Ett år siden angrepet mot Israel og starten på krigen i Gaza: Hva er utsiktene?

Det er nå 12 måneder siden Hamas sitt blodbad i Israel og den påfølgende krigen i Gaza begynte – en katastrofe vi ikke slipper unna, selv i trygge lille Norge. Dette forferdelige jubileet kommer samtidig som traumer vedvarer og israelske bomber «regner ned» over Gaza og Libanon. For noen dager siden ble Israel angrepet av ballistiske raketter fra Iran.

Den 7. oktober 2023 utførte Hamas en massiv og overraskende angrepsoperasjon mot Israel. Hamas-krigere krysset grensen fra Gaza inn i Israel ved hjelp av raketter, droner og en rekke bakkeinfiltrasjoner. De angrep flere israelske bosetninger og byer, tok over 200 sivile og militære som gisler, og forårsaket stor skade. Dette var en av de mest alvorlige angrepene Israel hadde opplevd på flere tiår, og det kom overraskende på israelske sikkerhetsstyrker.

Som svar på angrepet lanserte Israel en omfattende militæroffensiv mot Gaza. Den israelske hæren (IDF) utførte store luftangrep på Hamas’ militære infrastruktur og ledere, og erklærte en total blokade av Gaza, inkludert stans av mat, vann og elektrisitet. Israelske bakkestyrker mobiliserte også for en mulig invasjon av Gaza, noe som førte til en eskalering av konflikten.

Samtidig ser man «spiren» til ytterligere humanitære kriser, ikke bare i Gaza, men også i andre land som er involvert i konflikten, som Libanon og Syria.

— Denne konflikten har ført til enorme tap på begge sider, understreker Catharina Bu, generalsekretær i FN-sambandet. Vi står ovenfor en humanitær krise nesten uten sidestykke i Gaza, og ser en spredning av fiendtligheter og angrep i flere deler av Midtøsten. Nå, etter ett år, må vi si «nok er nok» og komme frem til en varig våpenhvile, legger hun til.

Men, hva er veien videre? Hvor trykker skoen og hvor høye er hindrene for fred? FN-sambandet forklarer.

Enorme tap – på begge sider

Den pågående konflikten har resultert i store tap på begge sider.

Angrepet har ført til over 1 400 drepte israelere, mange av dem sivile, ifølge israelske myndigheter. Samtidig har rundt 250 personer blitt tatt som gisler av Hamas. I løpet av året har noen blitt frigitt, men mange gisler er fortsatt i Gaza, og det rapporteres at de utsettes for umenneskelig behandling, inkludert seksuell vold, og at de er utsatt for fiendtligheter og nektes tilgang til humanitær hjelp eller besøk fra Den internasjonale Røde Kors-komiteen.

Hele israelske lokalsamfunn har blitt fordrevet og lever under konstant trussel om vilkårlig rakettbeskytning.

I Gaza, der palestinerne allerede har vært hardt rammet av en 17 år gammel luft-, sjø- og landblokade og gjentatte runder av fiendtligheter og angrep, har israelske militæroperasjoner resultert i en katastrofe, spesielt for sivile.

Ifølge helsedepartementet i Gaza har mer enn 41 788 palestinere blitt drept, og mer enn 96 794 har blitt skadet. Hver dag siden 7. oktober 2023 har i gjennomsnitt 113 mennesker dødd i Gaza. Konflikten har også resultert i en humanitær krise, der over 1,9 millioner mennesker er blitt fordrevet fra sine hjem. Mange familier har blitt tvunget til å flykte flere ganger.

Tusenvis av palestinere er vilkårlig fengslet, angivelig utsatt for tortur og annen umenneskelig behandling, og uten informasjon om hvor de befinner seg.

FN og andre hjelpeorganisasjoner sliter med å levere livsviktige forsyninger på grunn av de pågående kampene, og situasjonen i Gaza forverres stadig uten noen umiddelbar løsning i sikte​. Sivilbefolkningen lider ekstreme nød, med begrenset eller ingen tilgang til helsetjenester, mat, elektrisitet eller humanitær hjelp. Barn har gått glipp av et helt år med skolegang. Skoler som huser fordrevne familier, har gjentatte ganger blitt beskutt, helsepersonell og sykehus har blitt systematisk angrepet, og hjelpekonvoier har kontinuerlig blitt blokkert og til og med beskutt.

På Vestbredden har israelske styrkers bruk av dødelig makt, sammen med voldsbruk fra bosettere og rivning av boliger, ført til en kraftig økning i antall drepte, omfattende ødeleggelser og tvangsflytting.

