I år deltar LOs andre nestleder, Are Tomasgard, på den årlige konferansen til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) – som mange kaller «verdensparlamentet for arbeidslivet» – for første gang. Tomasgard ble valgt inn i LOs ledelse på kongressen i 2013 som LO-sekretær. I år ble han valgt til LOs andre nesteleder for perioden 2025-2029.

Foran flere tusen delegater fra nesten hvert eneste land i verden, delte Tomasgard sine – og LOs – syn på hva som er de største hindrene for arbeidere globalt, og hva som må til for å sikre en verden med sosial rettferdighet for alle.

Vi møtes i en tid preget av global uro: Eskalerende kriger, klimaendringer og økende ulikhet. Autoritære krefter vinner terreng, advarte Tomasgard. Og rettighetene til millioner av mennesker «holdes som gisler» av næringslivets makt og politisk likegyldighet, la LO-lederen til.

— Verdisvekkelse og manglende respekt for menneskerettighetene og folkeretten

LOs andre nestleder «sparte ikke på kruttet» og viste til flere konkrete eksempler på konflikter der arbeidslivparter kan – og bør – handle.

Ingen steder er dette tydeligere enn i Gaza, understreket han. Over 54 000 mennesker har blitt drept. Infrastrukturen er lagt i ruiner. Det finnes ingen jobber. Gaza er preget av traumer og frykt. Det er det farligste stedet i verden å være barn, la Tomasgard til.

Han oppfordret regjeringer til å ta grep, og minnet alle i rommet om at land er forpliktet til å forhindre – ikke bidra – til folkemord, via «våpenoverføringer, økonomisk støtte eller passivitet». Dette er ikke «tomt prat», heller motsatt. I mai vedtok LO-kongressen internasjonal økonomisk boikott av Israel, og var klare i sin tale på at det som skjer i Gaza er folkemord.

Han oppfordret næringslivet til å ta på seg sin del av ansvaret.

Næringslivet må utvise økt aktsomhet når de handler med konfliktområder – inkludert Palestina, Ukraina og Myanmar. Å se bort er ikke nøytralitet – det kan være medvirkning, advarte LOs andre nestleder.

ILOs viktige rolle midt i en tillitskrise

Det finnes ingen tvil om at mange har mistet troen. Mange vender lederne sine ryggen, og tviler på at rettferdighet faktisk er mulig.

ILO gir håp, understrekte Tomasgard. Organisasjonen ble grunnlagt etter en verdenskrig, i en tro på at fred bare kan vare hvis den er basert på sosial rettferdighet. Det er fortsatt sant i dag, mente han. Men sosial rettferdighet må være for alle.

Dette betyr selvsagt ikke at ILO, som drives av medlemsland og arbeidslivsparter, er en perfekt organisasjon. De siste årene har man sett store utfordringer og motreaksjoner fra medlemsland når det gjelder visse områder – særlig for å sikre arbeidsrettighetene til LHBT-personer. Dette har blusset opp igjen som et seriøst hinder under årets ILO-konferanse. Tomasgard var klar og tydelig: Man kan ikke velge – og velge bort – grupper i samfunnet.

— Vi forventer at ILO skal lede an i kampen mot diskriminering, også på grunn av seksuell legning og kjønnsidentitet. ILO må beskytte dem som er mest utsatt, appellerte han.

Demokrati kan ikke tas for gitt – i politikken og på jobben

LO-lederen rettet kikkerten mot at kampen for bra jobber, respekt for alles rettigheter og demokratiet ikke er vunnet – noen steder. Han la vekt på at fagforeninger spiller en viktig rolle i å sikre, pleie og forsvare demokratiske verdier.

Fra Norge vet vi at dette krever engasjement. Etter andre verdenskrig var vi et fattig land – men med politisk vilje og bred enighet valgte vi å investere i mennesker. Vi bygde en velferdsstat, sterke arbeidslivsinstitusjoner og fremmet medbestemmelse gjennom kollektive forhandlinger og trepartssamarbeid. Dette var ingen tilfeldighet – det var bygget på visjoner, ansvar og solidaritet, fortalte han forsamlingen.

Han viste til flere utfordringer, knyttet til temaene på årets konferanse, der Norge også sliter, som arbeidslivskriminalitet, sosial dumping og menneskehandel.

Tomasgard la spesiell vekt på at det haster med konvensjonen som regulerer plattform regulerer plattformøkonomien. Dette vil forhåpentligvis bli vedtatt på ILO-konferansen til neste år. Fagforeningene i Norge har «vært på hugget» for å sikre at de som jobber som plattformarbeidere får bedre arbeidsvilkår.

I Norge har tariffavtaler forbedret forholdene for plattformarbeidere. Og i april slo en domstol fast at Wolt-kurerer er ansatte - ikke frilansere, opplyste LO-lederen. En virkelig seier!

Tomasgard understreket noe vi alle vet, selv om mange kanskje trenger en liten påminnelse: At arbeidstakerrettigheter er menneskerettigheter, som også innebærer retten til liv.

Det betyr at vi må ta grep, på tvers av land, organisasjoner, og i solidaritet.

— Dette er ikke tiden for å nøle. Det er tid for handling, avsluttet han.

Og i dag ville nok de færreste være uenig i akkurat det.

Lær mer

Ja, det er mulig med bra jobber, rettigheter og vekst samtidig, understreker Hopsø

Syv ting du bør følge under årets ILO-konferanse

Den internasjonale arbeidskonferansen 2025: Høydepunkter

ILO-sjefen tydelig alvorspreget under åpningen av årlig konferanse