Syv ting du bør følge under årets ILO-konferanse

Nå er det juni igjen, og hver juni samler partene i arbeidslivet fra 187 land seg i Genève, under den årlige arbeidskonferansen (International Labour Conference, eller ILC, på engelsk). Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) er FNs mest representative organ – som har skjønt at arbeidslivstvister må håndteres av myndigheter, fagbevegelsen og arbeidsgivere.

I de neste to ukene skal minst 6 000 representanter samles i Genève, der de skal:

• Holde innlegg om prioriteringer for ILO og stoda i land, i plenum, og i komiteer
• Reagere på ILO-sjefens og ILOs styreleders rapporter, inkludert arbeidslivet i Palestina
• Sitte i syv forskjellige komiteer som skal utarbeide nye arbeidsstandarder, diskutere fremdrift og utfordringer
• Bli enige om, og vedta, ILOs program og budsjett for 2026-2027
• Komme med trepartsinnspill om ILOs bidrag til det 2. Verdenstoppmøtet for sosial utvikling i 2025
• Anbefale veien videre for Palestinas ILO-status og Palestinas rett til å delta i ILO-møter
• Godkjenne og vedta endringer til ILO-konvensjonen om maritimt arbeid
• Gjennomgå landssaker som krever spesiell oppfølging
• Delta i det 2. årlige toppmøtet til Den globale koalisjonen for sosial rettferdighet, med verdensledere.

Med andre ord, dette blir to lange, men produktive uker, med potensiale om å flytte verden mot et sted der anstendig arbeid finnes for alle.

ILO: En viktig prioritet for Norge

Her i Norge har man lang erfaring med trepartssamarbeid, og landet er en viktig støttespiller for ILO.

Norge stiller, som (nesten) alltid med sterk delegasjon på over 40 delegater, ledet av statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Per Olav Skurdal Hopsø. Han deltar for andre gang i 2025, og det er trolig at det norske innlegget kommer på torsdag 5. juni (morgenen-tidlig ettermiddag).

• Les mer om statssekretærens reaksjoner fra fjorårets ILO-konferanse: — ILOs mandat og arbeid er mer nødvendig enn noensinne, sier statssekretær Per Olav Skurdal Hopsø

En rekke ledere fra arbeidsgiver- og arbeidstakersiden, og Utenriksdepartementet, vil spille en spesielt aktiv rolle i år. Mange vil spille nøkkelroller i komiteene, der de fleste beslutninger i bunn og grunn tas.

Her er syv ting du bør følge under konferansen i ukene fremover:

1. Biologiske helsefarer på jobben: Konvensjon, rekommandasjon, eller begge?

For første gang vurderer ILO å etablere en ny internasjonal konvensjon for å beskytte arbeidstakere mot biologiske farer på arbeidsplassen.

Dette er andre gangs behandling av temaet for komiteen som vil måtte jobbe dag og natt frem til slutten av konferansen. Selv om det er forventet at konferansen vil vedta både en konvensjon og en tilhørende rekommandasjon, vil vi ikke vite med sikkerhet før senere denne uken.

Målet er å styrke det globale rammeverket for sikkerhet og helse på arbeidsplassen, spesielt i lys av erfaringene fra covid-19-pandemien.

Dette er også knyttet til et annet viktig seier for verdens mest utsatte arbeidere i en helsekrise, og også for multilateralt samarbeid – den nylig vedtatte pandemiavtalen!

Flere norske eksperter vil delta i denne viktige komiteen, som begynner (egentlig fortsetter) sitt arbeid allerede på mandag.

• Følg hva som skjer i CBC-komiteen her.

2. Husk når du bestiller: Plattformøkonomien under lupen

I år begynner den store diskusjonen om man trenger en ny arbeidsstandard, som en konvensjon, som prøver å skape spilleregler for plattformøkonomien.

Plattformarbeid, som inkluderer tjenester levert gjennom digitale plattformer, har vokst betydelig de siste årene. Våre vaner har endret seg, og arbeidsvilkår har endret seg.

