30 mars
Dagen setter søkelys på hvordan vi kan redusere avfallsmengdene, ta bedre vare på ressursene våre og fremme bærekraftig produksjon og forbruk.
Les mer om dagen på FNs egne siderVerden har et voksende avfallsproblem
Husholdninger, bedrifter og offentlige virksomheter produserer til sammen mellom 2,1 og 2,3 milliarder tonn kommunalt avfall hvert år. Dette omfatter blant annet matavfall, emballasje, plast og annet avfall fra husholdninger og lignende virksomheter.
Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) kan den årlige mengden kommunalt avfall øke til 3,8 milliarder tonn innen 2050 dersom utviklingen fortsetter som i dag. Samtidig mangler rundt 2,7 milliarder mennesker tilgang til grunnleggende avfallsinnsamling, og bare rundt 60 prosent av avfallet blir håndtert i kontrollerte anlegg.
Når avfall ikke blir samlet inn eller behandlet forsvarlig, kan det forurense jord, luft og vann, skade naturen og utgjøre en fare for menneskers helse. Produksjon, forbruk og avfallshåndtering bidrar også til klimaendringer og tap av naturmangfold.
Hva betyr null avfall?
Null avfall, eller zero waste, handler om å forebygge at avfall oppstår, og sørge for at ressursene vi bruker, får lengst mulig levetid. Målet er å redusere både avfallsmengdene og behovet for å hente ut nye naturressurser.
Dette innebærer blant annet å produsere mer holdbare varer, bruke produkter om igjen, reparere det som er ødelagt, og gjenvinne materialer når de ikke lenger kan brukes.
En slik tilnærming er en viktig del av en sirkulær økonomi, der produkter og materialer holdes i bruk så lenge som mulig, i stedet for å bli kastet etter kort tid.
Hva kan vi gjøre for å redusere avfallet?
Bedre innsamling, sortering og gjenvinning er viktig, men det er enda bedre å hindre at avfall oppstår i utgangspunktet. Derfor må vi tenke nytt om hvordan produkter blir laget, brukt og kastet.
Myndigheter kan stille krav til produsenter, legge til rette for reparasjon og ombruk og sørge for gode systemer for avfallshåndtering. Bedrifter kan utvikle produkter som varer lenger, bruke færre ressurser og redusere emballasje og svinn.
Som forbrukere kan vi bidra ved å kjøpe mindre av det vi ikke trenger, ta vare på tingene våre, reparere og kjøpe brukt. Vi kan også redusere matsvinn og sortere avfallet slik at materialer kan brukes på nytt.
Samtidig krever overgangen til et samfunn med mindre avfall politiske beslutninger, investeringer og samarbeid mellom myndigheter, næringsliv og innbyggere. Ansvaret kan ikke overlates til den enkelte forbruker alene.
Hva gjør FN?
FNs miljøprogram (UNEP) og FNs bosetningsprogram (UN-Habitat) samarbeider om å fremme bedre avfallshåndtering og mer bærekraftig produksjon og forbruk. De støtter blant annet land og byer i arbeidet med å redusere avfall, forebygge forurensning og utvikle løsninger som gjør det mulig å bruke ressursene mer effektivt.
Arbeidet er nært knyttet til bærekraftsmål 12 – Ansvarlig forbruk og produksjon, som blant annet handler om å redusere avfallsmengdene gjennom forebygging, reduksjon, materialgjenvinning og ombruk.
Det bidrar også til bærekraftsmål 11 – Bærekraftige byer og lokalsamfunn, der bedre avfallshåndtering er en viktig del av arbeidet for tryggere og mer bærekraftige byer.
Bakgrunn for dagen
Den 14. desember 2022 vedtok FNs generalforsamling resolusjon 77/161, som opprettet 30. mars som den internasjonale dagen for null avfall. Dagen ble markert for første gang i 2023.
Markeringen skal øke kunnskapen om hvordan vi kan forebygge og redusere avfall, styrke avfallshåndteringen og bidra til mer bærekraftig utvikling. FNs medlemsland, organisasjoner, bedrifter, forskningsmiljøer og enkeltpersoner oppfordres til å delta i arbeidet.
FNs miljøprogram (UNEP) og FNs bosetningsprogram (UN-Habitat) har felles ansvar for å koordinere markeringen.
Lær mer
UNEP – Moving towards zero waste (engelsk)