Hva er egentlig finansiering for utvikling?

Finansiering for utvikling er selve drivkraften bak global fremgang – det handler om å sikre de ressursene som trengs for å skape en bærekraftig fremtid for alle. Nå som (neon)pilene peker nedover for investeringer i utvikling nesten overalt, vil Norge trappe opp innsatsen for å få bærekraftsmålene på rett kjøl.

— Ifølge FN trengs minst fire tusen milliarder dollar for å nå FNs bærekraftsmål. Det er kun én prosent av den totale globale rikdommen i verden, men dette når likevel ikke de som trenger det mest, understreker FN-sambandets generalsekretær, Catharina Bu. Foto: FN-sambandet

Av Iselin L. Danbolt

Publisert: 09. september 2024

Vi står overfor en bærekraftig utviklingskrise. Samtidig lever vi en verden «stappfull av midler». Hvis man legger sammen verdiene av all eiendom, aksjer og andre eiendeler som husholdninger, selskaper, stater og finansinstitusjoner har i dag, kommer man frem til et svimlende beløp. Så hvorfor har det vært så vanskelig å nå FNs bærekraftsmål? Det er fordi altfor mye penger går til feil sted. Med andre ord: Vi har rett og slett for mye, samtidig som vi ikke har nok.

— Ifølge FN trengs minst fire tusen milliarder dollar for å nå FNs bærekraftsmål. Det er kun én prosent av den totale globale rikdommen i verden, men dette når likevel ikke de som trenger det mest, understreker FN-sambandets generalsekretær, Catharina Bu.

Finansiering for utvikling (Ffu) – eller Financing for Development (FfD) på engelsk – innebærer de ulike finansmekanismene som er nødvendige for å oppnå bærekraftsmålene – og inkluderer alt fra internasjonal bistand, private investeringer, skattereform, til innovative finansverktøy som grønn finansiering. Formålet er å mobilisere ressurser på en måte som fremmer økonomisk vekst, minsker fattigdom, og sikrer sosial inkludering.

Men i dag ser man at vi går i feil retning: Fattigdom og sult har økt, og samtidig som rundt 1,7 milliarder arbeidere lever i land der inflasjonen er høyere enn lønningene. Bare en brøkdel av bærekraftsmålene er i rute. Samtidig har tiden vist oss nokså svakheter i rammebetingelsene for å tilpasse finansieringen til utvikling.

Med mindre vi endrer kurs snarest og sikrer at alle penger til slutt går i retning av en bærekraftig utvikling som gagner mennesker og planeten, henger vår felles fremtid i en «tynn tråd».

I 2025 får verdens land – og andre viktige aktører – en ny sjanse til å trykke på gassen for utvikling og bærekraft under FNs fjerde globale konferanse for finansiering for utvikling (FfU4) – der Norge skal spille en ekstra viktig rolle.

Et «sprikende økonomisk skille» og gjeld, gjeld, gjeld!

I grove trekk omfatter finansiering for utvikling offentlige og private ressurser som brukes av blant annet myndigheter, bedrifter og husholdninger. Dette omfatter midler som skapes i landene, for eksempel gjennom skatt, samt finansiering fra et land for å støtte et annet i å nå sine utviklingsmål, for eksempel gjennom tilskudd og lavkostnadslån.

Lands budsjetter for å finansiere helsevesen, utdanning, økonomisk utvikling, miljøvern og så videre klarte ikke å holde tritt, selv før pandemien. Situasjonen har blitt mye verre siden – på grunn av rekordhøy inflasjon, høye renter, kostbare klimakatastrofer og enorme gjenoppbyggingsbehov og «lite bærekraftige» gjeldsbyrder.

Vår felles fremtid er avhengig av at alle penger til slutt rettes inn mot en bærekraftig utvikling som kommer mennesker og planeten til gode. Men, dagens finansverden (i store trekk) oppfyller ikke dette kravet.

Det oppstår mangler hver gang en investor finansierer en kullgruve i stedet for en vindmøllepark. Eller når en regjering betaler for utdanning, men overser kvaliteten på skolegangen i de fattigste lokalsamfunnene. Eller når folk bruker for mye penger på engangsartikler som klær og elektronikk.

