Frankrike

Geografi

Frankrike ligger primært i Vest-Europa. Landet er kjent for sin sekskantede form, og grenser blant annet til Belgia, Tyskland, Italia og Spania. Landskapet varierer med lavland i nordvest og høyland i sør, med fjellområder som Pyreneene og Alpene, og store elver som Rhône og Seinen. Klimaet er mildt i nord og vest, mens sør har middelhavsklima.

Frankrike har også territorier i Karibia, Sør-Amerika, Stillehavet og Antarktis. Landet består av 18 regioner, hvor fem ligger utenfor Europa, inkludert oversjøiske departementer som Guadeloupe, Martinique og Fransk Guyana. Foruten disse regionene består den franske republikken av en rekke oversjøiske samfunn, slik som Fransk Polynesia og Saint-Barthélemy. Ny-Caledonia har selvstyre, men er en del av Frankrike.

Historie

Historien om Frankrike starter ofte med gallerne, et keltisk folk som bosatte seg i området tusen år før vår tidsregning (fvt.). Området ble en del av Romerriket rundt år 50 fvt. Etter at Romerriket falt, tok frankerne over og dannet det frankiske imperiet under Karl den store på 800-tallet. Mot slutten av 900-tallet ble dette imperiet delt opp i mindre kongedømmer, og Frankrike var splittet fram til hundreårskrigen mot England (1337-1453), da landet ble mer samlet.

På 1500-tallet førte religiøse konflikter til krig i landet. I 1789 brøt den franske revolusjonen ut. Denne revolusjonen spredte ideer om frihet, likhet og brorskap til hele Europa. Kort tid etter utnevnte Napoleon seg selv til keiser, og han ledet Frankrike i flere kriger.

Frankrike ble en stor industrimakt og kolonimakt på 1800-tallet. Etter to verdenskriger og avkolonisering, ble Frankrike en mindre relevant stormakt, men forble likevel et viktig land i internasjonal politikk.

Samfunn og politikk

Frankrike har et semipresidentstyre, som er en blanding av presidentstyre og parlamentarisme. Presidenten er statsoverhode og har stor innflytelse over regjeringen, inkludert å kunne utnevne eller avsette den. Selv om parlamentet kan avsette regjeringen, kan de ikke avsette presidenten, som velges direkte av folket. Presidentvalget holdes hvert femte år.

Fransk politikk har tradisjonelt vært dominert av høyre- og venstreallianser, men det politiske landskap har endret seg over tid og blitt mer polariserende. Landet har en av Europas største innvandrerbefolkninger. Bekymringer rundt innvandring, sikkerhet og overvåking har vært tema i kjølvannet av flere terrorangrep. 

Frankrike har et sterkt statsapparat, og offentlig sektor spiller en viktig rolle, spesielt innen helsevesen og sosiale tjenester. Frankrike var en av grunnleggerne av FN, og har fast plass i FNs sikkerhetsråd. Frankrike var også en av grunnleggerne av NATO og EU.

Økonomi og handel

Frankrike er en av verdens ti største økonomier. Tradisjonelle industrier som tekstilproduksjon og stålutvinning har de siste årene veket plass for høyteknologi, dataindustri og romteknologi. I tillegg utgjør turisme en vesentlig del av økonomien. Frankrike er et betydelig turistland, hvor særlig Paris, Alpene, Rivieraen og Pyreneene tiltrekker seg turisttrafikk.

Et variert jordbruk gjør Frankrike til en av verdens største eksportører av landbruksvarer. Landet er verdens største eksportør av vin, og blant de største eksportørene av hvete, bygg og sukkerbeter. Frankrike er også selvforsynt med de fleste landbruksprodukter, med unntak av tropiske vekster. De viktigste importvarene er råvarer, maskiner og transportutstyr.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Frankrike er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Frankrike er et viktig medlem i både NATO og EU, og støtter disse institusjonenes felles politikk på mange områder. Sånn sett er USA, Storbritannia og EU-landene nære allierte for Frankrike. Til tross for dette, er ikke Frankrike redd for å gå sine egne veier hvis landet føler behov for det.   

Forholdet til Russland har forverret seg etter Russlands invasjon av Ukraina, og Frankrike står sammen med resten av EU når det gjelder reaksjoner mot Russland som følge av dette.    

Tips

Frankrike er svært bekymret for den humanitære situasjonen i Sudan. Dere er også opptatt av at konflikten ikke skal gå i glemmeboka, men derimot bli puttet tilbake på toppen av den internasjonale agendaen.

Frankrike mener at både Hæren og Rapid Support Forces (RSF) har skyld i at situasjonen er som den er i Sudan. Dere ønsker isteden å få på plass en sivil regjering.

Den humanitære situasjonen

15. april 2024 arrangerte Frankrike i samarbeid med EU og Tyskland en giverkonferanse for å øke nødhjelpen til Sudan. I løpet av konferansen lovet giverland å bidra med over 23 milliarder kroner i humanitærhjelp til Sudan.

Frankrike er med andre ord svært opptatt av den humanitære situasjonen i Sudan. I møtet må dere gjerne uttrykke dyp bekymring over den humanitære situasjonen. Sudans folk opplever det som kan kalles et “helvete” - sult, voldtekt, drap på uskyldige sivile, rekruttering av barn til militser. Dere er bekymret for de mange som er drevet på flukt og som nå står uten mat, jobb og bosted.

