Dette bør du vite om våpenhvilen mellom Israel og Hamas

Den 7. oktober 2023 stormet Hamas-krigere fra Gazastripen inn i Israel og drepte over 1 100 personer. De tok også flere hundre gisler. Man anslår at rundt 100 kvinner, menn og barn fortsatt sitter fast i Gaza, men man vet ikke med sikkerhet hvor mange er i live. Israels militære reaksjon har ført til minst 46 800 drepte palestinere, over 100 000 har blitt skadet, og store deler av Gazastripen har blitt bombet. De fleste av Gazas 2,3 millioner innbyggere har blitt tvunget på flukt, og mangler mat, drivstoff, medisiner og husly. På grunn av angrep og manglende velvilje fra Israels side har FN og andre organisasjoner slitt med å få nødhjelp frem til de som trenger det mest.

Etter 15 veldig lange måneder med denne nye konflikten pustet mange lettet ut sent på onsdag 15. januar, og befolkningen i Gaza tok til gatene for å feire. Dette skjedde da Qatars statsminister kunngjorde en våpenhvileavtale mellom Israel og Hamas i en pressekonferanse. Qatar, Egypt og USA var landene som fremforhandlet denne avtalen mellom partene.

— Denne våpenhvilen er svært gledelig, selv om den er på overtid, sa FN-sambandets leder Catharina Bu da avtalen ble kunngjort. Vi håper alle parter respekterer avtalen og jobber sammen for en fredelig og verdig fremtid for både israelere og palestinere, la hun til.

Denne avtalen innebærer at begge parter skal slippe fri en rekke gisler og fanger i ukene fremover, men utover det hva er planen, hvordan har FN reagert, og hva er utsiktene for varig fred? FN-sambandet forklarer.

1. Hvorfor var det usikkert at avtalen ville komme på plass?

Dette var kamp for å komme over streken helt til siste slutt. Men nå er avtalen endelig i havn. Etter mye frem og tilbake i dagene og timene før våpenhvilen skulle starte, trådte den i effekt på søndag 19. januar. På den første dagen ble tre kvinnelige israelske gisler frigitt fra Gaza og 90 palestinere ble løslatt fra israelske fengsler i gjengjeld.

Avtalen kom etter flere uker med «hektiske» forhandlinger og mer enn ett tilfelle der avtalen så ut til å være på trappene – for så å falle fra hverandre igjen.

På lørdag 18. januar, i 11. time, godkjente den israelske regjeringen endelig avtalen. Statsrådet med 33 medlemmer skal ha diskutert i mer enn syv timer før de ga grønt lys, ifølge en uttalelse fra statsminister Benjamin Netanyahus kontor. Til slutt ble det 24 stemmer for avtalen og åtte mot, sa en israelsk tjenesteperson, mens kommunikasjonsminister Shlomo Karhi avsto fra å stemme. Dette melder CNN.

— Ingen har en dag å miste, hverken med frigivelse av gisler, humanitære leveranser eller våpenstillstand, sa utenriksminister Espen Barth Eide i en uttalelse på lørdag 18. januar. Det er derfor bra og gledelig at den israelske regjeringen har godkjent avtalen om våpenhvile og utveksling av gisler og fanger. Det var et nødvendig skritt for å komme videre med gjennomføring av avtalen, sa Eide.

Men, de som trodde at dette var det var det tok feil. I to anspente timer på søndag morgen så det ut til at våpenhvilen kunne komme til å vakle helt fra begynnelsen. Hamas klarte ikke å oppgi navnene på de tre gislene de planla å løslate, noe som fikk Israel til å utsette våpenhvilen – som skulle etter planen begynne kl. 08.30 lokal tid (07.30 norsk tid) søndag 19. januar. Hamas sa at forsinkelsen i overleveringen av navnene var på grunn av «tekniske årsaker i felten». I mellomtiden fortsatte Israel luftangrep mot Gaza. Etter at Hamas offentliggjorde navnene, trådte våpenhvilen i kraft kl. 11.15 lokal tid (10.15 norsk tid). Dette melder BBC News.

