Krigen i Ukraina: Hva er utsiktene?

I dag, på den 24. februar, er det akkurat tre år siden Russland startet sin fullskala invasjon av Ukraina.

Ifølge de siste tallene fra FNs menneskerettighetskontor, OHCHR, har krigen hatt katastrofale konsekvenser. Minst 12 654 sivile har blitt drept og 29 392 har blitt såret siden 24. februar 2022, og de fleste (84 prosent) bodde i områder kontrollert av ukrainske myndigheter. Barn utgjorde 673 av de drepte og 1 865 av de skadde. Selv om personer over 60 år bare utgjør 25 prosent av den ukrainske befolkningen, sto eldre personer for nesten halvparten av de sivile dødsfallene og mer enn én tredjedel av skadene i frontlinjesamfunnene i 2024. Det siste året har også sett en økning i sivile ofre på 30 prosent.

Ukrainerne utsettes fortsatt for nesten daglige angrep, og luftangrepene er konsekvent rettet mot sivil infrastruktur, slik at familier står uten hjem, sikkerhet og strøm.

Minst 10 millioner har blitt tvunget på flukt – den største fordrivelseskrisen i Europa siden andre verdenskrig.

For FN har denne krigen vært en enorm utfordring. Selv om utsiktene fortsatt er uklare, har en «oppsving» i den diplomatiske aktiviteten rundt krigen den siste tiden også ført til en økende forventning om våpenhvile. Her er det viktig å understreke at situasjonen fortsatt er både svært prekær og uoversiktlig, med nye angrep (fra mange hold) hver dag.

Mens FN fortsetter å støtte gjenoppbyggingen, og de humanitære behovene til ukrainere i landet og på flukt, har de også begynt å se for seg – og planlegge – en rekke ulike postkonfliktscenarier. Men, først må en avtale i havn. Hvordan kommer vi oss dit? Allerede i dag er det veldig sannsynlig at «dramafaktoren» være nokså høy i FN.

FN-sambandet forklarer.

Er vi ett skritt nærmere en våpenhvile?

Det første er vel å se nærmere på om man er nærmere en våpenhvile eller ei. Den siste tiden har en rette forslag vært i vinden. Dessverre har få av disse inkludert Ukrainas perspektiver og ønsker. Ukrainas (og Europas) invitasjon til forhandlingsbordet ble også «borte i posten» da Russiske toppledere møtte amerikanske kolleger i Saudi-Arabia forrige uke. Da skulle diskusjonene om mulige fredsforhandlinger for å få slutt på krigen «skyte fart». Så langt har Ukraina sagt «nei, takk» til tre avtaleutkast.

Diplomatveteran Kai Eide, som også er medlem av FN-sambandets fagråd, sier at dette er med god grunn, ifølge VG.

— Det USA krever av Ukraina er veldig forpliktende og inngripende, mens det USA tilbyr er veldig generelt og uforpliktende, sier Eide.

USAs nye president, som hadde lovet å ende krigen innen 24 timer (nå innen 100 dager) holder fast på at Ukraina skal gi dem 50 prosent av alle inntekter knyttet til utvinningen av naturressurser, helt frem til at USA har tjent 500 milliarder dollar, som utgjør mye av det landet brukte på å støtte landet under president Biden, både med våpen og med pengestøtte. USA har på sin side lovet veldig lite annet enn godvilje og en forpliktelse til å investere, og selvsagt et «ønske om en varig fred i Ukraina».

Samtidig er forskjellige aktører litt uenige om hva veien videre faktisk bør være.

— Ingenting om Ukraina, uten Ukraina. Og ingenting om Europa, uten Europa, understreket statsminister Jonas Gahr Støre i dag under et besøk til Kyiv. Ukraina må sitte ved bordet ved eventuelle forhandlinger om fred. Det må også Europa gjøre. En mulig fredsløsning må være rettferdig og varig, og gi et fritt og selvstendig Ukraina og ikke sette Ukraina i fare for nye russiske angrep senere, sa Støre, ifølge en uttalelse på regjeringens nettsider.

