3 des

Dagen markeres for å understreke funksjonshemmedes rett til å delta i alle deler av samfunnet, både politisk, sosialt, økonomisk og kulturelt. 

Les mer om dagen på FNs egne sider

Rundt 15 prosent av verdens befolkning lever med en form for funksjonsnedsettelse. Dette gjør personer med nedsatt funksjonsevne til verdens klart største minoritet.

Den internasjonale dagen for funksjonshemmede markeres for å bevisstgjøre verden om situasjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Dagen skal også stimulere til tiltak som kan gi like muligheter til alle mennesker – uansett funksjonsevne.

At funksjonshemmede kan delta i samfunnet på lik linje som ikke-funksjonshemmede vil føre til fremgang og utvikling for alle.

Funksjonshemmede møter hindringer

Funksjonshemmede har generelt dårligere helse, lavere utdanning, færre økonomiske muligheter og høyere fattigdom enn mennesker uten funksjonshemninger. Dette skyldes i stor grad mangel på tilgjengelige tjenester og tilrettelegging, og de mange hindringene de møter i hverdagen.

Av hindre finner vi de som er knyttet til det fysiske miljøet, eller de som er et resultat av lovgivning eller politikk, eller fra samfunnsholdninger eller diskriminering.

  • Over én milliard mennesker lever med en form for funksjonshemming. Det vil si at 1 av 7 mennesker i verden har en funksjonsnedsettelse.
  • 80 prosent av funksjonshemmede bor i utviklingsland.
  • 50 prosent av funksjonshemmende har ikke råd til helsetjenester.
  • Funksjonshemmede barn har nesten fire ganger større sannsynlighet for å oppleve vold enn ikke-funksjonshemmede barn.
Aktivist for funksjonshemmedes rettigheter møter FNs generalsekretær, Antonio Guterres:

Historie

Ved slutten av FNs tiår for funksjonshemmede i 1992 besluttet FNs generalforsamling at verden hvert år skal markere 3. desember som internasjonal dag for funksjonshemmede.

Hva gjør FN?

Funksjonshemmedes rettigheter

Selv om Verdenserklæringen for menneskerettigheter gjelder for alle mennesker, vet vi at funksjonshemmede ekskluderes fra mange viktige områder i samfunnet, som utdanning, helse og arbeid. Derfor opprettet FN en egen konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i 2006.

Konvensjonen stiller krav til hvordan medlemslandene skal legge til rette for at også funksjonshemmede kan få oppfylt menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner. Konvensjonen inneholder ikke noen nye, særskilte rettigheter.

FNs fond for funksjonshemninger

FN gir støtte til organisasjoner som arbeider for å fremme livskvaliteten til funksjonshemmede og organisasjoner som arbeider for større bevissthet om CRPD og funksjonshemminger. Fondet finansieres gjennom frivillige donasjoner fra medlemslandene.

FNs inkluderingsstrategi for funksjonshemmede

I 2019 lanserte FN en helhetlig strategi for hvordan FN skal arbeide for bedre inkludering av funksjonshemmede i hele FN-systemet. Strategien er den første systemomfattende mekanismen for inkludering noensinne og gir konkrete retningslinjer for å sikre fremgang og måle endring.

Videomelding om inkluderingsstrategien for funksjonshemmede fra FNs generalsekretær:

Bærekraftsmålene

FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Et av hovedprinsippene i bærekraftsmålene er at ingen skal utelates (Leaving no one behind).

Funksjonshemninger står sentralt i mange av målene og er spesifikt nevnt i flere av delmålene.

Overordnet handler bærekraftsmål nummer 3 om å sikre god helse og livskvalitet. Halvparten av personer med funksjonsnedsettelser har ikke råd til helsehjelpen de trenger, derfor sikter delmål 3.8 på å sikre allmenn tilgang på helsetjenester innen 2030.

Bærekraftsmål nummer 4 handler om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle, inkludert for personer med funksjonsnedsettelser. Delmål 4.5 handler spesifikt om å sikre lik tilgang til alle nivåer av utdanning for sårbare grupper, som eksempelvis funksjonshemmede.

Personer med nedsatt funksjonsevne er også spesifikt nevnt i FNs bærekraftsmål 8.5, som handler om å «oppnå full og produktiv sysselsetting og anstendig arbeid for alle kvinner og menn, deriblant ungdom og personer med nedsatt funksjonsevne» innen 2030.

Nært knyttet til dette finner vi bærekraftsmål 10, som handler om å sikre myndiggjøring og fremme sosial, økonomisk og politisk inkludering av alle, inkludert personer med nedsatt funksjonsevne.

Mål 11 arbeider for å gjøre byer og lokalsamfunn inkluderende, trygge, robuste og bærekraftige. Delmålene retter seg spesielt mot universell utforming av byrom og transportsystemer.

Å realisere rettighetene, handlefriheten og lederskapet til personer med nedsatt funksjonsevne vil fremme vår felles fremtid. Vi trenger alle, inkludert funksjonshemmede, om bord for å nå bærekraftsmålene. På denne internasjonale dagen for personer med nedsatt funksjonsevne, la oss forplikte oss til å bygge en bærekraftig, inkluderende og rettferdig fremtid for alle, uten å etterlate noen.

FNs generalsekretær António Guterres

Ressurser