For å lykkes med bærekraftsmålene trengs det nye og sterke partnerskap. Myndigheter, næringslivet og sivilsamfunnet må samarbeide for å oppnå bærekraftig utvikling.
Klikk på et delmål for å lese mer om det under
-
Delmål 17.1) Finans
Styrke og mobilisere nasjonale ressurser, blant annet gjennom internasjonal støtte til utviklingsland, med sikte på å bedre landenes evne til å kreve inn skatter og andre avgifter
-
Delmål 17.2) Finans
Påse at de utviklede landene fullt ut gjennomfører sine offisielle bistandsforpliktelser (ODA) overfor utviklingslandene, blant annet forpliktelsen som mange av dem har påtatt seg til å gi 0,7 prosent av ODA/BNI i bistand til utviklingsland og 0,15–0,20 prosent av ODA/BNI til de minst utviklede landene; ODA-ytere oppfordres til å vurdere å gi minst 0,20 prosent av ODA/BNI i bistand til de minst utviklede landene
-
Delmål 17.3) Finans
Mobilisere ytterligere finansielle ressurser til utviklingslandene fra flere kilder
-
Delmål 17.4) Finans
Bistå utviklingslandene med å oppnå langsiktige og bærekraftige gjeldsvilkår gjennom en samordnet politikk for å fremme gjeldsfinansiering, gjeldslette eller omstrukturering av gjeld, og behandle de fattigste og mest gjeldstyngede landenes utenlandsgjeld på en måte som reduserer gjeldsrelatert nød
-
Delmål 17.5) Finans
Vedta og gjennomføre investeringsfremmende ordninger for de minst utviklede landene
-
Delmål 17.6) Teknologi
Bedre tilgangen til og styrke nord–sør-samarbeidet, sør–sør-samarbeidet og det triangulære samarbeidet regionalt og internasjonalt om vitenskap, teknologi og innovasjon, og forbedre kunnskapsdelingen på gjensidig avtalte vilkår, blant annet gjennom å samordne eksisterende ordninger bedre, særlig på FN-nivå, og gjennom en global mekanisme for tilgjengeliggjøring av teknologi
-
Delmål 17.7) Teknologi
Fremme utvikling, overføring, spredning og formidling av miljøvennlig teknologi til utviklingsland på fordelaktige vilkår, blant annet på ikke-markedsmessige vilkår eller på vilkår som på andre måter er gunstigere enn det andre land får, etter gjensidige avtaler
-
Delmål 17.8) Teknologi
Igangsette teknologibanken og ordningen for kapasitetsbygging innenfor vitenskap, teknologi og innovasjon for de minst utviklede landene innen 2017, og øke bruken av muliggjørende teknologi, særlig informasjons- og kommunikasjonsteknologi
-
Delmål 17.9) Kapasitetsbygging
Øke den internasjonale støtten til å gjennomføre en effektiv og målrettet kapasitetsbygging i utviklingsland og dermed støtte nasjonale planer for gjennomføring av alle bærekraftsmålene, blant annet gjennom nord–sør-samarbeid, sør–sør-samarbeid og trepartssamarbeid
-
Delmål 17.10) Handel
Fremme et allment, regelbasert, åpent, ikke-diskriminerende og likeverdig multilateralt handelssystem underlagt Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sluttføre forhandlingene under organisasjonens Doha-runde
-
Delmål 17.11) Handel
Øke utviklingslandenes eksport betydelig, særlig med sikte på å doble de minst utviklede landenes andel av verdens eksport innen 2020
-
Delmål 17.12) Handel
Innen gitte tidsrammer gi alle de minst utviklede landene varig avgiftsfri og kvotefri markedsadgang, i samsvar med beslutninger i Verdens handelsorganisasjon, blant annet ved å sikre at preferanseopprinnelsesregler for importvarer fra de minst utviklede landene er klare og enkle, slik at de bidrar til å lette markedsadgangen
-
Delmål 17.13) Systemiske spørsmål - Politisk og institusjonell samstemthet
Styrke stabiliteten i verdens makroøkonomi, blant annet gjennom politisk samordning og samstemthet
-
Delmål 17.14) Systemiske spørsmål - Politisk og institusjonell samstemthet
Oppnå en mer samstemt og helhetlig politikk for bærekraftig utvikling
-
Delmål 17.15) Systemiske spørsmål - Politisk og institusjonell samstemthet
Respektere hvert lands politiske handlingsrom og lederskap med hensyn til å etablere og gjennomføre egen politikk for fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling
-
Delmål 17.16) Systemiske spørsmål - Partnerskap mellom flere interessenter
Styrke det globale partnerskapet for bærekraftig utvikling og understøtte det med partnerskap mellom flere interessenter som kan mobilisere og dele kunnskap, ekspertise, teknologi og finansielle ressurser, for å bidra til at alle land, særlig utviklingslandene, oppnår bærekraftsmålene
-
Delmål 17.17) Systemiske spørsmål - Partnerskap mellom flere interessenter
Stimulere til og fremme velfungerende partnerskap i det offentlige, mellom det offentlige og det private og i det sivile samfunn som bygger på partnerskapenes erfaringer og ressursstrategier
-
Delmål 17.18) Systemiske spørsmål - Data, overvåkning og ansvarlighet
Innen 2020 øke støtten til kapasitetsbygging i utviklingsland, også i de minst utviklede landene og små utviklingsøystater, for i betydelig grad å bedre tilgangen til pålitelige og aktuelle data av høy kvalitet fordelt etter inntekt, kjønn, alder, rase, etnisitet, migrasjonsstatus, funksjonsevne, geografisk plassering og andre nasjonalt relevante kjennetegn
-
Delmål 17.19) Systemiske spørsmål- Data, overvåkning og ansvarlighet
Innen 2030 bygge videre på eksisterende initativer for å utvikle målemetoder for bærekraftig utvikling som supplerer bruttonasjonalprodukt, og støtte kapasitetsbygging på statistikkområdet i utviklingsland
Bærekraftsmålene skal fungere som en felles, global handlingsplan fram til 2030. FN understreker at ingen land kan løse globale utfordringer alene. Mål 17 handler om å styrke det internasjonale samarbeidet – mellom land, myndigheter, næringsliv, forskningsmiljøer og sivilsamfunn – slik at alle bærekraftsmålene kan nås.
Hvordan ligger verden an?
Det er anslått at land i det globale sør har et samlet finansieringsgap på flere billioner dollar årlig for å kunne nå FNs bærekraftsmål innen 2030. Samtidig er nivået på internasjonal bistand veldig lavt i forhold til behovet. FN har derfor gjentatte ganger oppfordret høyinntektsland til å øke sin finansielle støtte til bærekraftig utvikling i lav- og mellominntektsland kraftig.
- Flere lav- og mellominntektsland bruker en betydelig andel av sine offentlige inntekter på gjeldsbetjening, i enkelte tilfeller over 10–20 prosent, noe som kan redusere handlingsrommet for investeringer i helse, utdanning og infrastruktur.
- Lavinntektsland står fortsatt for en svært liten andel av verdens samlede vareeksport og internasjonal handel, noe som gjør det vanskelig å nå bærekraftsmålene om mer rettferdig deltakelse i verdensøkonomien.
- Etter flere år med vekst gikk offisiell utviklingsbistand (ODA) ned i 2024, blant annet som følge av redusert støtte til Ukraina, humanitær hjelp og internasjonale organisasjoner. Nedgangen ventes å fortsette.
- 2,6 milliarder mennesker mangler fortsatt tilgang til internett, særlig i lavinntektsregioner. Det er fortsatt et kjønnsgap, med flere menn enn kvinner på nett, selv om forskjellen har blitt mindre de siste årene.
For å løse globale utfordringer som fattigdom, klimaendringer og krig, er det viktigere enn noen gang at verden samarbeider.
Kilde: FNs bærekraftsmålsrapport 2025
Hva gjør Norge?
Hva gjør Norge bra?
Norge er en aktiv deltaker i internasjonalt samarbeid og en sterk tilhenger av det multilaterale systemet. Norsk politikk er forankret i sentrale globale avtaler, slik som Parisavtalen og FNs bærekraftsmål.
Regjeringen har en sentral rolle i arbeidet med bærekraftsmålene, men en nøkkelfaktor er å engasjere hele samfunnet i en felles innsats, også innbyggerne. Norge har høy tillit mellom borgere, organisasjoner og myndigheter, noe som legger godt til rette for samarbeid. Vi har også en sterk frivillighetssektor og mange sivilsamfunnsorganisasjoner som samarbeider godt med offentlige myndigheter. Disse bidrar til bærekraft både gjennom egne handlinger og ved å påvirke politikk.
