Over halvparten av verdas befolkning bur i dag i byar, og andelen vil truleg auke til rundt 70 prosent i 2050. Byane fungerer som møteplassar for handel, kultur, innovasjon og sosial samhandling. Samstundes står byane for rundt 75 prosent av alle klimagassutslepp, og slumområde hindrar gode levekår.
Klikk på eit delmål for å lese meir om det under
-
Delmål 11.1)
Innan 2030 sikre at alle har tilgang til tilfredsstillande og trygge bustader og grunnleggjande tenester til ein overkomeleg pris, og betre forholda i slumområde
-
Delmål 11.2)
Innan 2030 sørgje for at alle har tilgang til trygge, tilgjengelege og berekraftige transportsystem til ein overkomeleg pris og betre tryggleiken på vegane, særleg ved å leggje til rette for kollektivtransport og med særleg vekt på behova til personar i utsette situasjonar, kvinner, barn, personar med nedsett funksjonsevne og eldre
-
Delmål 11.3)
Innan 2030 styrkje inkluderande og berekraftig urbanisering og leggje til rette for deltakande, integrert og berekraftig samfunnsplanlegging og forvaltning i alle land
-
Delmål 11.4)
Styrkje innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven i verda
-
Delmål 11.5)
Innan 2030 oppnå ein vesentleg reduksjon i talet på dødsfall og talet på personar som blir ramma av katastrofar, inkludert vassrelaterte katastrofar, og i vesentleg grad minske dei direkte økonomiske tapa i det samla bruttonasjonalproduktet i verda som følgje av slike katastrofar, med vekt på vern av fattige og personar i utsette situasjonar
-
Delmål 11.6)
Innan 2030 redusere negativ påverknad på miljøet frå byar og lokalsamfunn (målt per innbyggjar), med særleg vekt på luftkvalitet og avfallshandtering i offentleg eller privat regi
-
Delmål 11.7)
Innan 2030 sørgje for at alle, særleg kvinner og barn, eldre og personar med nedsett funksjonsevne, har tilgang til trygge, inkluderande og tilgjengelege grøntområde og offentlege rom
-
Delmål 11.a)
Støtte positive økonomiske, sosiale og miljømessige samband mellom byområde, omland og spreiddbygde område ved å styrkje nasjonale og regionale planar
-
Delmål 11.b)
Innan 2020 oppnå ein vesentleg auke i talet på byar og lokalsamfunn som vedtek ein integrert politikk og gjennomfører planar med sikte på inkludering, betre ressursbruk, avgrensing av og tilpassing til klimaendringar og evne til å stå imot og handtere katastrofar, og dessutan utvikle og setje i verk eit heilskapleg system for risikostyring og katastrofehandtering på alle nivå, i tråd med Sendai-rammeverket for katastrofeberedskap for 2015–2030
-
Delmål 11.c)
Støtte dei minst utvikla landa i å føre opp berekraftige og solide bygg ved bruk av lokale materiale, mellom anna gjennom økonomisk og fagleg støtte
På sitt beste sørgjer byar for at menneske kan leve gode liv og utvikle seg økonomisk og sosialt. På den andre sida veks mange byar raskare enn tilbodet av arbeidsplassar og bustader. Dette fører til utvikling av slumområde med dårlege bustadforhold og manglande tenester.
For å skape berekraftige byar må vi sikre grunnleggande behov som energi, bustader og transport. Vi må ha gode ordningar for handtering av søppel og kloakk, og tiltak som reduserer forureining og sløsing av ressursar.
Korleis ligg verda an?
Med rask urbanisering, og no over halvparten av verdas befolkning busett i byar, har bustadprisane nådd eit kritisk nivå. Om lag tre milliardar menneske har problem med å skaffe seg ein heim, og rundt ein fjerdedel av bybefolkninga i verda bur i slumområde.
- Ulikskap, høgt energiforbruk og forureining er framleis blant dei største utfordringane i byar.
- Sjølv om byar berre dekker tre prosent av jordas landareal, står dei for 60–80 prosent av verdas energiforbruk og ein tilsvarande andel av klimagassutsleppa.
- Talet på megabyar (byar med 10 millionar innbyggjarar eller meir) har firedobla seg sidan 1975, og andelen av verdas befolkning som bur i slike byar har auka til nær åtte prosent.
- Innbyggjarane deltek i liten grad i byplanlegginga. Berre 19 prosent av byane i 50 land har god medverking frå sivilsamfunnet, noko som kan gjere det vanskeleg å sikre rettferdige løysingar og gode tenester – særleg for utsette grupper.
Kjelder: FNs bærekraftsmålrapport (2025) / World Cities Report 2025
I framtida vil byar ha ei aukande andel eldre og ein lågare andel born. Dette gjer det naudsynt å planleggje for aldringsvennlege byar og tettstader som legg til rette for god livskvalitet for innbyggjarar i alle livsfasar.
Samstundes krev utviklinga av inkluderande byar ein heilskapleg tilnærming, der infrastruktur, finansiering og medverking blir sett i samanheng. Berre gjennom slik samordna planlegging kan vi skape byar og lokalsamfunn som gir plass til alle.
Kjelde: FNs bærekraftsmålrapport (2025)
Byar og klima
Klimatruslar gjer mange byar meir sårbare. Aukande temperaturar, fleire og kraftigare syklonar, samt auka risiko for flaum trugar millionar av menneske. Samstundes forsvinn mange grøntområde, noko som svekkjer byane sin motstandskraft mot klimaendringar.