Gjeldsbyrden er i ferd med å ødelegge økonomier i mange land i det globale sør. Det nåværende globale finanssystemet, født ut av to ødeleggende verdenskriger – opprinnelig opprettet for å gi et globalt sikkerhetsnett under sjokk – er et system der de fleste av verdens mindre rike land så sine gjeldstjenestebetalinger skyte i været med 35 prosent i 2022, ifølge FN.

I november 2022 var 37 av 69 av verdens fattigste land enten i høy risiko for eller allerede i gjeldsnød, mens ett av fire mellominntektsland, som huser flertallet av de ekstremt fattige, hadde høy risiko for statsfinanskrise. Det anslås at ytterligere 175 millioner mennesker vil havne i ekstrem fattigdom i land som befinner seg i eller har høy risiko for å havne i gjeldskrise innen 2030, deriblant 89 millioner kvinner og jenter.

Samtidig har, ifølge en Oxfam-rapport, rundt 42 billioner dollar – eller to tredjedeler av den nye rikdommen – siden 2020 gått til den rikeste en prosent av befolkningen.

Rapporten «Finansiering for bærekraftig utvikling 2024: Finansiering for utvikling ved en korsvei» slår fast at finansieringsutfordringene er kjernen i krisen og setter bærekraftsmålene og klimatiltakene i fare. Vinduet for å redde bærekraftsmålene og forhindre en klimakatastrofe er fortsatt åpent, men lukkes raskt.

Finansieringsgapet for utvikling er stort og økende – internasjonale organisasjoner og andre anslår at nå trenger lav- og mellominntektsland utviklingslandene en økning av investeringer på mer enn 50 prosent i forhold til estimatene fra før pandemien. Samtidig er det ikke blitt bygget bro over finansieringskløften, og land i sør i gjeld betaler i gjennomsnitt rundt dobbelt så mye i renter på den totale statsgjelden sin som industrilandene. Mange land mangler tilgang til rimelig finansiering eller er i gjeldsnød.

Svake rammebetingelser hindrer fremgang. Den gjennomsnittlige globale veksten har gått ned, samtidig som de politiske og regulatoriske rammeverkene fortsatt ikke gir de riktige insentivene. Offentlige budsjetter og utgifter er ikke fullt ut i tråd med bærekraftsmålene. Private investorer har ikke insentiver til å «pøse nok midler» inn i bærekraftsmålene og klimatiltak.

— Dagens polykriser forsterker sjokk i land i det globale sør – i stor grad på grunn av et urettferdig globalt finanssystem som er kortsiktig, kriseutsatt og som ytterligere forverrer ulikhetene, advarte FNs generalsekretær António Guterres i 2023 da han lanserte sin plan, eller «Stimuluspakke for bærekraftig utvikling».

Hva gjør FN?

Selve prosessen rundt finansiering for utvikling begynte å ta av rundt årtusenskiftet etter at land i det globale sør viste stor (og berettiget) misnøye med «systemfeilene» i den globale finansarkitekturen.

FNs generalforsamling vedtok organisasjonens agenda for utvikling i 1997, der det også ble oppfordret til å arrangere en internasjonal konferanse om utviklingsfinansiering. Siden den tid har da tre store FfU-konferanser blitt holdt: I Monterrey i Mexico i 2002, i Doha i Qatar i 2008 og i Addis Abeba i Etiopia i 2015.

Selve prosessen rundt å sikre nok investering for utvikling setter søkelys på å støtte oppfølgingen av avtalene og forpliktelsene som ble inngått under disse internasjonale konferansene.

Prosessen følger opp de utviklingsfinansieringsrelaterte aspektene av resultatene fra de store FN-konferansene og toppmøtene innen økonomiske og sosiale områder, inkludert 2030-agendaen og bærekraftsmålene.