Norge har også vedtatt en nasjonal handlingsplan for å oppnå FNs bærekraftsmål.
Kilde: Regjeringen / Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no)
Hva gjør Norge ikke så bra?
Norge har et relativt godt rammeverk for å følge opp bærekraftsmålene, der alle departementer er involvert i arbeidet. Samtidig er det en utfordring å styrke koordineringen mellom departementene, slik at politikken i større grad fremstår helhetlig og unngår målkonflikter mellom ulike områder.
Norge er en betydelig bidragsyter i utviklingssamarbeidet og har i flere år gitt rundt 1 prosent av BNI i bistand som del av en langsiktig satsning på global rettferdighet og utvikling. Norsk bistand har imidlertid fått kritikk fra forskere og sivilsamfunn for at en økende andel av midlene går til å håndtere globale utfordringer som klimaendringer, pandemier, konflikt og flyktningstrømmer, fremfor tradisjonell fattigdomsbekjempelse i land i det globale sør. Kritikken retter seg ikke mot tiltakene i seg selv, men mot at finansieringen av dem kan gå på bekostning av nødhjelp og mer direkte fattigdomsrettet bistand.
Riksrevisjonen kritiserte Utenriksdepartementet og Norad i 2024 og påpekte «vesentlige mangler» ved hvordan de håndterer risikoen for at norske bistandspenger havner på avveie. Kritikken kom etter at bistandsutbetalingene over UDs budsjett hadde økt fra 31,6 milliarder kroner i 2013 til 50,8 milliarder kroner i 2023.
Norge har også utfordringer knyttet til finansiell åpenhet og internasjonale skatterelaterte forhold, noe som er relevant for bærekraftsmål 17.
Kilder: Norges arbeid med bærekraftsmålene – Status, utfordringer og veien videre (regjeringen.no) / «Investering i en felles fremtid» (regjeringen.no) / Riksrevisjonen.no / The Sustainable Development Report for Norge (2025)
Hva gjør Norge internasjonalt?
Norge har vært en pådriver for å sette korrupsjon og ulovlige pengeoverføringer på den internasjonale agendaen. Da Norge ledet FNs økonomiske og sosiale råd (ECOSOC) i 2020, tok vi initiativ til etableringen av FNs høynivåpanel om ansvarliggjøring og gjennomsiktighet i den internasjonale finansverden, sammen med Nigeria – som på det tidspunktet fungerte som president i FNs generalforsmaling.
Samtidig bidrar Norge på flere måter til utfordringer for bærekraftig utvikling i andre land. Dette skjer blant annet gjennom eksport av plastavfall, farlige plantevernmidler og våpen, samt gjennom import av varer som kan bidra til økte klimagassutslipp, vannmangel i produksjonsland og arbeidsforhold som i enkelte tilfeller ikke er i tråd med etiske standarder.
I FNs bærekraftsrapportering omtales slike ringvirkninger som «spillover-effekter». Norge skårer relativt dårlig på akkurat denne indikatoren, og er rangert på 157. plass av 167 land i FNs siste måling av disse spillover-effektene.
Kilde: The Sustainable Development Report for Norge (2025)
Hva kan du gjøre?
Bli med i en organisasjon
En av de beste måtene å virkelig gjøre en forskjell på er å bli en aktiv medborger og organisere seg i samarbeid med andre. Du kan for eksempel bli aktiv i et politisk parti, en fagforening eller en ideell organisasjon. Du kan ta utgangspunkt i en sak du brenner for, og deretter finne ut hvilke organisasjoner og personer som jobber med dette. Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre noe!
Samarbeid med organisasjoner
Utforsk mulighetene som finnes. Kanskje skolen eller arbeidsplassen din kan samarbeide med en ideell organisasjon, eller invitere dem til å fortelle mer om hvorfor det de arbeider for er viktig. Sammen kan dere kanskje oppnå eller bidra til viktige endringer i retning av et mer bærekraftig samfunn.
Del informasjon
Har du lært noe nytt? Fortell om det til venner, kollegaer og familie, eller i sosiale medier. Slik kan enda flere bli engasjert, bli aktive medborgere, og sammen bidra til at vi når FNs bærekraftsmål!