Tuvalu

Sist oppdatert: 02.05.2022

Tuvalu er en øystat i den sørvestlige delen av Stillehavet. Landet er et konstitusjonelt monarki og medlem av Samveldet av nasjoner. Visste du at Tuvalu ikke har noen naturlige elver eller bekker, og derfor lagrer regnvann til drikkevann? Her er alt du bør vite om Tuvalu.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Funafuti
Befolkning:	Tuvalere 86,8 %, tuvalere/i-kiribati 5,6 %, tuvalere/andre 6,7 %, andre 0,9 % (2012)
Språk:	Tuvalu (offisielt), engelsk (offisielt), samoansk, kiribati
Religion:	Protestanter 92,4 %, baha'i 2 %, jehovas vitner 1,3 %, mormonere 1 %, andre 3,1 %, ingen 0,2 % (2012)
Innbyggertall:	11 396 (2023)
Styreform:	Konstitusjonelt monarki
Areal:	30 km2
Myntenhet:	Australsk dollar, tuvalu dollar
BNI pr innbygger:	5 421 PPP$
Nasjonaldag:	1. oktober

Geografi

Tuvalu er en øystat som består av ni små koralløyer i det sørlig Stillehavet. Fra nordvest til sørøst strekker øyene seg over et område på rundt 60 mil. Øyene er lave og dekket av gress, palmer og bregner, med strender langs kysten. Det høyeste punktet er kun 4-5 meter over havet. Landet har et dårlig jordsmonn lite egnet til jordbruk, og mesteparten av ferskvannet kommer fra oppsamlet regnvann. Klimaet er tropisk, med mye nedbør, hyppige stormer og få variasjoner mellom sesongene.

De største miljøutfordringene i Tuvalu er knyttet til landets lave beliggenhet. Landet står i fare for å forsvinne helt dersom den globale havstigningen fortsetter. I løpet av de siste årene har store deler av landet blitt vasket ut i havet som følge av tropiske stormer, ekstremt høyvann og avskoging. Ved flere anledninger har ekstremt høyvann ført til at bølger har skylt over hele landet. Landets avhengighet av å samle opp regnvann til bruk som ferskvann har også gjort øystaten veldig sårbar for tørke. Tuvalu deltar aktivt i ulike miljøorganisasjoner for å øke bevisstheten om truslene mot seg, og for å tiltrekke seg hjelp og støtte fra større land i regionen.

Historie

Arkeologiske funn tyder på at det kan ha vært menneskelig aktivitet på øyene i mer enn 3000 år, men Tuvalus eldre historie er lite kjent. Før øyene ble kjent for omverdenen var det allerede omfattende kontakt mellom naboøyene Samoa og Tonga, og de mindre Tuvalu-øyene. Europeere oppdaget øyene for første gang på 1500-tallet, men ikke før 1800-tallet ble øyene regelmessig besøkt og knyttet til europeiske kolonimakter.

Europeiske handelsfolk brakte med seg nye, dødelige sykdommer til øyene, deriblant meslinger. Innbyggerne på øyene var sårbare for nye sykdommer, og befolkningen sank fra ca. 20 000 i 1850 til ca. 3000 i 1875. På begynnelsen av 1900-tallet ble øyene del av den britiske kolonien Gilbert- og Elliceøyene. Kolonien besto av de mikronesiske Gilbertøyene (dagens Kiribati), og de polynesiske Elliceøyene (dagens Tuvalu). De kulturelle, språklige og etniske forskjellene gjorde kolonien lite samlet. Etter flere års etniske konflikter ble Elliceøyene skilt ut fra kolonien i 1974, og i 1978 fikk øyene sin selvstendighet under navnet Tuvalu.

Samfunn og politikk

Tuvalu er et parlamentarisk demokrati i Samveldet av nasjoner. Statsoverhodet er den britiske monarken, som er representert i landet gjennom en lokal generalguvernør. Den utøvende makten ligger hos statsministeren og regjeringen. Statsministeren velges av og fra parlamentet, og det er ingen politiske partier. Tuvalu har hatt et stabilt og velfungerende demokrati siden selvstendigheten. Den viktigste politiske kampsaken er å bekjempe de globale klimaendringene, som truer med å utslette hele landet. Australia ivaretar landets sikkerhet, da Tuvalu ikke har et eget forsvar.

Mange tuvalere utenfor den største atollen lever i tradisjonelle samfunn der familie og slekt er de viktigste nettverkene. Skole er gratis og obligatorisk for alle barn. Helsevesenet er lite utviklet, men ved alvorlige tilfeller kan tuvalere få statsdekket behandling på sykehus i Fiji. På grunn av landets få naturressurser og lite landareal, har den kraftige befolkningsveksten de senere årene bydd på store samfunnsmessige utfordringer. Siden 1980 har befolkningen blitt mer enn doblet, noe som blant annet går utover matsikkerheten og tilgang til rent drikkevann.

Økonomi og handel

Tuvalu er ett av verdens minst utviklede land, men er kjent for å ha en ryddig økonomi med balanse i statsbudsjettet. Den eneste eksportvaren er tørket kokosnøtt, og befolkningen lever stort sett av fiske og enkelt jordbruk. Over 25 prosent av befolkningen lever under den nasjonale fattigdomsgrensen. Fattigdommen er spesielt utbredt på øyene og atollene lengst bort fra hovedstaden på atollen Funafuti.

Landets isolerte beliggenhet gjør at turismen er svært liten. En betydelig del av bruttonasjonalproduktet (BNP) kommer fra penger sendt hjem fra utflyttere. Myndighetene får noen inntekter fra salg av mynter, frimerker og fiskekvoter, men landet er avhengig av internasjonal bistand fra Taiwan, Japan, New Zealand og Australia. Landet får også inntekter fra å leie ut det nasjonale internettdomenet (.tv) til utenlandske selskaper.

Statistikk

Statistikk for Tuvalu på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet