Verdens viktigste helsemøte starter mens verden er mer splittet enn på lenge

Verden møtes i Genève – midt i en ny helseuro

Global helse er en stor «snakkis» for tiden. Frykten for ny pandemi sprer seg, særlig blant unge, og ifølge TV2 nyheter drømmer den nye generasjonen seg tilbake til koronatiden.

Da covid-19-pandemien traff verden for seks år siden, lovet verdens ledere at de skulle stå bedre rustet neste gang. Nå samles de igjen i Genève til Verdens helseforsamlings (WHA) 79. sesjon – men i en langt mer urolig verden.

WHA79 arrangeres i en tid preget av geopolitisk konflikt, økonomisk usikkerhet og svekket tillit til internasjonalt samarbeid. WHO står i sin største finansielle krise på flere tiår etter at USA har varslet uttreden fra organisasjonen, samtidig som ferske sykdomsutbrudd igjen minner verden om hvor sårbare vi fortsatt er.

Bare dager før årets møte ble et hantavirusutbrudd oppdaget om bord på cruiseskipet MV Hondius, og over helgen erklærte WHO det pågående ebola-utbruddet i Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) og Uganda som en folkehelsekrise av internasjonal betydning.

Utbruddene illustrerer hvorfor globalt helsesamarbeid fortsatt er avgjørende: Virus stopper ikke ved landegrenser.

Dette skal verdens land diskutere under WHA79

• pandemiavtalen
• WHOs finanskrise
• nye sykdomsutbrudd
• klima og helse
• antibiotikaresistens
• kunstig intelligens og biosikkerhet

Pandemiavtalen: Klarer vi å lære av covid-19?

Den mest betente saken under årets helseforsamling blir trolig den nye pandemiavtalen. Målet er å sikre bedre samarbeid når neste globale helsekrise kommer – og å unngå kaoset verden opplevde under covid-19, da rikere land hamstret vaksiner mens mange fattigere land ble stående bakerst i køen.

Men forhandlingene har kjørt seg fast. Striden handler særlig om det såkalte PABS-systemet – en ordning som skal regulere hvordan land deler virusprøver og genetiske data med hverandre, og hvordan vaksiner, medisiner og behandlinger skal fordeles rettferdig tilbake dersom en ny pandemi bryter ut.

Mange land i det globale sør frykter at de igjen skal dele viktig informasjon uten å få tilgang til vaksiner og medisiner når krisen kommer. Samtidig er flere rike land og legemiddelinteresser skeptiske til bindende krav om teknologideling og rettferdig fordeling.

At forhandlingene fortsatt har slått seg i lås bare uker før WHA79, viser hvor vanskelig global solidaritet kan være – selv etter erfaringene fra covid-19.

WHO under press

Årets møte handler ikke bare om pandemier, men også om framtiden til WHO selv.

Organisasjonen sliter med store pengeproblemer, også etter USAs «WHO-exit» som nå skal være ferdigstilt, og eksperter advarer om at organisasjonen risikerer å bli svakere akkurat når behovet for internasjonalt samarbeid øker. En stor del av finansieringen er øremerket enkeltprosjekter, noe som gjør det vanskeligere for WHO å prioritere langsiktig arbeid og reagere raskt på nye kriser.

Hvem skal styre global helse?

Samtidig vokser debatten om hvordan det globale helsesystemet bør reformeres. Flere peker på at dagens maktstruktur fortsatt bærer preg av verden slik den så ut etter andre verdenskrig – ikke dagens globale virkelighet.

Mange håper derfor at WHA79 kan bli starten på en større diskusjon om hvordan WHO og det internasjonale helsesamarbeidet skal fungere i framtiden.

Det som kanskje dessverre har fått mest oppmerksomhet i oppløpet til konferansen er hvorvidt Taiwan får lov til å delta. I mai kunngjorde WHO at en rekke land (helt konkret Eswatini, Guatemala, Haiti, Marshalløyene, Palau, Paraguay, Saint Kitts og Nevis, Saint Lucia og Saint Vincent og Grenadinene), hadde spesifikt bedt organisasjonen om at Taiwan bør komme med. Men, de har ikke fått gjennomslag og Taiwan står igjen uten plass i helseforsamlingen og «må innta plassen på sidelinjen», mens Beijing representerer Kina offisielt.