Ifølge Arbeidstilsynet jobber ikke mindre enn 28 millioner europeiske kvinner og menn nå i plattformarbeid. I Norge er det usikkert hvor mange det gjelder. Samtidig er det store forskjeller i kunnskapen om rettigheter blant arbeidere. Så dette er et tema som fenger.

ILO setter nå i gang første behandlingsrunde for å utvikle internasjonale standarder som sikrer anstendige arbeidsforhold for plattformarbeidere. Dette inkluderer spørsmål om arbeidskontrakter, rett til sosial beskyttelse og kollektive forhandlinger.

Organisasjonen har et grundig kunnskapsgrunnlag som ligger til grunn, fordi den bygges på en spørreundersøkelse sendt til alle land – og aldri før fikk ILO så mye tilbakemelding.

Under konferansen til neste år vil da en ny standard (trolig konvensjon ferdigstilles og vedtas). Også i denne komiteen, stiller Norge veldig sterkt.

• Følg hva som skjer i CNP-komiteen her.

3. Hvordan sikre formelt arbeid i en uformell verden?

Det anslås at 60 prosent av verdens arbeidere jobber uformelt –uten faste arbeidsavtaler, sosial beskyttelse eller noen av de rettighetene mange av oss tar for gitt.

Mange land har kommet langt, og i år vil konferansen diskutere innovative tilnærminger for å fremme overgangen fra uformelt til formelt arbeid, gjennom inkluderende politikk og tiltak som kan gjennomføres i land.

Dette er et kjempeviktig tema, selv om uformelt arbeid ikke er til stede – og hvert fall ikke vanlig – i Norge, men utgjør enorme tall i mange deler av verden. Dette varierer fra 13 prosent av alle arbeidere i høyinntektsland til nærmere 90 prosent av arbeidstakerne i lavinntektsland. Det er også et bedriftsproblem: Opptil 80 prosent av bedrifter i dag opererer i den uformelle økonomien.

Dette er da ikke en komité der man skal ta beslutninger rundt en konvensjon, eller lignende, men en diskusjonskomité som skal vedta et sterkt sluttdokument, som skal vedtas av hele konferansen den 12. juni.

• Følg hva som skjer i CDG-komiteen her.

4. Skeives rettigheter på jobben under lupen (igjen)

Nå har rettighetene til LHBT+-personer i arbeidslivet poppet opp igjen – som et gnagsår på ILOs «hæl».

Diskusjonen om inkludering av LHBT+-rettigheter i ILOs program og budsjett for 2026–2027 har igjen skapt debatt blant medlemslandene.

Kort fortalt, i 2023 – da konferansen skulle vedta ILOs program og budsjett – ble dette kjeppene i hjulet. «Følelser» blusset opp på ILOs styremøte i mars i fjor, og det var med et nødskrik at ILOs rutekart og budsjett ble vedtatt.

— Det ser ut som at altfor mange mennesker fortsatt tror på sosial rettferdighet og anstendig arbeid for noen, men ikke for alle, sa Gurchaten Sandhu, programdirektør ved Den internasjonale foreningen for lesbiske-, homofile-, biseksuelle-, trans- og intersexrettigheter (ILGA) til FN-sambandet da

Med noen (absurde, men viktige) endringer gjort i teksten, som da gikk fra viktig til noe «utvannet» - slo begrepet «seksuell orientering og identitet (SOGI)» litt mer an.

I år håper man jo på en litt mindre dramatisk, og ikke minst, snarlig løsning. Mens noen land støtter eksplisitt inkludering for å sikre like rettigheter for absolutt alle, uttrykker (dessverre altfor mange) andre bekymring for «kulturell og politisk sensitivitet». Og i år er det ikke sikkert at amerikanerne vil være på den samme siden som tidligere.

Samtidig har budsjettdelen (mer eller mindre) gått gjennom, via ILOs styre, og det er jo ett skritt nærmere og kan være en grunn for håp. Vi har tross alt kommet lengre enn der vi var for akkurat to år siden.

Selv om denne utfordrende prosessen tok stor plass i 2023, hadde man håpet på et bedre utfall i år. Man trodde også at «SOGI språk» Men, dette blir ikke lett siden målstolper har blitt flyttet atter en gang, og flere land og landgrupper, har lagt seg på bakbenene igjen i år.

