Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 27. mai 2024
På fredag kom dommen til Den internasjonale domstolen (ICJ) som mange hadde ventet på. Den krever at Israel umiddelbart stopper operasjonen i Rafah. I løpet av de siste to ukene har Israel lagt hele bydeler i Rafah i ruiner og tvangsflyttet hundretusener av mennesker. Israel hevder at de må rykke inn i Rafah for å fullføre oppdraget med å bekjempe Hamas. «Verdens domstol» har imidlertid slått fast at Israels krigsmål i Rafah kan tolkes som mulig brudd på palestinernes rettigheter i henhold til Folkemordkonvensjonen.
— Ingen grenser finnes for lidelsene og elendigheten som Israels militæroperasjon i Rafah har påført befolkningen i Gaza, sa FNs nødhjelpskoordinator, Martin Griffiths, i en uttalelse på fredag. Som fryktet har det vært en tragedie hinsides ord. Angrepet på Rafah har drevet mer enn 800 000 mennesker på flukt, som nok en gang frykter for sine liv og ankommer områder uten tilstrekkelig husly, toaletter og rent vann. Operasjonen har kuttet strømmen av nødhjelp inn i det sørlige Gaza og lammet en humanitær operasjon som allerede er strukket til bristepunktet, la han til.
Dommen til ICJ kom etter en anmodning fra Sør-Afrika (fra 10. mai) i en pågående sak der Israel anklages for å ha brutt sine forpliktelser under Folkemordskonvensjonen. Ved opplesningen av de nye midlertidige tiltakene i et åpent rettsmøte i Haag på fredag kunngjorde ICJs president, dommer Nawaf Salam, at Israel må overholde sine forpliktelser og «umiddelbart stanse sin militære offensiv og enhver annen handling i Rafah-området som kan påføre den palestinske gruppen i Gaza livsbetingelser som vil føre til dens fysiske ødeleggelse, helt eller delvis», ifølge UN News.
Her er alt du trenger å vite om ICJs nye kjennelse.
Hva var ICJs kjennelse i Sør-Afrikas sak mot Israel?
Kort fortalt, Israel må, ifølge ICJ, Israel stanse sin offensiv i Rafah. Domstolen var ikke overbevist om at Israel hadde tatt tilstrekkelige grep for å beskytte sivile liv, og stemte – 13 dommere mot to – for at Israel må iverksette effektive tiltak for å gjøre det mulig for en eventuell FN-støttet undersøkelseskommisjon å komme inn i Gaza og undersøke påstandene om folkemord.
Domstolen bekreftet også sin tidligere kjennelse fra 26. januar om at Israel må øke bistanden til palestinerne i Gaza.
— ICJ sier i bunn og grunn: OK, nå er det nok, sa Alonso Gurmendi, som forsker på folkerett ved King's College i London, ifølge Al-Jazeerah. Dette er en ganske betydelig kjennelse ... den [gjenspeiler] etter min mening at tålmodigheten [med Israel] er på hell.
Hva går Sør-Afrikas sak mot Israel ut på?
Sør-Afrika sendte først inn en hasteanmodning om at Israel skulle stanse offensiven mot Rafah 10. mai, men utvidet deretter anmodningen til å gjelde en fullstendig våpenhvile i Gaza.
Vil dette føre til at Israels angrep på Rafah stopper?
Bare minutter etter at kjennelsen kom, kom det rapporter om israelske luftangrep i Rafah. Siden dette har det gått fra vondt til verre.
Irlands Tánaiste Micheál Martin har beskrevet de israelske angrepene på en flyktningleir i Rafah sødnag kveld som «barbariske», ifølge den irske nyhetskanalen RTE. Martin talte under en felles pressekonferanse i Brussel med norske og spanske kolleger, i forkant av morgendagens anerkjennelse av staten Palestina fra de tre regjeringene.
Så hva skjer med kjennelsen? Domstolen har få effektive midler til å håndheve sin kjennelse, og den gikk ikke langt i å beordre våpenhvile i Gaza. Noen av dommerne i domstolen argumenterte for at Israel fortsatt kunne gjennomføre noen militære operasjoner i Rafah i henhold til deres avgjørelse. Dette melder New York Times. Og analytikere tror at Israel vil fortsette å bryte ICJs kjennelse. Så langt har Israel nektet å ta grep og etterkomme ICJs tidligere midlertidige tiltak fra den 26. januar, da ICJ oppfordret Israel til å øke bistanden for å beskytte palestinernes rettigheter i henhold til Folkemordkonvensjonen.
