16 nov

Dagen løfter frem middelhavskostens betydning for god helse, bærekraftig matproduksjon og bevaring av kultur og tradisjoner.

Les mer om dagen på FNs egne sider

Hva er middelhavskost?

Middelhavskost har røtter i mattradisjonene til landene rundt Middelhavet, og bygger på råvarer som har vært dyrket og brukt i regionen gjennom generasjoner.

Kostholdet kjennetegnes av mye grønnsaker, frukt, belgvekster som bønner og linser, fullkorn, nøtter og olivenolje. Fisk og meieriprodukter inngår også, mens rødt kjøtt vanligvis spises i mindre mengder.

Men middelhavskost handler ikke bare om hva man spiser. Det omfatter også hvordan maten dyrkes, høstes, tilberedes og deles med andre. Felles måltider, lokale råvarer og kunnskap som overføres mellom generasjoner, står sentralt.

I 2010 ble middelhavskost tatt opp på UNESCOs liste over menneskehetens immaterielle kulturarv. Anerkjennelsen handler ikke om bestemte oppskrifter, men om tradisjoner, kunnskap og sosiale fellesskap knyttet til mat. I 2013 ble oppføringen utvidet til å omfatte flere land.

Bra for både mennesker og miljø

Et variert kosthold med mye plantebasert mat kan bidra til god helse og redusere risikoen for flere ikke-smittsomme sykdommer, blant annet hjerte- og karsykdommer og diabetes type 2.

Middelhavskost har mange av kjennetegnene som Verdens helseorganisasjon (WHO) trekker frem i sine anbefalinger for et sunt kosthold: rikelig med grønnsaker, frukt, fullkorn, belgvekster og nøtter, og mer umettet enn mettet fett.

Kostholdet kan også ha positive virkninger for miljøet. Plantebaserte matvarer har ofte lavere klimagassutslipp og krever mindre areal og ressurser enn animalske produkter. Tradisjonell bruk av lokale og sesongbaserte råvarer kan dessuten støtte lokale produsenter og bidra til å bevare biologisk mangfold.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) trekker frem middelhavskost som et eksempel på hvordan sunn mat og mer bærekraftige matsystemer kan gå hånd i hånd.

Samtidig avhenger matens miljøpåvirkning av hvordan den produseres, transporteres og forbrukes. Det er derfor ikke slik at alle matvarer fra Middelhavsregionen automatisk er bærekraftige.

En matkultur under press

Selv om middelhavskost har fått stor internasjonal oppmerksomhet, viser FN til at de tradisjonelle matvanene er på tilbakegang i deler av Middelhavsregionen, særlig blant unge.

Endrede levevaner, urbanisering og økt tilgang til industribearbeidet mat har påvirket både hva folk spiser, og hvordan måltidene organiseres. Samtidig kan tradisjonell kunnskap om dyrking, matlaging og lokale råvarer gå tapt når den ikke lenger overføres mellom generasjoner.

Å bevare middelhavskost handler derfor også om å ta vare på kulturarv, lokale produsenter og fellesskapene som er knyttet til maten.

Middelhavskost og FNs bærekraftsmål

Matproduksjon og kosthold henger tett sammen med flere av FNs bærekraftsmål.

Et sunt og variert kosthold er viktig for mål 3 – God helse og livskvalitet, mens bærekraftig matproduksjon og bedre tilgang til næringsrik mat kan bidra til mål 2 – Utrydde sult.

Å redusere matsvinn og bruke ressursene mer effektivt er sentralt for mål 12 – Ansvarlig forbruk og produksjon. Mer bærekraftige matsystemer kan også bidra til å begrense klimaendringene og ta vare på naturmangfoldet.

FN understreker at sunn og bærekraftig mat må være tilgjengelig for alle. Det krever blant annet at myndigheter, produsenter og forbrukere samarbeider om matsystemer som ivaretar både menneskers helse, miljøet og livsgrunnlaget til dem som produserer maten.

Bakgrunn for dagen

Den 18. desember 2025 vedtok FNs generalforsamling resolusjon 80/174, som opprettet 16. november som den internasjonale dagen for middelhavskost.

Datoen er knyttet til UNESCOs anerkjennelse av middelhavskost som immateriell kulturarv 16. november 2010.

Dagen skal øke kunnskapen om middelhavskostens betydning for helse, miljø, kultur og lokalsamfunn, og bidra til erfaringsutveksling om sunne og bærekraftige mattradisjoner.

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har fått i oppgave å legge til rette for markeringen, som finner sted for første gang i 2026.

Lær mer