Meir enn halvparten av verda si befolkning bur i dag i byar, og andelen kjem truleg til å auke. Byane fungerer som møteplassar for handel, kultur, innovasjon og sosiale aktivitetar.
På sitt beste sørgjer byar for at menneske kan leve gode liv og utvikle seg økonomisk og sosialt. På den andre sida veks mange byar fortare enn tilbodet av arbeidsplassar og bustader. Dette fører til utvikling av slumområde med dårlege buforhold og manglande tenester. I verda bur rundt 25 prosent av byane sine innbyggjarar i slumområde.
For å skape berekraftige byar må vi sikre grunnleggjande behov som energi, bustader og transport. Vi må ha gode ordningar for handtering av søppel og kloakk, og tiltak som reduserer forureining og sløsing av ressursar.
Klikk på eit delmål for å lese meir om det under
-
Delmål 11.1)
Innan 2030 sikre at alle har tilgang til tilfredsstillande og trygge bustader og grunnleggjande tenester til ein overkomeleg pris, og betre forholda i slumområde
-
Delmål 11.2)
Innan 2030 sørgje for at alle har tilgang til trygge, tilgjengelege og berekraftige transportsystem til ein overkomeleg pris og betre tryggleiken på vegane, særleg ved å leggje til rette for kollektivtransport og med særleg vekt på behova til personar i utsette situasjonar, kvinner, barn, personar med nedsett funksjonsevne og eldre
-
Delmål 11.3)
Innan 2030 styrkje inkluderande og berekraftig urbanisering og leggje til rette for deltakande, integrert og berekraftig samfunnsplanlegging og forvaltning i alle land
-
Delmål 11.4)
Styrkje innsatsen for å verne om og sikre kultur- og naturarven i verda
-
Delmål 11.5)
Innan 2030 oppnå ein vesentleg reduksjon i talet på dødsfall og talet på personar som blir ramma av katastrofar, inkludert vassrelaterte katastrofar, og i vesentleg grad minske dei direkte økonomiske tapa i det samla bruttonasjonalproduktet i verda som følgje av slike katastrofar, med vekt på vern av fattige og personar i utsette situasjonar
-
Delmål 11.6)
Innan 2030 redusere negativ påverknad på miljøet frå byar og lokalsamfunn (målt per innbyggjar), med særleg vekt på luftkvalitet og avfallshandtering i offentleg eller privat regi
-
Delmål 11.7)
Innan 2030 sørgje for at alle, særleg kvinner og barn, eldre og personar med nedsett funksjonsevne, har tilgang til trygge, inkluderande og tilgjengelege grøntområde og offentlege rom
-
Delmål 11.a)
Støtte positive økonomiske, sosiale og miljømessige samband mellom byområde, omland og spreiddbygde område ved å styrkje nasjonale og regionale planar
-
Delmål 11.b)
Innan 2020 oppnå ein vesentleg auke i talet på byar og lokalsamfunn som vedtek ein integrert politikk og gjennomfører planar med sikte på inkludering, betre ressursbruk, avgrensing av og tilpassing til klimaendringar og evne til å stå imot og handtere katastrofar, og dessutan utvikle og setje i verk eit heilskapleg system for risikostyring og katastrofehandtering på alle nivå, i tråd med Sendai-rammeverket for katastrofeberedskap for 2015–2030
-
Delmål 11.c)
Støtte dei minst utvikla landa i å føre opp berekraftige og solide bygg ved bruk av lokale materiale, mellom anna gjennom økonomisk og fagleg støtte
Korleis ligg verda an?
I 2050 er det berekna at 70 prosent av verdas befolkning kjem til å bu i urbane område. Den sterkaste veksten vil skje i Sørøst-Asia og i Afrika sør for Sahara.
Kjelde: World Cities Report 2022
- Ulikskap og fattigdom er framleis ei av dei største utfordringane byar står overfor.
- Berre halvparten av dei som bur i byar har tilgang til offentleg transport i nærleiken av der dei bur.
- Dagens byar blir større, noko som truleg vil føre til ein vekst på 20-40 prosent i innbyggjartala i byane.
- Befolkninga i byar i låginntektsland er anslått å vekse nesten to og ein halv gangar innan 2070.
- Byar i framtida vil ha ein større andel eldre og ein mindre andel barn. Det er derfor viktig å planleggje for aldersvennlege byar og tettstader, som gjer god livskvalitet for alle sine innbyggjarar i alle generasjonar.
Mange byar veks og spreier seg utover i staden for at allereie bebygde område blir utnytta betre. Denne spreiinga skjer ofte ukontrollert, og kan ha negative konsekvensar for miljø og landområde på grunn av auka luftforureiining og tap av dyreliv og jordbruksland.