Samtidig ser man eskaleringen av konflikten til andre steder i Midtøsten, særlig i Libanon, der Israel gjennomfører en «begrenset, lokalisert og målrettet» bakkeoperasjon, på bekostning av landets sivile.

— Det er på tide at gislene løslates. Det er på tide å bringe våpnene til taushet. Det er på tide å stanse lidelsene som har oppslukt regionen, sa FN-sjefen António Guterres, og oppfordret til fred, gjenopprettelse av folkeretten og rettferdighet for alle ofre og overlevende i sin uttalelse for å markere ett år siden angrepet og den påfølgende krigen. Dette melder UN News.

Hva mener FN?

FN har stått overfor betydelige utfordringer når det gjelder å løse denne konflikten.

På det diplomatiske planet har FNs generalsekretær António Guterres oppfordret til våpenhvile og dialog mellom partene, men med Israel og Hamas låst i harde kamper, har dette foreløpig ikke ført til noen konkrete løsninger.

I likhet med Sikkerhetsrådets utfordringer i Ukraina-konflikten, er FNs arbeid også her hemmet av interne uenigheter mellom medlemslandene. Flere forslag til resolusjoner har blitt blokkert på grunn av de forskjellige landenes interesser i konflikten.

FN og dens organisasjoner, inkludert UNRWA (FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger), men også organisasjoner som FNs barnefond (UNICEF), Verdens matvareprogram (WFP) og Verdens helseorganisasjon (WHO) – for å nevne noen – har vært livsviktige i å levere nødhjelp til Gaza. De har bidratt med forsyninger og støtte til de mange internt fordrevne palestinerne, til tross for at tilgangen til området har vært svært begrenset på grunn av den pågående blokaden.

FN i skuddlinjen: Krigen har «flyttet linjer»

Samtidig har FN selv og de som jobber for FN vært i skuddlinjen.

Over 225 FN-ansatte, de aller fleste fra FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), har blitt drept i Gaza – flere enn i noen annen enkeltkrise, noe som gjør Gaza til det farligste stedet for hjelpearbeidere.

— Krigen i Gaza har ført til en åpenbar forakt for FNs oppdrag, inkludert skandaløse angrep på ansatte, fasiliteter og driften av FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger, sa sjefen for UNRWA, Philippe Lazzarini. Disse angrepene må opphøre, og verden må handle for å holde gjerningsmennene ansvarlige.

Ifølge Lazzarini har nesten 190 UNRWA-lokaler blitt skadet eller ødelagt. UNRWA-drevne skoler har blitt revet, og minst 520 fordrevne mennesker har blitt drept mens de har søkt ly i UNRWA-skoler og andre bygninger. Siden 7. oktober har israelske sikkerhetsstyrker samlet sammen UNRWA-ansatte på Gaza-stripen, som har påstått at de har blitt torturert og mishandlet mens de har vært fengslet på stripen og i Israel.

UNRWA-ansatte blir jevnlig trakassert og ydmyket ved israelske kontrollposter på Vestbredden, inkludert Øst-Jerusalem. UNRWAs installasjoner brukes av Israels sikkerhetsstyrker, Hamas og andre palestinske væpnede grupper til militære formål.

UNRWA er ikke den eneste FN-organisasjonen som står i fare. I april ble WFPs og UNICEFs kjøretøy beskutt, tilsynelatende utilsiktet, men til tross for koordinering med israelske myndigheter.

Til tross for den enorme risikoen – inkludert vold, plyndring av forsyninger og tilgangsutfordringer – fortsetter humanitære organisasjoner å levere hjelp når og der de kan. Mer enn 560 000 barn ble vaksinert mot polio i løpet av den første fasen av en nødvaksinasjonskampanje – et eksempel på hva som kan oppnås når hjelpearbeidere kan nå frem til mennesker i nød. Men slike eksempler er få.

Er tiden inne for «reelle» fredsforhandlinger?

Ifølge eksperter virker en forhandlet løsning på konflikten fortsatt fjern 12 måneder senere.

Den pågående volden har ytterligere forsterket mistilliten mellom partene, noe som gjør forhandlinger svært vanskelige. Verken Hamas eller den israelske regjeringen har vist vilje til å gå inn i reelle fredssamtaler. Hamas står fast ved sitt mål om å frigjøre Palestina, mens Israel fastholder at de ikke vil stanse militæroperasjonene før Hamas er nedkjempet.

