Av Iselin L. Danbolt
Publisert: 16. juni 2025
En etterlengtet konvensjon
Den første globale konvensjonen om biologiske helsefarer i arbeidslivet ble vedtatt fredag 13. juni under avslutningen av Den internasjonale arbeidskonferansen i Genève.
Konvensjon nr. 192 og rekommandasjon nr. 209, vedtatt av ILOs 187 medlemsland – der regjeringer, arbeidsgivere og arbeidstakere er likt representert – fikk 406 stemmer for, 12 imot og 13 som avsto. Applausen brøt ut i salen da vedtaket ble fattet.
— Dette markerer et historisk gjennombrudd i det internasjonale regelverket for arbeidstakeres sikkerhet, sa konferansepresident Edgar Moyo, Zimbabwes arbeidsminister. Den nye konvensjonen bekrefter retten til et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø, og viser en felles global forpliktelse til å beskytte arbeidstakere mot usynlige og stadig mer komplekse trusler, la han til.
Hva inneholder konvensjonen?
Arbeidslivet er i stadig utvikling. Nye risikoer dukker opp, arbeidsmiljøer endres, og vår forståelse av arbeidshelse fortsetter å utvikle seg. Dette betyr at det juridiske rammeverket for beskyttelse mot yrkesskader må utvikles gjennom en regelmessig prosess med gjennomgang og forbedring.
Konvensjonen er det første internasjonale rammeverket som spesifikt retter seg mot biologiske helsefarer på arbeidsplassen. Den slår fast definisjoner, forebyggende tiltak og sikkerhetsprosedyrer, og gir klare plikter for arbeidsgivere samt rettigheter og ansvar for arbeidstakere.
Dette er også de første reglene som er vedtatt etter at et trygt og sunt arbeidsmiljø ble anerkjent som en grunnleggende arbeidsrettighet og prinsipp på arbeidsplassen i 2022.
Anbefaling nr. 209 utfyller konvensjonen ved å tilby mer «detaljert, ikke-bindende veiledning» om «forebygging, beskyttelse og motstandsdyktighet».
— Mange land må nå tilpasse lovverket sitt, for å sikre bedre vern mot risikoene vi har lært mye om – ikke minst etter pandemien, sa Joaquim Pintado Nunes, leder for ILOs avdeling for helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.
Men, forhandlingsprosessen var ikke enkel: Det tok lang tid å definere biologiske farer, ettersom delegatene hadde ulike oppfatninger om hva som skulle klassifiseres som en fare.
Viktig lærdom fra pandemien
Biologiske helsefarer respekterer ikke «menneskeskapte grenser», noe som gjør en global, bindende standard avgjørende for å sikre rettferdighet og likhet for arbeidstakere over hele verden.
Covid-19-pandemien viste med all tydelighet hvor sårbare både samfunn og arbeidsplasser er for biologiske trusler. Men konvensjonen omfatter langt mer enn smittsomme virus. Den favner også bakterier, sopp, parasitter, giftstoffer, allergener og DNA-materiale – alt arbeidstakere kan utsettes for i yrker som helsevesen, jordbruk, avfallshåndtering og laboratoriearbeid.
— Det var alltid viktig å ta tak i biologiske farer på arbeidsplassen, men nå er det blitt kritisk. Klimaendringene gjør situasjonen mer akutt, med nye sykdommer og større geografisk spredning, sa Pintado Nunes.
Forebygging og varsling
Et viktig punkt i den nye konvensjonen er at den krever at arbeidsgivere etablerer beredskap og rutiner for håndtering av biologiske nødsituasjoner.
Den legger også vekt på trygg varsling. Land må sikre tilgang til konfidensielle varslingskanaler for arbeidstakere og deres representanter – og ikke minst: de som varsler må beskyttes mot gjengjeldelse.
Hvorfor det haster
Ifølge ILO er økt forflytning, tettere global handel og menneskelig nærhet til dyreliv faktorer som øker risikoen for nye sykdomsutbrudd. Når ett smittetilfelle ikke blir fanget opp tidlig, kan det raskt utvikle seg til en større krise.
— Du trenger bare ett tilfelle, advarte Pintado Nunes. Hvis det ikke blir identifisert, sporet og møtt med forebyggende tiltak, kan situasjonen forverres raskt.
Også på agendaen
De siste to ukene, fra 2. til 13. juni, har også ført til en rekke viktige beslutninger rundt kurante arbeidslivsutfordringer. Konferansen holdt sin første diskusjon om en ny ILO-konvensjon for anstendig arbeid i plattformøkonomien, et viktig skritt i retning av å forbedre rettighetene og vilkårene for arbeidstakere på digitale plattformer og vise at teknologisk innovasjon, beskyttelse og rettferdighet kan gå hånd i hånd. Det ble enighet om viktige aspekter, blant annet instrumentenes form, en konvensjon med en tilhørende anbefaling, og det ble fastsatt grunnleggende definisjoner og omfang. Denne diskusjonen vil fortsette på ILO-konferansens 114. sesjon i 2026, med mål om å vedta begge instrumentene.
En resolusjon om å redusere uformelt arbeid og støtte overgangen til formelt arbeid var også ett resultat av årets ILO-konferanse. Denne resolusjonen oppfordrer til hastetiltak for å forbedre arbeidsforholdene, utvide den sosiale beskyttelsen og skape anstendige jobber, særlig for dem som er mest berørt av uformelt arbeid. Den ber også ILO om å utvikle et globalt veikart og støtte landene i arbeidet med å sette nasjonale strategier ut i livet.
Sjøfolks rettigheter var også et viktig tema i år. Til sammen syv endringer i koden til Maritime Labour Convention, 2006 (MLC, 2006) ble vedtatt, som ser på grunnleggende prinsipper og rettigheter på arbeidsplassen, rettferdig lønn, sosial trygghet, sikkerhet og helse på arbeidsplassen, automatiserte systemers innvirkning på arbeidsforhold og tilgang til arbeid, beskyttelse av personopplysninger og personvern samt effektiv tilgang til tvisteløsning.
Lær mer
Om denne konvensjonen (på ILOs sider)