Dette er ikke den første våpenhvileavtalen mellom Israel og Hamas. Den første kom på plass den 21. november 2023, etter mer en seks uker med kamper da Israel og Hamas enige om en fire dager lang våpenhvile. Selv om våpenhvilen ble forlenget til syv dager, gjorde Netanyahu gjorde det klart at Israel ikke avsluttet krigen mot Gaza, og at stansen i kamphandlingene bare var midlertidig, ifølge Al Jazeerah. Israel gjenopptok krigen mot Gaza 1. desember 2023.

2. Hva går avtalen ut på?

Avtalen er nokså lik avtalen USAs president Biden la på bordet i mai. Den har tre faser og innebærer våpenhvile, frigivelse av israelske gisler i bytte mot palestinske fanger og gradvis tilbaketrekning av det israelske militæret fra Gaza.

I den første fasen – som skal vare i seks uker eller 42 dager – vil 33 gisler – deriblant kvinner, barn og eldre – bli utvekslet mot palestinske fanger som holdes i israelske fengsler.

Israelske styrker vil også trekke seg østover, bort fra tett befolkede områder i Gaza, fordrevne palestinere vil «få lov» til å begynne å vende tilbake til hjemmene sine, og hundrevis av lastebiler med nødhjelp (opp mot 600) vil bli sluppet inn i området hver dag. Dette vil være «en enorm økning» fra de 40 til 50 lastebilene som har nådd Gaza de siste månedene, på det samme nivået nødhjelp som nådde Gaza før denne nye krigen brøt ut i oktober 2023, ifølge UN News.

Forhandlingene om den andre fasen – som skal føre til at de gjenværende gislene løslates, at de israelske troppene trekker seg helt tilbake, og at det igjen blir «varig ro» – skal etter planen starte på den 16. dagen, og partene vil da komme tilbake til forhandlingsbordet.

Den tredje og siste fasen innebærer at de gjenværende gislene skal slippe fri, og at Gaza skal gjenoppbygges – noe som kan ta flere år.

Men, mange ubesvarte spørsmål gjenstår.

3. Hva sier FN?

Da avtalen ble kunngjort, hyllet FN-sjefen og andre FN-topper fremskrittet, men også landene som fremforhandlet våpenhvilen. FN-sjefen og resten av FN-systemet har, siden oktober 2023, jobbet dag og natt for å finne en varig løsning og sikret nødhjelp til flere millioner mennesker. De har etterlyst en umiddelbar våpenhvile og en umiddelbar og betingelsesløs løslatelse av alle gislene siden denne nye konflikten brøt ut. Dette melder UN News.

Samtidig har FN vært i søkelyset og særlig Sikkerhetsrådet har fått mye kritikk, for manglende handling. Selv om Rådet vedtok en resolusjon som krevde en «umiddelbar og fullstendig» våpenhvile i juni, basert på president Bidens våpenhvileforslag, tok det da over seks måneder før avtalen kom i effekt. I november la USA ned veto mot en resolusjon som krevde frigjøring av alle gisler, men formuleringen antydet at gislene kun ville slippes fri etter at en våpenhvile ble iverksatt. Denne «handlingslammelsen» har svekket oppfatningen av Rådets evne til å være en effektiv mekler eller bidra til å avslutte konflikter.

Nå vil FN prioritere to ting: Å støtte gjennomføringen av avtalen, og å trappe opp nødhjelp for å lindre de enorme lidelsene som denne konflikten har forårsaket.

— FN står klar til å støtte gjennomføringen av denne avtalen og øke leveringen av vedvarende nødhjelp til de utallige palestinerne som fortsetter å lide, sa Guterres i en uttalelse. Det er avgjørende at denne våpenhvilen fjerner de betydelige sikkerhetsmessige og politiske hindringene for å levere nødhjelp i Gaza, slik at vi kan støtte en kraftig økning i den livreddende humanitære hjelpen. Den humanitære situasjonen er på et katastrofalt nivå, understreket han. FN partnere står nå beredt til å utnytte denne muligheten til storstilt nødhjelp, ettersom hvert sekund teller.

På fredag 17. januar sa FNs talsperson Farhan Haq at 80 000 tonn matvareassistanse – nok til å brødfø én million mennesker i tre måneder – sto klar til å komme inn i Gaza så snart som mulig.

På søndag 19. januar kunngjorde FNs nødhjelpskoordinator Tom Fletcher at livsviktig nødhjelp har endelig begynt å komme inn i Gaza etter våpenhvilen, i en egen uttalelse.