Selv om noen land, som Egypt og Qatar, forsøker å megle, har disse forsøkene ikke ført til en stabil våpenhvile.

Samtidig gjør den pågående humanitære krisen i Gaza det enda vanskeligere å rette søkelys på politiske løsninger når befolkningen sliter med å overleve. Uenighetene blant stormaktene i FNs sikkerhetsråd, spesielt om hvordan konflikten skal håndteres, har gjort det svært vanskelig å skape fremgang i fredsprosessen.

— Nå må medlemslandene bruke sin innflytelse til å sikre respekt for internasjonal humanitær rett og menneskerettighetene, og at Den internasjonale domstolens avgjørelser etterleves, understreker den fungerende lederen av FNs kontor for humanitær koordinering (OCHA), Joyce Msuya. De må også arbeide for å få slutt på straffefriheten. En umiddelbar våpenhvile og varig fred burde vært innført for lenge siden, understreker hun i en uttalelse.

FN og andre nøytrale aktører vil kunne spille en viktig rolle i fredsprosessen, slik de har gjort i andre konflikter, ved å tilby humanitær hjelp, overvåke våpenhvile og sikre implementering av en fremtidig fredsavtale.

Men, i dag ser veien til fred ut til å være lang og usikker, med store lidelser fortsatt i vente for sivilbefolkningen i Gaza og Israel.

Og de fleste er enige: Fred er langt unna på grunn av manglende forhandlingsvilje og vedvarende politiske og juridiske hindringer. Men, der de fleste er enige, er om at internasjonalt press, inkludert fra Norge, kan bidra til å skape forutsetninger for fremtidige forhandlinger.

FN holder fortsatt fast ved at en forhandlet tostatsløsning er den eneste holdbare veien til fred. Dette innebærer at Israel og Palestina skal eksistere som to suverene stater side om side, innenfor sikre og internasjonalt anerkjente grenser. Generalsekretær António Guterres har ved flere anledninger understreket behovet for fornyet innsats for denne løsningen, og Norge fortsetter arbeidet med å tromme opp støtte til denne tilnærmingen.

Et lite lysglimt av håp?

Til tross for de store utfordringene, kan man finne noen (bittesmå) lyspunkter i veien mot fred i konflikten mellom Israel og Palestina.

Selv om man kanskje ikke har sett permanente gjennombrudd enda – med varige løsninger – har internasjonale diplomatiske initiativer, inkludert Sikkerhetsrådsresolusjoner, bidratt til midlertidige våpenhviler og «humanitære pauser» som har gitt sårt tiltrengt hjelp til sivile.

FN fortsetter å arbeide for en fredelig løsning, spesielt gjennom diplomatiske kanaler som oppfordrer til forhandlinger basert på en tostatsløsning. Det at både FN-domstolen (Den internasjonale domstolen, ICJ) og Den internasjonale straffedomstolen, ICC) har kommet på banen for å få slutt på den varige, ulovlige okkupasjonen av palestinsk område, vurdere om det som skjer i Gaza kan regnes som folkemord (etter anmodning fra Sør-Afrika) og ansvarliggjøre både Hamas ledere og enkeltpersoner i Israels regjering for brudd på folkeretten er store skritt. Alle disse folkerettslige vedtakene og prosessene viser at brudd på folkeretten ikke går upåaktet hen i det internasjonale rettssystemet. Det er bra. Det kan bidra til at land som er opptatt av å forsvare folkeretten, velger å legge press på partene og skape rom for fremtidige forhandlinger.

På grasrotnivå er det flere israelske og palestinske organisasjoner som jobber for fred, dialog og samarbeid. Dette inkluderer initiativer som Bring Back Our Boys (rettet mot å beskytte barn) og Parents Circle Families Forum, som samler familier fra begge sider for å bearbeide sorgen over tapet av sine kjære og promotere fred.

Selv om fred fortsatt virker langt unna, gir slike initiativer (litt) håp om at nye diplomatiske og tilnærminger – på alle nivåer og støttet av FN – kan bidra til å skape en mer fredelig vei fremover.

Lær mer

Israel-Palestina-konflikten forklart

Libanon: FN lanserer nødhjelpsappell på 426 millioner dollar

Gaza: FN når vaksineringsmål – til tross for utfordringer

Gaza: Sikkerhetsrådet vedtar resolusjon som krever en «umiddelbar og fullstendig» våpenhvile

Den internasjonale domstolen beordrer Israel til å stanse Rafah-offensiven – hva skjer nå?