Hva jobber UNFPA med?
UNFPA, FNs befolkningsfond (eller United Nations Population Fund på engelsk), jobber først og fremst med å fremme og beskytte seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (som man kaller for SRHR). Uten disse rettighetene vil man ikke oppnå likestilling, bærekraftig utvikling eller sosial rettferdighet.
Utover dette jobber de med spørsmål knyttet til blant annet med støtte til ofre av kjønnsbasert vold, med befolkning og alderdom, menneskerettigheter, urbanisering og migrasjon.
UNFPA sine tre hovedvirkeområder er:
- utvikling av helsetilbud innenfor reproduktiv helse.
- støtte til utvikling av nasjonale strategier for befolkning og utvikling.
- kunnskaps- og informasjonsspredning om reproduktiv helse og befolkningsspørsmål.
Reproduktive helseprogrammer omfatter familieplanlegging, tjenester knyttet til graviditet og fødsel, og kontroll av seksuelt overførte sykdommer – særlig hiv og aids.
Graviditet og familieplanlegging
UNFPAs mål er at alle svangerskap i verden er ønsket og alle barnefødsler er trygge. Alle skal ha rett til å velge om og eventuelt når de skal starte en familie, og hvor mange barn de ønsker å ha. UNFPA jobber for å nå alle jenter og kvinner, uavhengig av hvor de måtte bo, med helsetjenester som trengs for å opprettholde en god seksuell helse og bidra til flest mulig trygge fødsler. .
- Hver dag mister rundt 800 kvinner livet av årsaker som kan forebygges knyttet til graviditet og fødsel hvis helsetjenestene er trygge.
Én fjerdedel av alle kvinner i 69 land kan fortsatt ikke kan ta sine egne beslutninger om helsehjelp.
- Nesten 95 % av alle mødredødsfall skjer i lav- og mellominntektsland.
- Én fjerdedel av kvinner kan ikke si nei til sex med sin mann eller partner.
- Nesten én av ti har ikke noe valg når det gjelder bruk av prevensjon.
- Rundt 45 % av alle aborter er utrygge.
- Omsorg av dyktig helsepersonell før, under og etter fødsel kan redde livet til kvinner og nyfødte.
De vanligste dødsårsakene knyttet til graviditet er alvorlig blødning, infeksjoner, høyt blodtrykk, komplikasjoner under fødsel og utrygg abort.
Kilder: WHO, UNFPA
Seksualitet og prevensjon
Unge mennesker har størst risiko for hiv-infeksjon og uønskede graviditeter. UNFPA jobber for å sikre universell tilgang til rimelig og trygg prevensjon for alle.
Hver dag fødes det 20 000 barn som følge av tenåringsgraviditeter i lavinntektsland. Tenåringsgraviditeter fører til at mange slutter på skolen og får dårligere muligheter senere i livet. Da blir man mer sårbar for fattigdom og ekskludering, og helsen blir ofte dårligere.
Ungdomsgraviditet er vanligvis ikke et resultat av et bevisst valg – jentene har ofte lite å si om avgjørelser som påvirker livet deres. Tidlig graviditet er ofte en konsekvens av liten eller ingen tilgang til skole, informasjon eller helsehjelp.
Mange millioner jenter blir utsatt for barneekteskap og andre skadelig praksiser, for eksempel kjønnslemlestelse. Dette arbeider UNFPA med å få satt en stopp for.
Kilder: UNFPA
UNFPA og bærekraftsmålene
UNFPA arbeider for å nå alle FNs bærekraftsmål, men fokuserer særlig på tre av målene.
Det første er bærekraftsmål nummer tre som handler om at alle skal ha rett på god helse og livskvalitet. Delmål 3.1 sikter på å redusere mødredødeligheten i verden til under 70 per 100 000 levendefødte innen 2030. Videre handler delmål 3.7 om å sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer.
Bærekraftsmål nummer fire handler om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Ved å gi flere jenter tilgang til utdanning senker man antallet tenåringsgraviditeter.
Bærekraftsmål nummer fem handler om å sikre likestilling mellom kjønnene.
Å fremme og beskytte seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) er avgjørende for å oppnå likestilling, og en forutsetning for bærekraftig utvikling og sosial rettferdighet.
Hvordan er UNFPA organisert?
FNs befolkningsfond ble stiftet i 1969. I starten var målet en bedre balanse mellom utvikling og befolkningsvekst. Etter befolkningskonferansen (ICPD) i Kairo i 1994 skiftet organisasjonen fokus fra å begrense befolkningsvekst til å jobbe for den enkeltes rettigheter knyttet til seksuell og reproduktiv helse.
Organisasjonen støtter 150 land, slik at de kan tilby seksuelle og reproduktive helsetjenester, inkludert støtte til ofre av kjønnsbasert vold.
UNFPA har hovedkontor i New York, og siden august 2015 har Diene Keita fra Guinea vært sjef for UNFPA.
Finansiering og kontrovers
UNFPA får ikke penger fra FNs faste budsjett, men er avhengig av frivillige bidrag fra medlemsland.
Og dessverre tar flere og flere land tilbakeskritt i støtten til UNFPAs livsviktige mandat og arbeid. I 2017 kuttet USA sin finansiering til organisasjonen, blant annet med beskyldninger om at UNFPA støtter tvangsabort og ufrivillig sterilisering. De tidligere republikanske presidentene Ronald Reagan, George H. W. Bush og George W. Bush holdt tilbake finansiering av samme grunn.
I 2025 valgte USA under Trump å kutte støtten til organisasjonen – over 3 milliarder kroner – fordi myndighetene mener UNFPA støtter tvangsabort. UNFPA avviser dette på det sterkeste og sier kuttene setter livsviktig helsehjelp for kvinner og jenter i fare.
Norge er en stor bidragsyter til UNFPAs arbeid. Mange av arbeidsområdene til UNFPA er prioriterte områder innenfor Norges bistands- og utviklingspolitikk, blant annet mødrehelse og forebygging av barnedødelighet. Etter kuttene har flere land, blant annet Norge, økt sin støtte. I september 2025 ga Norge 55 millioner kroner ekstra til UNFPA for å sikre trygg prevensjon og helsetjenester i fattigere land.
Lær mer:
Tema: Befolkning, migrasjon og urbanisering