— Da våpenhvilen trådte i kraft i dag, kom nødhjelp inn i Gaza som en del av en forberedt opptrapping for å øke vår støtte til de overlevende, sa Fletcher. Mer enn 630 lastebiler med humanitær hjelp kom inn i Gaza i dag, og minst 300 av dem kjørte nordover, la han til.

FNs nødhjelpssjef anerkjente også utfordringene FN står overfor når det gjelder å levere nødhjelpen som kommer inn, og understreket viktigheten av sikkerhet for sivile og hjelpearbeidere. Siden denne nye konflikten brøt ut har 269 FN-ansatte mistet livet, det høyeste antallet noensinne.

PÅ søndag krysset også flere konvoier fra Verdens matvareprogram (WFP) inn i Gaza fra nord og sør, da den lenge etterlengtede våpenhvilen trådte i kraft. FN-organisasjonen har som mål å levere minst 150 lastebiler lastet med mat til Gaza hver dag, og å tilby transporttjenester til partnere, som en del av den humanitære nødhjelpsoperasjonen nødvendig for å sikre livreddende matforsyninger og annen hjelp og unngå hungersnød. Dette melder WFP i en pressemelding.

Verdens helseorganisasjon (WHO) ønsket velkommen løslatelsen av traumatiserte gisler som ble tatt fra Israel, etter 470 dager i brutalt fangenskap i Gaza.

— Mens de løslatte gislene og familiene deres nå kan begynne den lange og smertefulle veien mot bedring, vil prøvelsene fortsette for de mange titalls andre som fortsatt befinner seg i Gaza, sa WHO i en uttalelse.

WHO gjentok at alle gislene må løslates raskt og med verdighet, og at alle parter må vise tilbakeholdenhet nå som den delikate og etterlengtede våpenhvilen er kommet på plass.

4. Hva skjer med UNRWA nå?

Mandag 28. oktober stemte Knesset, det israelske parlamentet, for et forbud mot virksomheten til FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA) i Israel og okkuperte Øst-Jerusalem, og vedtaket inkluderer også et forbud mot kontakt mellom UNRWA-ansatte og israelske myndigheter.

De to lovforslagene ble vedtatt med en margin på 92-10, og vil fortsatt, etter planen, tre i kraft 28. januar.

Nesten alle de over to millioner innbyggerne i Gaza er avhengige av bistand fra UNRWA i dag, og UNRWA er den største FN-organisasjonen på bakken. Dette vil ikke endre, selv med en våpenhvile avtale på plass, og det er trolig at et allerede «raknende» nødhjelpssystem vil kollapse.

UNRWAs leder, Philippe Lazzarini, har lovet, selv med fristen rett rundt hjørnet at UNRWA står beredt til å støtte den internasjonale responsen ved å trappe opp nødhjelpen, ifølge UN News.

— Å avvikle UNRWA nå, utenfor en politisk prosess, vil undergrave våpenhvileavtalen og sabotere gjenoppbyggingen av Gaza og den politiske overgangen, advarte han.

Lazzarini understreket at UNRWAs unike mandat og kapasitet til å levere viktige tjenester – som utdanning og primærhelsetjenester – ikke kan erstattes uten en fungerende stat.

Men, hva gjør UNRWA etter 28. januar?

— Kontaktforbudet vil i praksis sette en stopper for sikker bevegelse i Gaza, sa UNRWAs leder Philippe Lazzarini da han besøkte Oslo i midten av januar i år. Det vil også føre til at internasjonalt ansatte nektes visum for å reise inn i og arbeide i de okkuperte palestinske områdene. Disse medarbeiderne vil bli tvunget til å trekke seg ut under protest. Vi kommer imidlertid til å bli og levere, understreket han. UNRWAs lokalt ansatte vil bli værende og fortsette å yte nødhjelp og, der det er mulig, utdanning og primærhelsetjenester, la Lazzarini til.

Han understreket også at å fortsette arbeidet på Gazastripen vil imidlertid innebære en betydelig personlig risiko for UNRWAs palestinske kolleger. Utover å be Sikkerhetsrådet om å komme på banen for å avverge nedleggelsen av FN-organisasjon, ber Lazzarini om umiddelbar økonomisk støtte. Han advarer om at UNRWAs evne til å fortsette sitt livreddende arbeid være i alvorlig fare uten flere midler.