Addis-agendaen, som kanskje er den best kjente, var et nytt globalt rammeverk for finansiering av utvikling, som støtter gjennomføringen av 2030-agendaen, inkludert bærekraftsmålene. Agendaen samordner alle nasjonale og internasjonale ressursstrømmer, retningslinjer og internasjonale avtaler med økonomiske, sosiale og miljømessige prioriteringer. Den inkorporerer alle målene for gjennomføring av bærekraftsmålene i et omfattende finansieringsrammeverk, og fungerer som en veiledning for videre tiltak fra myndigheter, internasjonale organisasjoner, næringslivet, sivilsamfunnet og filantroper.

Innsatsområdene i Addis-agendaen inkluderer:

Innenlandske offentlige ressurser
Innenlandsk og internasjonal privat virksomhet og finansiering
Internasjonalt utviklingssamarbeid
Internasjonal handel som drivkraft for utvikling
Gjeld og gjeldsbærekraft
Håndtering av systemiske spørsmål
Vitenskap, teknologi, innovasjon og kapasitetsbygging.

Norge vil trappe opp innsatsen

Norge har vært en aktiv deltaker i globale initiativ som Addis-agendaen, og norske prioriteringer inkluderer økt støtte til lavinntektsland, styrking av lokale institusjoner, og fremme av likestilling og miljømessig bærekraft. Ved å kombinere utviklingshjelp med private investeringer og partnerskap, vil Norge sikre at land i sør får tilgang til de nødvendige ressursene for å oppnå sine utviklingsmål.

Norge har også lagt vekt på bekjempelse av ulovlig kapitalflyt og skatteunndragelse, som er kritiske utfordringer for mange utviklingsland. Gjennom internasjonalt samarbeid og styrking av globale finanssystemer, arbeider Norge for å sikre at midler som kunne ha gått til utvikling, ikke blir tapt til korrupsjon eller urettferdige finansstrukturer. Dette er en del av Norges helhetlige tilnærming til finansiering for utvikling, som setter søkelys på bærekraft, rettferdighet, og globalt ansvar.

Er «alle gode ting fire»? 2025 i kikkerten

FNs fjerde globale konferanse for finansiering for utvikling (FfU4) arrangeres i juli 2025 i Sevilla. Norge har en viktig rolle som byråmedlem i prosessen, og skal sammen med Mexico, Zambia og Nepal være tilrettelegger for forhandlingen om slutterklæringen som skal vedtas under konferansen.

I sin instruks til den nye sesjonen (den 79.) av FNs generalforsamling, er FfU en viktig del. Landet vil prioriterer økt søkelys på bærekraftsmål 8 om varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, full sysselsetting og anstendig arbeid for alle; bærekraftsmål 1 om å utrydde fattigdom og bærekraftsmål 10 om mindre ulikhet. Vektlegge kvinners rolle i og medvirkning til økonomisk vekst.

Å sikre bedre samarbeid – mellom FN-systemet og utviklingsbankene vil være en viktig del for å sikre suksess. Norge vil også fronte at FN og det multilaterale systemet hever sine ambisjoner mot ulovlig kapitalflyt, også gjennom internasjonale skatteregler og standarder som utvikles i fora som inkluderer flest mulig land for å sikre både bred støtte og legitimitet.

Landet vil også sikre et skritt videre i arbeidet for åpenhet, integritet og ansvarlighet, også gjennom sin viktige rolle i 2025-konferansen.

Denne uken arrangerer Utenriksdepartementet et dialogmøte som skal bidra til å spille inn nasjonale prioriteringer til et Elements Paper, som senere skal danne grunnlag for utgangspunktet for medlemslandenes forhandlinger. Norad støtter opp om prosessen blant annet gjennom avtale med sivilsamfunnsmekanismen.

Nå håper alle at «alle gode ting for finansiering for utvikling er fire» og at denne kommende kjempemuligheten sikrer den finansiering som trengs for å gjennomføre bærekraftsmålene – gjennom både offentlige og private midler, nasjonalt og internasjonalt.

— Vi har høye forventninger til FfU-konferansen i 2025, og ikke minst Norges rolle i prosessen, understreker Catharina Bu, leder av FN-sambandet.