— Med mindre denne formuleringen, som ikke var avtalt på internasjonalt nivå og ikke hadde noe grunnlag i folkeretten, ble fjernet, ville hans gruppe ikke kunne støtte utkastet til vedtak, sa en representant under ILOs styremøte i juni.

Hvis diskusjonen blir «kidnappet av dette», kan det by på problemer for ILO. Men, den norske FN-ambassadøren i Genève, Tormod C. Endresen, skal være viseleder for komiteen som skal finne en løsning, føre frem multilateralt samarbeid og påvirke vedtakelsen av budsjettet, som er foreslått til 879,8 millioner amerikanske dollar for perioden.

Det er vanskelig å spå hvordan denne komiteen vil gå til slutt, men vi krysser fingre.

5. 24 land må granskes nærmere

ILO utvikler og overvåker internasjonale arbeidsstandarder for å sikre anstendige forhold på jobben globalt. Dette gjør de gjennom et omfattende system der medlemsland rapporterer om hvordan de iverksetter ILO-konvensjoner, og hvordan de følger opp sine forpliktelser.

En viktig del av dette systemet er ILOs komité for anvendelse av arbeidsstandarder, der man finner representanter fra regjeringer, arbeidsgivere og arbeidstakere. Denne møtes årlig for å diskutere brudd og forbedringer.

Komiteen for anvendelse av standarder vil gjennomgå 24 landssaker i år, basert på rapporter fra sosiale partnere – det vil si også fra arbeidsgiver- eller arbeidstakerorganisasjoner. Disse sakene inkluderer bekymringer om brudd på viktige menneskerettigheter i arbeidslivet, som for eksempel retten til organisasjonsfrihet og beskyttelse mot tvangsarbeid.

• Les mer om hvordan denne komiteen fungerer i praksis her: Hvordan fungerer ILOs «vaktbikkjesystem» for å sikre respekt for arbeidsrettighetene?

I år har fem land fått en «dobbel-fotnote» som betyr at disse landene er først ut, mens gjengangere som Belarus vil også være i rampelyset over de neste ukene.

Utover ekspert-komiterapporten om hvordan ulike land overholder ulike konvensjonsforpliktelser, skal de også se nærmere på rapporten basert på årets «generelle undersøkelse» om et helhetlig arbeidsskadevern. Komiteen kan trolig også diskutere en ILO/UNESCO-rapport om lærernes arbeidsvilkår.

Flere nordmenn vil også følge denne viktige komiteen.

• Følg hva som skjer i CAN-komiteen her.

6. Hva skjer med barnearbeid i 2025?

Rundt 160 millioner barn – 63 millioner jenter og 97 millioner gutter – var fanget i barnearbeid i begynnelsen av 2020, ifølge ILO og UNICEF. Av disse var 79 millioner barn involvert i farlig arbeid som setter deres helse, sikkerhet og utvikling i fare. Nå krever FN – og ILO – hastegrep. Verden må trappe opp innsatsen, og vil kunnskapsgrunnlaget være viktig.

Rett i forkant av Verdensdagen mot barnearbeid, som markeres hver 12. juni, kommer ILO og UNICEF med en ny rapport med nye tall om barnearbeid som fanger utfordringer og utviklingen de siste årene. Denne rapporten kommer onsdag 11. juni, og markeringen dagen etterpå.

• Finn ut mer om årets markering av Verdensdagen og den nye rapporten her.

7. FN-sambandet dekker konferansen for deg

En stor del av FN-sambandets mandat handler om å gi deg det siste fra ILO og arbeidslivsutfordringer, overalt, og denne konferansen er intet unntak.

I år er (den geopolitiske) spenningen litt for synlig, så dette blir uten tvil ikke en ILO-konferanse som går i glemmeboken.

Vi er på plass i Genève, og skal dekke alt som skjer foran og bak kulissene, med daglige høydepunkter både på fn.no og i våre sosiale medie-kanaler.

Følg med, følg oss!