Det er klart og tydelig at mange brikker må falle på plass for at det skal bli fred. Den første oppgaven blir å finne et akseptabelt rammeverk som både Kiev og Moskva er villige til å gå med på, selv om flere mener at Ukraina ikke er i posisjon til å stå på kravene sine mot (nå to av) verdens største motstandere.

Men, selv om en avtale ikke har kommet i havn enda, er den generelle oppfatningen i det diplomatiske miljøet og FN er at vi nærmer oss jo en våpenhvile, og at dette kan skje før snarere enn senere. Dette melder UN News.

Territorialprinsippet er der «skoen trykker»

24. februar 2025 blir et viktig øyeblikk for FN. I dag, på selveste treårsmarkeringen av Russlands fullskalainvasjon, skal flere viktige resolusjoner opp i FN – både i Sikkerhetsrådet og i Generalforsamlingen.

Men USA ser ut til å (igjen) ta en «spansk en» og vil at Sikkerhetsrådet og Generalforsamlingen skal stemme over en kort tekst som oppfordrer til en «rask slutt» på den ødeleggende konflikten, men som ikke nevner Ukrainas territorialintegritet. Territorialprinsippet er en grunnsten og et fundamentalt prinsipp i folkeretten og beskriver relasjonen mellom staten og dens territorium, og det kan man jo ikke overse. Eller kan man?

Sikkerhetsrådet skal (på ettermiddagen i USA, kvelden norsk tid) stemme om et utkast til en resolusjon som sørger over «det tragiske tapet av menneskeliv i hele konflikten mellom Russland og Ukraina» og gjentar at FNs hovedformål er å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet og å løse konflikter på fredelig vis. Den inneholder bare ett operativt avsnitt, som oppfordrer til en varig fred mellom Russland og Ukraina og ber om en rask slutt på konflikten. Men, igjen, ingen føringer på hvordan dette bør skje.

USA la sitt tekstutkast den 21. februar, uten konsultasjoner med Sikkerhetsrådets medlemmer, som er standardpraksis. USA ba deretter Kina, som er Rådets president i februar, om å sikre en avstemning om resolusjonsutkastet til i dag før klokken 10 (klokken 15.00 norsk tid). Kina har imidlertid satt avstemningen til i ettermiddag New York-tid, rett i forkant av høynivåorienteringen som skal holdes i FNs sikkerhetsråd. Dette melder Security Council Report. Denne teksten nevner ikke Ukrainas «territorialintegritet», og her kommer problemene.

I går, på søndag 23. februar, understreket selve FN-sjefen at han heller ikke er fan av en tilnærming som overser Ukrainas krav på eget landområde.

— Ved denne tragiske anledningen bekrefter jeg på nytt det presserende behovet for en rettferdig, bærekraftig og omfattende fred – en fred som fullt ut opprettholder Ukrainas suverenitet, uavhengighet og territorialintegritet innenfor landets internasjonalt anerkjente grenser, i samsvar med FN-pakten, folkeretten og resolusjoner fra Generalforsamlingen, sa António Guterres. Dette melder UN News.

Baller kastes frem og tilbake i Generalforsamlingen

Ikke nok med det, USA har lagt frem en nesten identisk tekst til behandling på FNs generalforsamlings 11. hastemøte om Ukraina, som også skal holdes i dag. Ukraina hadde bedt om at sesjonen skulle gjenopptas, og hadde til hensikt, sammen med EUs medlemsland, å legge frem et utkast til en resolusjon fra Generalforsamlingen med tittelen «Fremme en helhetlig, rettferdig og varig fred i Ukraina». Norge er medforslagsstiller i denne resolusjonen.

