Av Emine Kakis Brenno
Publisert: 22. november 2024
Til tross for at resolusjonen sikret 14 stemmer for, mislyktes den å bli vedtatt på grunn av veto fra et permanent medlem, nemlig USA. Den amerikanske representanten, ambassadør Robert Wood, begrunnet beslutningen med at resolusjonen ikke knyttet våpenhvilen til frigjøringen av gislene som holdes i Gaza. Resolusjonen krever frigjøring av alle gisler, men formuleringen antyder at deres frigjøring først ville skje etter at en våpenhvile ble iverksatt. Dette melder UN News.
Enorme konsekvenser
USAs veto har store humanitære konsekvenser for befolkningen i Gaza, mer enn 40 000 mennesker har blitt drept i Gaza i løpet av krigen, ifølge lokale helsemyndigheter. FN advarte den 8. november om en høy risiko for en katastrofal sultkrise i Nord-Gaza, med mindre det raskt blir gitt humanitær hjelp. Uten umiddelbar støtte kan situasjonen forverres dramatisk, ettersom matforsyningene er alvorlig begrenset, og befolkningen får ikke tak i nødvendige ressurser.
Resolusjonen krevde en umiddelbar og ubetinget våpenhvile, tilbaketrekning av israelske tropper på Gaza, økt og uhindret levering av humanitær hjelp, og at alle parter skulle legge til rette for at den palestinske hjelpeorganisasjonen UNRWA kunne utføre sitt arbeid i området.
«En trist dag for Sikkerhetsrådet, for FN og for det internasjonale samfunnet»
Resolusjonen ble fremmet av 10 ikke-permanente medlemmer av Sikkerhetsrådet: Algerie, Ecuador, Guyana, Japan, Malta, Mosambik, Sør-Korea, Sierra Leone, Slovenia og Sveits. Utkastet til resolusjonen har tatt ukesvis å forhandle, og USAs vetobruk ble ikke tatt godt imot. Denne gruppen foreslo resolusjonsutkastet, som også «avviste ethvert forsøk på å sulte ut palestinerne».
— Dette er en trist dag for Sikkerhetsrådet, for FN og for det internasjonale samfunnet, sa Algeries FN-ambassadør, Amar Bendjama, ifølge New York Times.
Fortsatt verdens viktigste forum?
Sikkerhetsrådets resolusjoner er betraktet som internasjonal lov, men Rådet har ingen midler til å håndheve vedtakene. De kan innføre diverse straffetiltak, som sanksjoner. Sikkerhetsrådets faste medlemmer har vært dypt splittet i håndteringen av både konflikten i Ukraina og krigen i Gaza.
Dette har svekket Rådets evne til å fungere som en effektiv mekler eller bidra til å avslutte disse konfliktene.
Israels FN-ambassadør, Danny Danon, sa at resolusjonen «ikke var en vei til fred, men et veikart til mer terror, mer lidelse og mer blodsutgytelse».
— Mange av dere forsøkte å få gjennom denne urettferdigheten. Vi takker USA for at de brukte vetoretten sin,» la han til, ifølge BBC News.
USAs sterke støtte til Israel har samtidig utløst betydelig kritikk og frustrasjon blant mange av FNs medlemsland, og den amerikanske vetobruken har utløst sterke reaksjoner fra de andre landene i Sikkerhetsrådet. Frankrike uttrykte bekymring for at internasjonal humanitærrett ble ignorert, og understreket at den eneste riktige responsen burde ha vært en umiddelbar og varig våpenhvile. Storbritannia påpekte at deres mål er å få slutt på krigen, stoppe lidelsene i Gaza og sikre en øyeblikkelig frigivelse av alle gisler, mens Kinas ambassadør mener utfallet av USAs veto vil føre til spørsmål bak hvordan verden verdsetter palestinske liv.
Lær mer
Ett år siden angrepet mot Israel og starten på krigen i Gaza: Hva er utsiktene?
Hva betyr Israels forbud mot UNRWA?
Gaza: Sikkerhetsrådet vedtar resolusjon som krever en «umiddelbar og fullstendig» våpenhvile