Hellas

Geografi

Hellas består av den sørligste delen av Balkanhalvøya, og det øyrike havområdet rundt. Landet har mer enn 2500 øyer, hvorav 227 er bebodd. Fastlandet og øyene er preget av fjell, og en uregelmessig og bratt kystlinje. Nesten halve landet består av karrig fjell med buskvekster og gress. En fjerdedel av landet er dyrket mark, mens en femtedel består av skog. Landets høyeste fjell, Olympos, er 2917 moh. Landet har et typisk Middelhavsklima med milde og regnfulle vintre og varme tørre somre.

På grunn av det varme klimaet er landet svært utsatt for tørke, skogbrann og jorderosjon. Jordskjelv forekommer regelmessig. De største miljøutfordringene er forurensing av vann og luft på grunn av menneskelig aktivitet.

Historie

Området som i dag utgjør Hellas, har vært bebodd av mennesker i mange tusen år. Det første jordbrukssamfunnet i Hellas oppstod rundt 7000 f.v.t. De gresktalende folks historie spores tilbake til rundt 1600 f.v.t.

Perioden mellom 800- til 350 f.v.t. er kjent som den greske antikken, og blir ofte hedret som den europeiske kulturens krybbe. På grunn av den ufremkommelige naturen, og de mange øyene, oppstod små selvstendige bystater. Til sammen utviklet bystatene kultur, politikk, filosofi og vitenskapelige nyvinninger som dannet grunnlaget for de fleste europeiske samfunn og kulturer. Demokrati som styringsformen har sitt opphav for mer enn 400 år f.v.t. i Hellas. Begrepet stammer fra det greske ordet dêmokratia, som betyr folkelig styre.

Etter utallige år med krig mellom bystatene, ble de greske landområdene underlagt en rekke større imperier. Disse inkluderer Makedonia, Romerriket, Det bysantinske riket og Det osmanske riket. I 1830 ble Hellas anerkjent som en uavhengig stat. Andre verdenskrig ble etterfulgt av en blodig borgerkrig som varte fra 1946 til 1949. I 1967 ble militærdiktatur innført før sitt kollaps i 1974. Samme år ble demokrati innført, og monarkiet avskaffet. 

Hellas har vært medlem av NATO siden 1951, og EU siden 1981. Hellas er også medlem av FN og FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken. 

Samfunn og politikk

Hellas er en parlamentarisk republikk, der statsministeren leder regjeringen og presidenten er statsoverhodet. Presidenten velges av parlamentet og har hovedsakelig en seremoniell rolle. Landet styres i demokratiske former og ytringsfriheten respekteres. Likevel er korrupsjon blant myndighetene et utbredt problem.

Gresk politikk har siden den globale finanskrisen i 2008 vært preget av stor sosial, politisk og økonomisk uro. Måten politikerne håndterte krisen på førte til stor mistillit mot myndighetene. Hellas hadde før kriseårene et godt utviklet velferdssystem. Etter krisen har de sosiale godene vært under stort press. Arbeidsledigheten er veldig høy, og pensjonsutbetalingene er betydelig minsket. Innstrammingspolitikken EU påla landet å gjennomføre resulterte også i en betydelig motstand mot unionen.

Siden flyktningkrisen i 2015, har Hellas stått i sentrum for tilstrømming av flyktninger. Dette har vært utfordrende for det allerede svekkede statsapparatet i landet. Både den greske befolkningen og flyktningene har lidd under de krevende omstendighetene. Forholdet til nabolandet Tyrkia er anspent som følge av konflikten på Kypros, og uenigheter over landegrensene i Egeerhavet.

Les mer om konflikten på Kypros

Økonomi og handel

I 2001 gikk Hellas inn i euro-samarbeidet. Tre år senere ble det kjent at landet egentlig aldri oppfylte de økonomiske kravene til medlemskap. I desember 2009 ble det klart at landet også hadde opparbeidet seg et stort budsjettunderskudd og en enorm statsgjeld. Dette førte landet inn i en historisk økonomisk krise, noe som satt hele euro-samarbeidet på prøve. Landet ble tvunget til å motta store redningslån fra EU, mot at de forpliktet seg til en rekke økonomiske betingelser, som å spare og gjennomføre offentlige reformer. Landets økonomi er i dag i vekst, men det er ventet at det kommer til å ta flere tiår før den blir helt friskmeldt igjen etter kriseårene.

Tjenestesektoren er den viktigste næringen i Hellas, og står for rundt 80 prosent av landets bruttonasjonalprodukt. Turisme er spesielt viktig for landet, og de er blant verdens mest besøkte land. Andre viktige næringer er industri og jordbruk. Hellas viktigste eksportvarer er tekstilprodukter, frukt og grønnsaker, oljeprodukter, vin og tobakk. Landet har et handelsunderskudd ettersom importen av råolje og petroleumsprodukter er veldig høy.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Hellas kom inn som medlem av Sikkerhetsrådet januar 2025, avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Utenrikspolitikk og forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Hellas er medlem av både EU og NATO, og har tette bånd til de andre europeiske landene i Sikkerhetsrådet. Det er naturlig for dere å søke samarbeid med disse landene i Sikkerhetsrådet, men dere som spiller Hellas er absolutt ikke låst til dette. Det er debatten i rollespillet som avgjør hvem dere synes det er naturlig å søke samarbeid med.