- Innan 2040 kan meir enn to milliardar innbyggjarar i byar oppleve ein ekstra temperaturauke på minst 0,5 °C.
- Så mykje som 36 prosent av verdas bybefolkning kan bli råka av årlege middeltemperaturar på 29 grader eller meir.
- Om lag 1 milliard menneske bur i område med høg risiko for alvorleg elveflaum, og halvparten av dei bur i byar.
- Andelen grøntområde i byar globalt har blitt redusert frå 19,5 prosent i 1990 til 13,9 prosent i 2020.
Kjelder: FNs bærekraftsmålrapport (2025) / World Cities Report 2025
For å styrkje og fremskunde klimatiltaka i byar, trengst det betydeleg meir finansiering og betre samarbeid frå globalt til nasjonalt og lokalt nivå.
Byar må snu nedgangen i grøntområde som eit klimatiltak. Det hastar å prioritere politikken for byplanlegging, både for å bevare eksisterande grøntområde og for å etablere nye.
Kjelde: FNs bærekraftsmålrapport (2025)
Kva gjer Norge?
Kva gjer Norge bra?
I Norge bur 83 prosent av befolkninga i byar og tettbygde strok, og dei fleste har tilgang til vatn, vegar, energi og avfallshandtering. Meir enn 80 prosent eig sitt eige heim, og talet på heimlause personar er svært lågt. Dei fleste opplever byane sine som trygge. Norge har òg mindre luftforureining enn mange andre europeiske byar.
Ingen land i verda har fleire elbilar per innbyggjar enn Norge. I 2025 utgjorde elbilar 32 prosent av alle personbilar i landet, mot under fire prosent i 2016.
Nesten ingen nordmenn bur i slumområde, og alle har tilgang til reint vatn.
Kjelder: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no) / SSB
Kva gjer Norge ikkje så bra?
Norge står overfor aukande utfordringar som følgje av ekstremvêr, inkludert flaum, jordskred og hetebølgjer, og treng betre beredskap for å møte desse truslane. Norge må i større grad verne natur, grøntområde og kulturarv mot press frå by- og tettstadsutbygging.
Norge har behov for fleire rimelege og tilgjengelege bustader som er tilpassa låginntektsgrupper, eldre og personar med funksjonsnedsetjingar, både i byar og distriktskommunar.
Nokre byområde i Norge har utfordringar knytte til opphoping av dårlege sosioøkonomiske levekår og kriminalitet.
Kjelde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Kva gjer Norge internasjonalt?
Internasjonalt bidreg Norge til å redusere utslepp i byar og tettstader gjennom Verdens handelsorganisasjon, Verdensbanken og Koalisjonen for klima og rein luft. Norge støttar òg UNESCO (FNs organisasjon for utdanning, vitskap, kultur og kommunikasjon), særleg for å følgje opp verdsarvkonvensjonen.
Gjennom multilaterale utviklingsbankar og budsjetteringsprogram bidreg Norge til å implementere lover og tiltak knytte til arealbruk, byplanlegging, bustader, infrastruktur og tryggleik. Norge støttar òg initiativ som World Heritage Leadership Program samt FNs busetjingsprogram (UN-Habitat) i Ghana og Mosambik.
Kjelde: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Det er Kommunal- og moderniseringsdepartemetet som har ansvaret for å koordinere arbeidet med målet i Norge.
Les kva regjeringa seier Norge må gjere for å oppnå berekraftsmål nummer 11
Kva kan du gjere?
Ta vare på dei grøne lungene rundt deg
Gjer det du kan for å bevare grøne lunger i nærområde ditt. Ver advokat for insekta og fuglane, og forsvar parkområde, naturleg skog og ville blomar og vill natur. Naturleg vegetasjon er viktig for bier og humler si evne til overleving.
Engasjer deg i lokalsamfunnet
Støtt organisasjonane og foreiningane som tar til orde for ei auking i plassar der menneske kan møtast, betre offentleg transport, resirkuleringssystem og tilgang til offentlege tenester.
Gå, sykle eller ta kollektiv transport
Prøv å gå, sykle eller ta offentleg transport så mykje du kan i staden for å køyre. I staden for å eige din eigen bil, kan du nytte delebilordning og låne bil når du treng det.
Et, dyrk og handle lokalt
Invester i nærmiljøet ditt ved å støtte lokale butikkar, restaurantar og andre tenester. Ved å handle lokalprodusert mat i sesong, bidrar du og til å ete meir berekraftig. Du kan og vere med i ein parsellhage i byen der du bur, der du kan dyrke grønsaker saman med andre.
Ver ein god nabo
Bli kjent med dei som bur rundt deg, delta i dugnadar, del på det du har og skap eit godt lokalsamfunn. Naboar som hjelper kvarandre med stort og smått, skapar eit tryggare, meir hyggeleg og meir inkluderande bumiljø for alle.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli berekraftig krev større endringar enn at du og eg som forbrukarar endrar våre vaner og vår livsstil, sjølv om det og er viktig. Større samfunnsendringar må til, og du kan spele ei viktig rolle i denne samfunnsendringa gjennom politisk engasjement, for eksempel i eit parti eller ein organisasjon.
Dei gode, varige løysningane er som regel eit resultat av kunnskap, samarbeid og målretta organisering. Ver ein aktiv medborgar! Bli med å nå berekraftsmåla!