Som Frankrike vil dere, insisterer på at begge parter i konflikten sørger for uhindret grensekryssing og tilgang over frontlinjene for humanitær hjelp. Dere ønsker også å fordømme brudd på menneskerettigheter gjort av både Hæren og RSF. I tillegg er dere svært opptatt av hvordan man skal løse tilgangen på humanitærhjelp i Sudan. Til møtet i sikkerhetsrådet må dere gjerne komme med noen konkrete forslag på hvordan dere tenker dette kan løses.

Burde man gripe inn militært?

Sikkerhetsrådet kan også vurdere om situasjonen i Sudan er så alvorlig at man må gripe inn militært. Det kan for eksempel gjøres ved å sette inn fredsbevarende styrker for å hjelpe den sittende regjeringen med å få kontroll. Fordeler med det kan være at kamphandlingene stanser raskere ved at den ene siden klarer å få militær kontroll. Det kan også gjøre det lettere å få sendt inn nødhjelp. Ulemper er blant annet at det er veldig kostbart, det kan føre til økte krigshandlinger og flere dødsfall, og det vil gjøre at FN blir aktiv part i konflikten og Sudan mister muligheten til å ordne opp selv.  

Det er også mulig å vedta en militær intervensjon under prinsippet Responsibility to protect (R2P). Det vil si at FN setter inn en angrepsstyrke mot Sudan, med mål om at FN tar midlertidig kontroll over landet, og kan deretter organisere et demokratisk valg. Fordeler med dette kan være at overgangen fra krig til demokratisk valgt regjering går fortere. Ulemper er at det koster mye, både i penger og menneskeliv, det er vanskelig å innføre demokrati med makt, det er vanskelig å si hva som skjer etter at FN trekker seg ut igjen etter noen år. Det vil også gå imot prinsippet om statssuverenitet for Sudan.  

Dere som spiller Frankrike, må gjøre dere opp en mening om disse spørsmålene. 

Straffeforfølgelse

Under møtet i sikkerhetsrådet vil det være naturlig å diskutere om de øverste lederne i konflikten i Sudan skal bli stilt for en internasjonal domstol. Andre land vil mene at det er lettere å oppnå fred hvis krigsherrene ikke trues med internasjonale domstoler.  

Frankrike mener det er viktig å fordømme all vold i Sudan, uansett gjerningsmenn. Og mener en løsning kan være å benytte seg av en Internationaldomstol. Dere kan også foreslå andre løsninger som for eksempel å fordømme eller sanksjonere menneskerettighetsbruddene til Hæren og RSF. Hva tenker dere er lurest å foreslå i møtet?

Våpenembargo

I forbindelse med Darfur-krigen 2003-2020, vedtok Sikkerhetsrådet i 2005 en våpenembargo. Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen, i dette tilfellet gjelder det salg av våpen til de krigende partene i Darfur.  

Våpenembargoen gjelder fortsatt, men det er uklart hvordan den skal gjennomføres. På møtet i sikkerhetsrådet blir det derfor naturlig å snakke om hvordan våpenembargoen burde håndheves. Burde embargoen begynne å gjelde for hele Sudan? Burde land som bryter embargoen bli sanksjonert (straffet)?  Hva slags sanksjoner burde i så fall disse landene få? 

Frankrike mener at en stor grunn til at konflikten har vart så lenge som den har, er at ulike land støtter partene i konflikten med våpen, penger og utstyr. Dere ønsker å oppfordre disse land til å stoppe å gi slik hjelp og respektere våpenembargoen. Dere kan gjerne også fremme forslag om å utvide våpenembargoen til hele Sudan, samt å sanksjoner land som ikke respekterer embargoen.

Fredsforhandlinger

Frankrike mener at det ikke finnes noen militær løsning på krigen i Sudan. Dere er derimot opptatt av at partene må gjøre alt som er nødvendig for å få til en løsning på konflikten gjennom dialog. Dere mener slike forhandlinger må være mellom begge de stridene partene, internasjonale og regionale aktører, samt den sivile regjeringen.

Hvordan tenker dere det er best å legge til rette for fredsforhandlingene? Kom gjerne med et forslag omkring dette i møtet.  

Valg/styresett

Frankrike er tilhengere av demokratiske valg, og ønsker ikke at land styres av militære kuppmakere, de ønsker derimot at en sivil regjering skal ha makten. Dere som spiller Frankrike, kan derfor gjerne presse på litt for å få fortgang i overgangen til et sivilt styresett i Sudan. Akkurat hvordan dere synes det bør skje, for eksempel om FN skal være involvert eller ikke, kan dere gjerne tenke litt på før møtet. 

NB: Frankrike har vetorett i Sikkerhetsrådet, og er dermed ett av fem land med ekstra stor makt. Likevel har ikke landet brukt vetoretten siden 1991, noe som tyder på at det skal mye til før dere vil bruke vetoretten. Dersom dere er misfornøyde med resolusjonen som lages, men ikke synes det er så ille at dere trenger å legge ned veto, kan dere stemme avholdende.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker. 

*I noen landprofiler er det referert til tall og statistikk, i krig og konflikt endrer slike tall seg fort. Vi oppfordrer dere derfor til å undersøke om tallene fortsatte er riktige før dere refererer til dem.