Selv om det ikke veldig sannsynlig at Israel vil etterkomme domstolens ordre, vil det øke presset på landet og også presset på vestlige stater som forsyner Israel med våpen.
Hva annet sa ICJ?
Domstolen beordret også Israel til å åpne Rafah-overgangen for uhindret levering av bistand. Denne grenseovergangen har vært stengt siden 7. mai.
— Ordren er [juridisk] bindende for Israel. Tidligere [ICJ]-ordrer [om å øke bistanden] har allerede gjort stater oppmerksomme på at det er en overhengende fare for folkemord, og derfor er deres plikt – i henhold til Folkemordskonvensjonen - til å forhindre dette allerede utløst, sa Heidi Matthews, jurist ved York University i Toronto. Det er klart at noen vil bli skuffet over at det ikke ble beordret full våpenhvile. Dette er fortsatt et stort skritt, men det er ikke en fullstendig våpenhvile, la hun til.
I tillegg påla ICJ Israel å sende inn en rapport innen én måned om hvilke skritt som er tatt for å gjennomføre disse midlertidige tiltakene.
Fredag minnet ICJs dommer Salam om at i de to tidligere ordrene om midlertidige tiltak «uttrykte domstolen sin alvorlige bekymring over skjebnen til gislene som ble bortført under angrepet i Israel 7. oktober 2023 og har vært holdt siden av Hamas og andre væpnede grupper, og ba om deres umiddelbare og betingelsesløse løslatelse.»
— Retten finner det dypt urovekkende at mange av disse gislene forblir i fangenskap og gjentar sin oppfordring om deres umiddelbare og betingelsesløse løslatelse, la han til.
Vil ICJ kunne håndheve fredagens kjennelse?
ICJ har ingen håndhevingsmyndighet i FN-systemet. Håndhevelse er avhengig av at domstolens medlemmer overholder sine folkerettslige forpliktelser, og av FNs sikkerhetsråd.
Hva sier Norge?
Denne helgen har utenriksminister Espen Barth Eide ledet to ministermøter om Palestina i Brussel i dag om å styrke palestinske institusjoner og fremme tostatsløsningen. Han mener at det er imperativt at Israel nå hører på ICJ.
— Jeg forventer at Israel gjennomfører de tiltakene som er beordret, sier utenriksminister Espen Barth Eide i en uttalelse sendt til NTB. Orderen om å stanse angrepene i Rafah er bindende som betyr at fortsatt krigføring i Rafah bryter med den høyeste domstolen i verden, la han til.
Hva skjer nå?
ICJs kjennelser er juridisk bindende, og saken går nå videre til Sikkerhetsrådet, der domstolens kjennelse vil bli diskutert, og land kan beslutte å iverksette felles tiltak for å håndheve domstolens kjennelser. Sikkerhetsrådets resolusjoner under kapittel VII av FN-pakten er også juridisk bindende .
— FN-sjefen tok de nye midlertidige tiltakene til etterretning, sa FNs talsperson Stéphane Dujarric til journalister i FNs hovedkvarter fredag, ifølge UN News.
Han minnet om at ICJs avgjørelser «er bindende» i henhold til FN-pakten og domstolens vedtekter, og sa at FN-sjefen «stoler på at partene vil rette seg etter domstolens ordre».
— I samsvar med domstolens vedtekter vil generalsekretæren også umiddelbart oversende varselet om de midlertidige tiltakene som domstolen har beordret til Sikkerhetsrådet, sa han.
USA har imidlertid vetorett, noe landet historisk sett har brukt for å skjerme Israel fra konsekvensene av brudd på folkeretten. Den 18. april la USA ned veto mot et resolusjonsforslag som ville ha gjort Palestina til FNs 194. medlem.
Så nå får vi se om verdens mektigste politiske forum faktisk tar grep, for, som utenriksministeren sa: — Det er opp til Sikkerhetsrådet å håndheve om det er åpenbar overtredelse av internasjonal lov.