Hva jobber UNFPA med?
UNFPA (United Nations Population Fund) jobber først og fremst med seksuell og reproduktiv helse. Utover dette jobber de med spørsmål knyttet til blant annet alderdom, menneskerettigheter, urbanisering og migrasjon.
UNFPA sine tre hovedvirkeområder er:
- utvikling av helsetilbud innenfor reproduktiv helse.
- støtte til utvikling av nasjonale strategier for befolkning og utvikling.
- kunnskaps- og informasjonsspredning om reproduktiv helse og befolkningsspørsmål.
Reproduktive helseprogrammer omfatter familieplanlegging, tjenester knyttet til graviditet og fødsel, og kontroll av seksuelt overførte sykdommer – særlig HIV/AIDS.
Graviditet og familieplanlegging
UNFPAs mål er at alle svangerskap i verden er ønsket og alle barnefødsler er trygge. Alle skal ha rett til å velge om og eventuelt når de skal starte en familie, og hvor mange barn de ønsker å ha. UNFPA jobber for å nå alle kvinner, uavhengig av hvor de måtte bo, med helsetjenester som trengs for å opprettholde en god seksuell helse og bidra til flest mulig trygge fødsler.
Altfor mange kvinner mister livet hvert år som følge av graviditetskomplikasjoner. De fleste av disse dødsfallene kunne vært forhindret gjennom tilgang til trygge helsetjenester.
- Hver dag mister rundt 800 kvinner livet av årsaker som kan forebygges knyttet til graviditet og fødsel.
- Nesten 95 % av alle mødredødsfall skjer i lav- og mellominntektsland.
- Omsorg av dyktig helsepersonell før, under og etter fødsel kan redde livet til kvinner og nyfødte.
- Rundt 45 % av alle aborter er utrygge.
De vanligste dødsårsakene knyttet til graviditet er alvorlig blødning, infeksjoner, høyt blodtrykk, komplikasjoner under fødsel og utrygg abort.
Kilder: WHO, UNFPA
Seksualitet og prevensjon
Unge mennesker i land i det globale sør har størst risiko for HIV-infeksjon og uønskede graviditeter. UNFPA jobber for å sikre universell tilgang til rimelig og trygg prevensjon for alle.
Hver dag fødes det 20 000 barn som følge av tenåringsgraviditeter i lavinntektsland. Tenåringsgraviditeter fører til at mange slutter på skolen og får dårligere muligheter senere i livet. Da blir man mer sårbar for fattigdom og ekskludering, og helsen blir ofte dårligere.
Ungdomsgraviditet er vanligvis ikke et resultat av et bevisst valg – jentene har ofte lite å si om avgjørelser som påvirker livet deres. Tidlig graviditet er ofte en konsekvens av liten eller ingen tilgang til skole, informasjon eller helsehjelp.
Mange millioner jenter blir utsatt for barneekteskap og andre skadelig praksiser, for eksempel kjønnslemlestelse. Dette arbeider UNFPA med å få satt en stopp for.
Kilder: UNFPA
UNFPA og bærekraftsmålene
UNFPA arbeider for å nå alle FNs bærekraftsmål, men fokuserer særlig på tre av målene.
Det første er bærekraftsmål nummer tre som handler om at alle skal ha rett på god helse og livskvalitet. Delmål 3.1 sikter på å redusere mødredødeligheten i verden til under 70 per 100 000 levendefødte innen 2030. Videre handler delmål 3.7 om å sikre allmenn tilgang til tjenester knyttet til seksuell og reproduktiv helse, inkludert familieplanlegging og tilhørende informasjon og opplæring, og sikre at reproduktiv helse innarbeides i nasjonale strategier og programmer.
Bærekraftsmål nummer fire handler om å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle. Ved å gi flere jenter tilgang til utdanning senker man antallet tenåringsgraviditeter.
Bærekraftsmål nummer fem handler om å sikre likestilling mellom kjønnene.
Hvordan er UNFPA organisert?
FNs befolkningsfond ble stiftet i 1969. I starten var målet en bedre balanse mellom utvikling og befolkningsvekst. Etter befolkningskonferansen (ICPD) i Kairo i 1994 skiftet organisasjonen fokus fra å begrense befolkningsvekst til å jobbe for den enkeltes rettigheter knyttet til seksuell og reproduktiv helse.
Organisasjonen jobber med myndigheter og frivillige organisasjoner i mer enn 150 land og områder.
UNFPA har hovedkontor i New York, og siden oktober 2017 har Dr. Natalia Kanem vært sjef for UNFPA.
Finansiering og kontrovers
UNFPA er et frivillig finansiert fond og mottar ikke støtte over FNs regulære budsjett. Organisasjonen mottar i stedet frivillige bidrag fra medlemsland og organisasjoner.
I 2017 kuttet USA sin finansiering til organisasjonen, blant annet med beskyldninger om at UNFPA støtter tvangsabort og ufrivillig sterilisering. De tidligere republikanske presidentene Ronald Reagan, George H. W. Bush og George W. Bush holdt tilbake finansiering av samme grunn.
Andre land, særlig de nordiske, økte sin støtte til organisasjonen da Trump (i sin første presidentperiode) kuttet USAs støtte, og UNFPA har i perioden etter hatt mer midler enn noensinne. Da Biden ble valgt som ny president i 2021, gjennomrettet han støtten. I 2023 var USA en av nøkkelgiverne til UNFPA.
Norge er en stor bidragsyter til UNFPAs arbeid. Mange av arbeidsområdene til UNFPA er prioriterte områder innenfor Norges bistands- og utviklingspolitikk, blant annet mødrehelse og forebygging av barnedødelighet.
Lær mer:
Tema: Befolkning, migrasjon og urbanisering