Klima, krig og nye helsekriser

Global helse handler i dag om langt mer enn sykdommer alene. Under årets helseforsamling vil klimaendringer og helse få stor oppmerksomhet. WHO omtaler nå klimaendringer som en av de største helsetruslene verden står overfor, og flere arrangementer under WHA79 skal handle om hetebølger, luftforurensning og sammenhengen mellom energi og folkehelse.

Samtidig preges møtet av pågående konflikter. Krigen i Gaza, helsekrisen i Sudan og angrep på sykehus og helsepersonell i konfliktområder har satt spørsmål om helse og folkerett høyt på agendaen.

I tillegg diskuteres nye teknologiske utfordringer – blant annet biosikkerhet, kunstig intelligens og hvordan ny teknologi både kan hjelpe og true global helseberedskap.

Norges rolle: Brobygger i en vanskelig tid?

Norge har lenge vært en viktig støttespiller for WHO og internasjonalt helsesamarbeid. Gro Harlem Brundtland ledet organisasjonen i perioden 1998–2003 og en rekke nordmenn har vært avgjørende for å sikre bedre helse for millioner av mennesker rundt om i verden.

Under årets WHA får Tore Godal tildelt WHOs hederspris for sin livslange innsats for global helse og vaksinasjon.

— Jeg vil gratulere Tore Godal med WHOs hederspris for livslang innsats for global helse og vaksinasjon, sier utviklingsminister Åsmund Aukrust. Godal har vært en sentral pådriver for arbeidet med å redusere barne- og mødredødelighet globalt, og dette er en velfortjent anerkjennelse av en enestående innsats for global helse.

Norge er blant landene som gir mest støtte til WHO per innbygger, og norske stemmer har tradisjonelt hatt høy troverdighet i globale helsespørsmål. For tiden sitter vi også i WHOs styre.

På mandag 18. mai kunngjorde regjeringen at Norge gir 30 millioner kroner til WHOs program for grunnleggende akuttbehandling. Denne støtten skal bidra til å styrke livreddende kompetanse ved rundt 1000 sykehus i fem afrikanske land de neste tre årene.

— Norge har en lang og stolt tradisjon i global helse for å prioritere samarbeid som bygger helsesystemer og driver innovasjon som redder liv, sier helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre. I en stadig mer sammenvevd verden vil bedre medisinsk kompetanse i disse landene også bidra til vår samlede evne til å håndtere fremtidens helsekriser.

Norske myndigheter ønsker å spille en aktiv rolle i arbeidet for rettferdig vaksinetilgang og i kampen mot antibiotikaresistens og framtidige pandemier.

Samtidig møter Norge kritikk for landets tilnærming i sluttspurten mot ferdigstillelsen av pandemiavtalen og mange mener at Norge bør vise mer fleksibilitet. For noen uker siden skrev over 100 sivilsamfunnsorganisasjoner, blant annet Third World Network, til statsminister Jonas Gahr Støre og myndighetene og uttrykte bekymring for holdningene norske diplomater har inntatt i forhandlingene om systemet for tilgang til patogener og fordeling av fordeler (PABS). De mente at samkjøringen med EU var et stort tilbakeskritt og gir land i sør mindre og dårligere tilgang, igjen.

Under årets helseforsamling blir det viktig å følge med på hvordan Norge posisjonerer seg i debatten om WHO-reform, finansiering og den nye pandemiavtalen.

En norsk delegasjon på nær 20 personer deltar på årets møte. Delegasjonen ledes av statssekretær Dr. Usman Mushtaq fra Helse- og omsorgsdepartementet, og består av representanter fra departementet, Helsedirektoratet, FN-delegasjonen og andre helseaktører.

Norges ungdomsdelegater til WHA, Uswa Malik og Henriette Brenna, som skal løfte unges perspektiver inn i diskusjonene om helseberedskap, universell helsedekning og framtidens helsepersonell.

For FN-sambandet er årets helseforsamling en viktig påminnelse om at global helse ikke bare handler om medisiner og sykehus. Det handler også om tillit, samarbeid og hvorvidt verdens land faktisk klarer å stå sammen når neste krise kommer.

Lær mer:

Få med deg WHAs program (på WHOs sider)

Les mer om hva Verdens helseforsamling er

Følg det siste fra WHA (på WHOs sider)

Lær mer om arbeidet til WHO