Hellas har et godt forhold til vetolandene USA, Storbritannia og Frankrike. I tillegg til at de i seinere tid har utviklet økonomiske bånd med Kina.

Forholdet til Russland er mer komplekst. Hellas har tidligere hatt bånd til Russland, men har også vært kritisk til Russlands handlinger i Ukraina og støttet EU-sanksjoner.

Hellas' utenrikspolitikk er en balansegang mellom å opprettholde sterke bånd til vestlige allierte, håndtere regionale utfordringer, og dra nytte av økonomiske muligheter med andre globale aktører.

Tips

Hellas er bekymret over den humanitære situasjonen i Sudan, og kan foreslår konkrete tiltak som økt finansiering og sikre korridorer for nødhjelp. Hellas oppfordrer også til å opprettholde våpenembargoen og sanksjonere land som bryter den. Hellas støtter demokratiske valg og en overgang til sivilt styre, dere kan gjerne vurdere om FN burde spille en rolle i å organisere og overvåke valg for å sikre en legitim regjering?

Den humanitære situasjonen

Hellas er som de fleste andre land, bekymret over den humanitære situasjonen for sivilbefolkningen i Sudan, som har ført til at millioner av mennesker er på flukt og står overfor alvorlig matusikkerhet og helseutfordringer.

Hellas oppfordrer til økt humanitær bistand og mener at det internasjonale samfunnet må intensivere innsatsen for å sikre at nødhjelp når frem til de som trenger det mest.

Det er fint hvis dere som Hellas kan komme med noen konkrete forslag til hvordan man kan få inn mer nødhjelp.

Burde man gripe inn militært?

Sikkerhetsrådet må vurdere om situasjonen i Sudan er så alvorlig at man må gripe inn militært. Det kan for eksempel gjøres ved å sette inn fredsbevarende styrker for å hjelpe den sittende regjeringen med å få kontroll. Fordeler med det kan være at kamphandlingene stanser raskere ved at den ene siden klarer å få militær kontroll. Det kan også gjøre det lettere å få sendt inn nødhjelp. Ulemper er blant annet at det er veldig kostbart, det kan føre til økte krigshandlinger og flere dødsfall, og det vil gjøre at FN blir aktiv part i konflikten og Sudan mister muligheten til å ordne opp selv.  

Det er også mulig å vedta en militær intervensjon under prinsippet Responsibility to protect (R2P). Det vil si at FN setter inn en angrepsstyrke mot Sudan, med mål om at FN tar midlertidig kontroll over landet, og kan deretter organisere et demokratisk valg. Fordeler med dette kan være at overgangen fra krig til demokratisk valgt regjering går fortere. Ulemper er at det koster mye, både i penger og menneskeliv, det er vanskelig å innføre demokrati med makt, det er vanskelig å si hva som skjer etter at FN trekker seg ut igjen etter noen år. Det vil også gå imot prinsippet om statssuverenitet for Sudan.  

Dere som spiller Hellas, må gjøre opp en mening om disse spørsmålene. 

Straffeforfølgelse

Noen land vil muligens ønske at de øverste lederne i konflikten i Sudan skal bli stilt for en internasjonal domstol. Andre land vil mene at det er lettere å oppnå fred hvis krigsherrene ikke trues med internasjonale domstoler.  

Hva mener dere? 

Våpenembargo

I forbindelse med Darfur-krigen 2003-2020, vedtok Sikkerhetsrådet i 2005 en våpenembargo. Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen, i dette tilfellet gjelder det salg av våpen til de krigende partene i Darfur.  

Våpenembargoen gjelder fortsatt, men det er uklart hvordan den skal gjennomføres. På møtet i sikkerhetsrådet blir det derfor naturlig å snakke om hvordan våpenembargoen burde håndheves. Burde embargoen begynne å gjelde for hele Sudan? Burde land som bryter embargoen bli sanksjonert (straffet)?  Hva slags sanksjoner burde i så fall disse landene få? 

Hellas støtter våpenembargoen, og mener den burde utvides til hele landet. Hellas mener også den må håndheves strengt for å hindre at våpen når de stridende partene, samt at den er nødvendig for å beskytte sivile.

Fredsforhandlinger

Hellas oppfordrer til fredsforhandlinger mellom de stridende partene i Sudan. Dere mener at dialog er den eneste veien til en varig løsning. Dere kan gjerne foreslå at Sikkerhetsrådet skal organisere mekling (samtaler) mellom partene i konflikten i håp om å komme fram til en våpenhvile. 

Valg/styresett

Flere av landene i Sikkerhetsrådet mener at det er viktig for freden i Sudan at det blir holdt et nasjonalt valg som etablerer en ny, legitim regjering. Mange mener at dersom folket blir hørt, er det større sjanse for varig fred i landet.

Hellas er tilhengere av demokratiske valg, og ønsker ikke at land styres av militære kuppmakere. Dere som spiller Hellas, kan derfor gjerne presse på litt for å få fortgang i overgangen til et sivilt styresett i Sudan. Akkurat hvordan dere synes det bør skje, for eksempel om FN skal være involvert eller ikke, kan dere gjerne tenke litt på før møtet. 

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker. 

*I noen landprofiler er det referert til tall og statistikk, i krig og konflikt endrer slike tall seg fort. Vi oppfordrer dere derfor til å undersøke om tallene fortsatte er riktige før dere refererer til dem.