Dette utkastet er i stor grad basert på den omforente ordlyden fra 23. februar 2023, som ble vedtatt på ettårsdagen for Russlands invasjon av Ukraina, med 141 stemmer for, sju mot og 32 avståelser. Blant de nåværende rådsmedlemmene stemte Russland mot 2023-teksten, tre medlemmer avsto fra å stemme (Algerie, Kina og Pakistan), mens resten stemte for.

Resolusjon fra Generalforsamlingen oppfordrer til nedtrapping, en snarlig stans i fiendtlighetene og en fredelig løsning på krigen i Ukraina. Resolusjonsutkastet bekrefter også på nytt Ukrainas suverenitet, uavhengighet, enhet og territorialintegritet innenfor landets internasjonalt anerkjente grenser, og gjentar kravet om at Russland umiddelbart, fullstendig og betingelsesløst trekker alle sine militære styrker ut av Ukraina. I skrivende stund hadde resolusjonsutkastet 57 medforslagsstillere, mens det amerikanske resolusjonsutkastet ble støttet av Georgia og Ungarn.

Da USA kunngjorde utkastet til resolusjon i Generalforsamlingen fredag 21. februar, argumenterte de for at teksten gir en mulighet til å «skape et reelt momentum for fred», og understreket at hvis FN virkelig er forpliktet til sitt grunnleggende formål, må de anerkjenne at en varig fred i Ukraina fortsatt er oppnåelig.

USA skal ha oppfordret Ukraina til å trekke tilbake sitt utkast til resolusjon fra Generalforsamlingen og slutte seg til det amerikanske initiativet, og hevdet at resolusjonen som var utarbeidet av Ukraina og EU-landene, ville hindre fremdriften mot en bærekraftig fredsavtale.

Igjen, her var svaret «ellers, takk». Ukraina og EUs medlemsland valgte å gå videre med sin egen tekst, som ble utviklet gjennom omfattende og inkluderende konsultasjoner de siste ukene.

En prøvesten på Ukrainas støtte i verdenssamfunnet?

EU-landene skal ha foreslått tre endringer i det amerikanske utkastet til generalforsamlingstekst, som bygger på tidligere avtalt språkbruk. Disse inkluderer å erstatte «konflikten mellom Russland og Ukraina» med «Den russiske føderasjonens fullstendige invasjon av Ukraina», å sette inn et avsnitt i innledningen som bekrefter rådets forpliktelse til Ukrainas suverenitet, uavhengighet og territorialintegritet innenfor landets internasjonalt anerkjente grenser, inkludert territorialfarvannet, og å legge til en formulering i det operative avsnittet for å sikre at rådet oppfordrer til en «rettferdig, varig og omfattende» fred i samsvar med FN-pakten og prinsippene om suveren likhet og territorialintegritet.

Russland har også fremmet et endringsforslag til det amerikanske utkastet til resolusjon i Generalforsamlingen, der de ønsker å endre det operative avsnittet slik at det inkluderer en formulering som oppfordrer Rådet til å oppfordre til en rask avslutning på konflikten, «blant annet ved å ta tak i de grunnleggende årsakene til den». Et lignende endringsforslag, fremmet av Belarus i 2023, fikk ikke gjennomslag og ble ikke vedtatt av Generalforsamlingen. Blant de nåværende medlemmene av Sikkerhetsrådet støttet Kina og Russland endringsforslaget, mens tre medlemmer (Algerie, Guyana og Pakistan) avsto fra å stemme, og åtte medlemmer (Danmark, Frankrike, Hellas, Panama, Republikken Korea, Slovenia, Storbritannia og USA) stemte mot det.

Ytterligere endringer til et av resolusjonsforslagene fra USA, Ukraina og EU-landene kan bli introdusert under nødssesjonen i dag. I skrivende stund ser det imidlertid ut til at resolusjonsutkastet fra Ukraina og EU-landene vil få den nødvendige støtten for å bli vedtatt, om enn betydelig mindre enn de 141 stemmene fikk i 2023.