Norge har vært et av UNRWAs største støttespillere, etter et vanskelig år. I november kunngjorde utenriksministeren at FN-organisasjonen vil få 34 millioner kroner i økt kjernestøtte.

— De nye israelske lovene og for lite finansiering av UNRWAs arbeid vil gjøre situasjonen i Midtøsten enda farligere, understreket utenriksministeren. Ingen er i posisjon til å overta UNRWAs oppgaver i Gaza, hvor situasjonen for de 2,2 millioner innbyggerne allerede er katastrofal. Bare på Vestbredden kan en halv million mennesker miste nødvendige helsetjenester, mens over en million barn i Palestina vil miste all undervisning. Dette er bakgrunnen for at regjeringen vil øke støtten til UNRWA. Norge har også tatt initiativ til en resolusjon i FNs generalforsamling hvor vi ber Den internasjonale domstolen (ICJ) om å fastslå hvilke forpliktelser Israel har til å legge til rette for at organisasjoner, inkludert FN, og land, kan gi humanitær bistand og annen hjelp til den palestinske befolkningen, la utenriksministeren til.

5. Betyr dette endelig fred for palestinere og israelere?

Dessverre betyr ikke våpenhvilen at det nødvendigvis er slutt på krigen. Den ferske avtalen er skjør. Allerede på lørdag 18. januar uttalte Israels statsminister at våpenhvilen var «midlertidig», og at Israel fremdeles har midler til å gå tilbake til krig i Gaza, ifølge BBC News.

Selv om det er en selvfølge at alle forhandlinger for å få slutt på konflikter er avhengige av forsiktig tillitsbygging, er denne avtalen kanskje mer utsatt enn de fleste lignende avtaler.

Ifølge The Guardian er Hamas bekymret for at Israel vil forsøke å få de mest sårbare gislene, kvinner, barn, syke og eldre, tilbake, for så å begynne å kjempe igjen, kanskje før avtalens andre fase. Dette er ikke overraskende med tanke på de offentlige uttalelsene fra høytstående israelske representanter (senest fra utenriksminister Gideon Sa'ar). Det er jo ikke et godt tegn at Netanyahu skal ha sagt at krigen vil fortsette. I dagene etter avtalen ble inngått ble over 100 drept i Gaza etter israelske bombeangrep.

Israel ser ikke ut til å være mer overbevist om Hamas' vilje til å holde seg til avtalen, og hevder allerede at Hamas har brutt sine forpliktelser flere ganger siden avtalen ble undertegnet i forrige uke, også på selve dagen da avtalen trådte i kraft.

Selv om mange eksperter mener at det er usannsynlig at avtalen noensinne vil komme til fase to og mot varig fred, samlet regjeringen representanter fra 85 land og organisasjoner onsdag 15. januar (samme dag som avtalen ble kunngjort), i et møte under Den globale alliansen for implementeringen av tostatsløsningen. Et hovedfokus for møtet i Oslo var å styrke de palestinske institusjonene som har blitt bygget opp gjennom de siste tiårene.

— En våpenhvile er dog ingen løsning på konflikten, understreket Eide. Samtidig som vi må gjøre alt vi kan for å få slutt på krigen, må vi fortsette det viktige arbeidet med hva som skal skje når krigen tar slutt. Gaza er en del av Palestina og må styres og gjenoppbygges av palestinere. Vi må sammen fortsette å holde trykket oppe for å skape varig fred gjennom en tostatsløsning, sa utenriksministeren, ifølge regjeringen.

Selv om en tostatsløsning er målet for de fleste (eller kanskje bare noen), har den palestinske feiringen av avtalen vært kortvarig. Nå vender de hjem tilbake til hjemmene sine, møtt av enorme ødeleggelser. De fleste hjem ligger i grus.

Allerede frykter folk i Gaza at våpenhvilen igjen kan ryke, og det kan man jo skjønne. Å lære seg å leve med traumer og sorg – som nå føles på både palestinsk og israelsk side – er et langdistanseløp. I mellomtiden, er det viktig å beholde håpet. Denne avtalen er et stort skritt i den riktige retningen.

Lær mer

Om Israel-Palestina-konflikten

Om FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

Om FNs sikkerhetsråd