Kilde: World Cities Report 2022
Kva gjer Norge?
Kva gjer Norge bra?
I Norge bur over 80 prosent av befolkninga i byar og tettstadar, og dei fleste har tilgang til vatn, vegar, energi og søppelhandtering. Det er svært få heimlause, og dei fleste opplever byane sine som trygge. Norge har også mindre luftforureining enn mange andre europeiske byar.
Ingen land i verda har fleire elbilar per innbyggjar enn Norge. I 2023 utgjorde elbilar 24 prosent av landets totale personbilpark.
Norge har også eit godt tilbud av offentlege område; 30 prosent av arealet i bebygde område er grøntområde og offentlege rom. Nærmast ingen nordmenn bur i slumområde, og alle har tilgang til reint vatn.
Kva gjer Norge ikkje så bra?
- Norge må jobbe med å lage god nok infrastruktur inn til dei byane som veks, og sørgje for at fleire har råd til å bu i byane.
- Norge må jobbe med å hindre sosiale forskjellar mellom bydelar og regionar. Nokre byområde har ein større andel menneske med dårlegare levekår.
- Norge må sjå på miljøkonsekvensane i byutviklinga. Bygg- og anleggsverksemder står for 24 prosent av avfallsproduksjonen i byane. Vi utviklar oss i feil retning når det gjeld attvinning av hushaldningsavfall.
- Vi må også jobbe for å betre luftkvaliteten enkelte stader, og ta betre vare på naturen.
- Ifølgje Miljødirektoratet har kommunane stor grad av friviljugheit i klimaarbeidet deira. På grunn av manglande ressursar, for få statlege krav og andre prioriteringar, bidrar ikkje alle kommunane til å oppfylle Norges klimamål i den graden dei har moglegheita til.
Kjelder: Regjeringen og Miljødirektoratet
Kva gjer Norge internasjonalt?
Internasjonalt støttar Norge FNs busettingsprogram (UN-habitat) som jobbar med byar og lokalsamfunn for å få til ei berekraftig utvikling. Norge har også slutta seg til eit FN-initiativ (New Urban Agenda) for å styrke byars evne til å bli meir berekraftige.
Kjelde: Norges statusrapport om bærekraftsmålene (2021)
Det er Kommunal- og moderniseringsdepartemetet som har ansvaret for å koordinere arbeidet med målet i Norge.
Les kva regjeringa seier Norge må gjere for å oppnå berekraftsmål nummer 11
Kva kan du gjere?
Ta vare på dei grøne lungene rundt deg
Gjer det du kan for å bevare grøne lunger i nærområde ditt. Ver advokat for insekta og fuglane, og forsvar parkområde, naturleg skog og ville blomar og vill natur. Naturleg vegetasjon er viktig for bier og humler si evne til overleving.
Engasjer deg i lokalsamfunnet
Støtt organisasjonane og foreiningane som tar til orde for ei auking i plassar der menneske kan møtast, betre offentleg transport, resirkuleringssystem og tilgang til offentlege tenester.
Gå, sykle eller ta kollektiv transport
Prøv å gå, sykle eller ta offentleg transport så mykje du kan i staden for å køyre. I staden for å eige din eigen bil, kan du nytte delebilordning og låne bil når du treng det.
Et, dyrk og handle lokalt
Invester i nærmiljøet ditt ved å støtte lokale butikkar, restaurantar og andre tenester. Ved å handle lokalprodusert mat i sesong, bidrar du og til å ete meir berekraftig. Du kan og vere med i ein parsellhage i byen der du bur, der du kan dyrke grønsaker saman med andre.
Ver ein god nabo
Bli kjent med dei som bur rundt deg, delta i dugnadar, del på det du har og skap eit godt lokalsamfunn. Naboar som hjelper kvarandre med stort og smått, skapar eit tryggare, meir hyggeleg og meir inkluderande bumiljø for alle.
Organiser deg
Å omstille samfunnet vårt til å bli berekraftig krev større endringar enn at du og eg som forbrukarar endrar våre vaner og vår livsstil, sjølv om det og er viktig. Større samfunnsendringar må til, og du kan spele ei viktig rolle i denne samfunnsendringa gjennom politisk engasjement, for eksempel i eit parti eller ein organisasjon.
Dei gode, varige løysningane er som regel eit resultat av kunnskap, samarbeid og målretta organisering. Ver ein aktiv medborgar! Bli med å nå berekraftsmåla!
Ressursar
For spørsmål om berekraftsmåla, ta kontakt med:
Nicholas Wilkinson
Seniorrådgiver politikk og bærekraftsmålene
nicholas.wilkinson@fn.no+47 915 42 044
