29 april
Dagen hedrer ofrene for jordskjelv og setter søkelys på hvordan bedre beredskap og forebygging kan redde liv og redusere ødeleggelsene.
Les mer om dagen på FNs egne siderNår jorden skjelver
Jordskjelv oppstår når spenninger i jordskorpen utløses og får bakken til å bevege seg. De fleste jordskjelv skjer i områder der jordens tektoniske plater møtes.
Noen jordskjelv er så svake at de knapt merkes, mens andre kan ødelegge bygninger, veier, sykehus og annen viktig infrastruktur. Kraftige jordskjelv kan også utløse jordskred, branner og tsunamier.
Konsekvensene kan være enorme. Ifølge FNs kontor for katastroferisikoreduksjon (UNDRR) har minst 12 jordskjelv siden 1900 krevd over 50 000 menneskeliv hver. Fem av disse har funnet sted siden år 2000.
Blant de mest ødeleggende jordskjelvkatastrofene i nyere tid er jordskjelvet og tsunamien i Indiahavet i 2004, jordskjelvet på Haiti i 2010 og jordskjelvene i Tyrkia og Syria i 2023. Katastrofene har kostet svært mange mennesker livet og ført til omfattende ødeleggelser.
For dem som overlever, kan konsekvensene vare i mange år. Familier mister hjemmene og inntektsgrunnlaget sitt, barn mister tilgang til skolegang, og lokalsamfunn må gjenoppbygges. Mange opplever også langvarige psykiske belastninger etter katastrofen.
Hvorfor rammes noen hardere enn andre?
Selv om jordskjelv er naturfenomener, er det ikke bare skjelvets styrke som avgjør hvor store ødeleggelsene blir. Hvor mennesker bor, hvordan bygninger er konstruert, og hvor godt samfunnet er forberedt, har stor betydning.
Fattigdom og ulikhet gjør ofte mennesker mer sårbare. Mange bor i bygninger som ikke tåler kraftige jordskjelv, og har begrensede muligheter til å komme seg i sikkerhet eller bygge opp livene sine igjen etter en katastrofe.
Barn, eldre, mennesker med funksjonsnedsettelser og personer på flukt kan ha særlige behov under og etter et jordskjelv. God katastrofeberedskap må derfor ta hensyn til ulike menneskers behov.
Hvordan kan vi redusere konsekvensene?
Jordskjelv kan ikke forhindres, men mange dødsfall og ødeleggelser kan forebygges. Et av de viktigste tiltakene er å sikre at bygninger og infrastruktur tåler jordskjelv, særlig sykehus, skoler og andre samfunnskritiske bygg.
God arealplanlegging kan redusere risikoen ved å unngå utbygging i utsatte områder. I tillegg kan beredskapsplaner, øvelser og informasjon gjøre befolkningen bedre forberedt. Enkelte steder kan også varslingssystemer gi noen sekunders forvarsel før de kraftigste rystelsene når frem.
FN understreker at investeringer i forebygging og beredskap er avgjørende for å redde liv og begrense konsekvensene av fremtidige katastrofer.
FNs arbeid med katastrofeberedskap
FN arbeider både med å forebygge katastrofer og med å hjelpe mennesker når de rammes.
FNs kontor for katastroferisikoreduksjon (UNDRR) leder arbeidet med å styrke den internasjonale innsatsen for å redusere risikoen for katastrofer. Organisasjonen samarbeider med myndigheter og andre aktører om blant annet risikovurderinger, forebygging og bedre beredskap.
Et viktig grunnlag for dette arbeidet er Sendai-rammeverket for katastroferisikoreduksjon 2015–2030. Rammeverket ble vedtatt av FNs medlemsland i 2015 og har som mål å redusere tap av menneskeliv, skader og økonomiske ødeleggelser som følge av katastrofer.
Rammeverket legger særlig vekt på å forstå risiko, styrke myndighetenes arbeid med forebygging, investere i tryggere samfunn og forbedre beredskapen. Det understreker også betydningen av å bygge opp igjen samfunn på en tryggere måte etter katastrofer.
Når store jordskjelv rammer, bidrar også FNs humanitære organisasjoner med nødhjelp. Det kan blant annet omfatte mat, rent vann, helsehjelp, midlertidig husly og beskyttelse av mennesker i utsatte situasjoner.
Jordskjelv og FNs bærekraftsmål
Katastrofer kan på kort tid ødelegge fremskritt som har tatt mange år å oppnå. Når hjem, skoler, sykehus og arbeidsplasser blir ødelagt, kan det føre til økt fattigdom, dårligere helse og avbrutt utdanning.
Derfor er katastrofeforebygging viktig for å nå FNs bærekraftsmål.
Bedre beredskap og tryggere boliger kan bidra til mål 11 – Bærekraftige byer og lokalsamfunn, mens investeringer i solid infrastruktur er relevant for mål 9 – Industri, innovasjon og infrastruktur.
Å beskytte mennesker som lever i fattigdom og andre utsatte situasjoner, er også en viktig del av arbeidet med mål 1 – Utrydde fattigdom.
Ved å redusere risikoen før katastrofer inntreffer, kan land beskytte både menneskeliv og utviklingen i samfunnet.
Bakgrunn for dagen
Den 29. april 2025 vedtok FNs generalforsamling resolusjon 79/285, som opprettet den internasjonale minnedagen for jordskjelvofre.
Dagen markeres 29. april hvert år, og den første offisielle markeringen fant sted i 2026.
Formålet er å hedre dem som har mistet livet i jordskjelv, vise solidaritet med overlevende og øke bevisstheten om hvordan katastrofer kan forebygges.
FN har gitt FNs kontor for katastroferisikoreduksjon (UNDRR) ansvar for å legge til rette for markeringen.