— Resolusjonen som legges frem til avstemning denne gangen, blir derfor en prøvesten på hvilken støtte Ukraina nå har i verdenssamfunnet, og om kritikken av Russlands invasjon er like sterk som før, mener Tove Gravdal, ifølge Panorama nyheter.

Det kan bli foreslått endringer til det amerikanske utkastet til Sikkerhetsrådets resolusjon under morgendagens avstemning, tilsvarende de som ble foreslått av Russland og EU-landene i Generalforsamlingen. I henhold til regel 33 i Sikkerhetsrådets midlertidige forretningsorden, som sier at endringsforslag «skal ha forrang i den nevnte rekkefølgen over alle hovedforslag og resolusjonsutkast», vil eventuelle endringsforslag bli stemt over først, før Sikkerhetsrådet går videre til avstemning om resolusjonsforslaget. Dette risikerer da at noen (hmmm) legger ned veto.

Hva blir FNs rolle videre?

FN har frem til nå spilt en viktig rolle i å fremforhandle viktige avtale under krigen i Ukraina, som for eksempel kornavtalen som sikret trygg eksport av ukrainske kornprodukter frem til den ble avsluttet i 2023.

Det som vil bli avgjørende for FN-systemet nå er at de er klare for å ta tak i ethvert scenario.

Det store åpne spørsmålet er hvordan en våpenhvileavtale vil se ut – når og hvis den kommer – på en effektiv måte.

De okkuperte områdene i Øst- og Sør-Ukraina er – og forblir – et stort spørsmålstegn. Det bor rundt en million ukrainere i disse områdene, og vi vet ikke hva som vil skje med dem. Blir det en demilitarisert sone? Vil en internasjonal fredsbevarende styrke opprettholde våpenhvileavtalen?

Plasseringen av «blåhjelmer» langs den såkalte «demarkasjonslinjen» har igjen kommet opp den siste tiden. I uformelle samtaler mellom europeiske politikere nevnes tall som 50 000 eller 100 000 fredsbevarende styrker. Men med tanke på den lange frontlinjen vil en slik kontingent sannsynligvis være utilstrekkelig. Og Europa har jo også «noen» utfordringer for tiden. Med andre ord, også her er de splittet.

Tyskland, Italia, Polen og Spania skal være mot å sende soldater til Ukraina, mens Frankrike, Storbritannia og Sverige skal ha seg villige til å sende styrker. I Danmark har en ny meningsmåling vist at et flertall er for å sende fredsbevarende styrker, ifølge NRK nyheter.

Uansett er det bare Sikkerhetsrådet som kan godta og klarere et fredsbevarende oppdrag, og, igjen, der ser det ut som om å finne enighet ikke ligger i kortene (igjen) med det første.

På den annen side, selv om alle håper at våpnene legges ned, kan det motsatte skje. Man kan se en opptrapping.

Det finnes flere atomkraftverk i Ukraina, og hvis ett av dem blir truffet direkte, kan vi plutselig stå overfor en stor atomkatastrofe. Myndighetene er svært bekymret for dette, og kanskje med god grunn.

Den 15. februar rapporterte FNs atomenergibyrå, IAEA, at et droneangrep hadde slått hull i konstruksjonen som er bygget for å hindre radioaktivt materiale i å lekke ut fra den skadede Tsjernobyl-reaktoren. Til tross for betydelige skader registrerte IAEA ingen endring i strålingsnivået på stedet.

Uansett hva som skjer, radioaktivt eller med en våpenhvile på plass, er det viktige også å sikre at FN er så smidig og mentalt forberedt som mulig på ethvert scenario.

Og det gjelder kanskje for resten av oss også. 

Lær mer

Om krigen i Ukraina

To år med storkrig i Ukraina – hva nå?

Ukraina-krigen: FN lanserer responsplan for rammede kvinner, menn og barn i 2024