollespill, digitale ressurser og aktiviteter som gir barn og unge mer kunnskap om naturkrisa – og hvordan vi sammen kan bidra til å løse den.

Les mer om naturkrisa i Norge, hva som truer naturmangfoldet rundt om i verden, og hvordan vi alle kan bidra til å snu utviklingen.

For selv om utfordringene er store, finnes det løsninger. Men da må verdens land gjøre naturavtalens løfter om til konkret handling.

Lær mer

Om naturtoppmøtet COP17 (på engelsk)

Om naturmangfold og naturkrisen

Om naturkrisen her i Norge

Om FNs naturavtale

Om den ferske rapporten fra norske sivilsamfunnorganisasjoner «Naturavtalen i praksis»

Om den nye globale statusrapporten (på engelsk)

Hva er COP17 – og hvorfor er dette møtet så viktig?

Fra 19. til 30. oktober arrangeres FNs 17. naturtoppmøte (COP17) i Jerevan, hovedstaden i Armenia. Her skal verdens land diskutere hvordan de kan stanse og reversere tapet av naturmangfold.

I 2022 vedtok landene FNs naturavtale, med 23 mål som skal nås innen 2030. Blant de viktigste er å bevare minst 30 prosent av verdens land- og havområder, restaurere ødelagt natur og redusere økonomiske subsidier som skader naturen.

Verden ligger langt etter skjema

COP17 blir den første globale gjennomgangen av hvor langt landene har kommet med naturavtalen. Og foreløpig er ikke utsiktene gode. En ny global statusrapport viser at landenes samlede innsats er langt fra bra nok til å nå målene innen 2030. Dette er den første samlede gjennomgangen av gjennomføringen av naturavtalen.

— De fleste landene har satt seg nasjonale mål, noe som er positivt. Men samlet sett er ikke disse målene ambisiøse nok til å gjennomføre naturavtalen, advarer Elsa Tsioumani, leder for Earth Negotiations Bulletin ved International Institute for Sustainable Development (IISD).

Finansiering blir et av de vanskeligste spørsmålene. Verdens land har lovet å mobilisere minst 200 milliarder dollar årlig til naturmangfold innen 2030, men det er fortsatt et stort gap mellom behovene og pengene som er tilgjengelige. Urfolks rettigheter og deltakelse, samt hvordan næringslivet skal bidra til å finansiere naturvern, står også sentralt.

Norge har også en jobb å gjøre

Norge er blant landene som har sluttet seg til naturavtalen, men også her går utviklingen for sakte, ifølge miljøorganisasjoner. En fersk rapport viser at Norge bare ligger an til å nå tre av naturavtalens 23 mål innen 2030.

— Norge kan ikke være en forkjemper for naturen internasjonalt og samtidig svikte gjennomføringen her hjemme. «Naturavtalen i praksis» er et tydelig varsko om at vi trenger mer enn planer og gode intensjoner. Vi trenger konkrete mål, politisk handling og finansiering som monner, sier Gina Ekholt, generalsekretær i ForUM.

Særlig vern av havområder, restaurering av ødelagt natur og utfasing av naturskadelige subsidier trekkes frem som utfordringer. Regjeringen mener på sin side at Norge er på god vei, og skal delta aktivt i forhandlingene under COP17.

FN-sambandet: Sammen kan vi komme ut av naturkrisa

Naturkrisa handler ikke bare om truede dyr og planter. Den handler også om maten vi spiser, vannet vi drikker og naturen vi alle er avhengige av.

Gjennom prosjektet «Ut av naturkrisa», støttet av Sparebankstiftelsen DNB, har FN-sambandet det siste året utviklet undervisningsopplegg, et eget rollespill, digitale ressurser og aktiviteter som gir barn og unge mer kunnskap om naturkrisa – og hvordan vi sammen kan bidra til å løse den.

Les mer om naturkrisa i Norge, hva som truer naturmangfoldet rundt om i verden, og hvordan vi alle kan bidra til å snu utviklingen.

For selv om utfordringene er store, finnes det løsninger. Men da må verdens land gjøre naturavtalens løfter om til konkret handling.

Lær mer

Om naturtoppmøtet COP17 (på engelsk)

Om naturmangfold og naturkrisen

Om naturkrisen her i Norge

Om FNs naturavtale

Om den ferske rapporten fra norske sivilsamfunnorganisasjoner «Naturavtalen i praksis»

Om den nye globale statusrapporten (på engelsk)