Angola

Geografi

Med sine 1,2 millioner kvadratkilometer er Angola blant de største landene i Afrika. Store deler av landet består av høysletter med topper på over 2 000 meter over havet. Her er klimaet temperert. I nord dominerer tropisk regnskog og et mer tropisk klima med jevnt høye temperaturer året rundt. På grensen mot Namibia i sørøst finner vi et tørt slettelandskap som går over i ørkenen Kalahari. Den lange kysten i vest er lavtliggende og havet er svært rik på fisk.

Regnskogen i landet trues av uregulert hogst fordi trær brukes til brensel. Jorderosjon og forørkning er også et økende problem, samtidig som vannkvaliteten i store deler av landet er svært dårlig. I tillegg har mange år med borgerkrig gjort store deler av jorda ubrukelig. Mange av de ville dyrene ble også borte som følge av borgerkrigen. I etterkant har landet forsøkt å øke ulike bestander, deriblant elefanter.

Historie

Vi vet lite om bosetningen i området fra eldre tider, men det har vært mennesker i Angola 25 000 år tilbake. Med fiskeri kom også utviklingen av mer organiserte samfunn flere tusen år fvt. Fra 800-tallet kom bantu-folkegruppene fra nord og øst og det utviklet seg større og mindre kongeriker i området, mange under Kongos herredømme. Da portugisere ankom kysten av dagens Angola på slutten av 1400-tallet begynte de å handle med stammene som bodde der. De neste århundrene ble flere millioner mennesker med vold fraktet ut av landet og solgt som slaver til USA.

Under Berlinkonferansen delte europeerne opp Afrika på kartet, og Portugal fikk formelt tildelt territoriet som i dag utgjør Angola. Ved hjelp av væpnet makt tok de kontroll over hele landet på starten av 1900-tallet, og i 1951 ble landet innlemmet som egen provins av Portugal. Etter første verdenskrig og dårlige år i Portugal åpnet myndighetene for en storstilt innvandring. Portugisere ble tilkjent land og plantasjer, og det vokste fram en slags plantasjeøkonomi i høylandet, basert på kaffe og bomull. Den portugisiske innvandringen var ikke populær blant angolanerne, og i samme periode vokste det fram en nasjonalistbevegelse.

Det var stor motstand mot kolonimakten, men den nasjonale motstandsstyrkene slet med å skape en samlet front. Kampen om uavhengighet fikk ikke utslag før på 1970-tallet, og Angola ble omsider sitt eget land i 1975 da militærkuppet i Portugal åpnet opp mulighetene for et selvstendig Angola. Kort tid etter selvstendigheten brøt det ut borgerkrig mellom de tre største opprørsgruppene. Den kommunistiske opprørsgruppen Movimento Totular de Libertacão de Angola (MPLA) grep makten, og opprettet en ettpartistyrt folkerepublikk etter tradisjonelt sovjetisk mønster. Borgerkrigen varte helt frem til 2002. Krigen i landet startet på grunn av interne forhold, men ble kraftig forsterket av internasjonal innblanding. I Cabinda-provinsen fortsatte væpnede kamper helt frem til 2017.

Samfunn og politikk

Angola er en demokratisk republikk der grunnleggende menneskerettigheter og friheter skal respekteres. I virkeligheten er makten sterkt konsentrert rundt en autoritær regjering, der partiet MPLA har sittet med makten siden 1979. I perioden 1979-1992 var MPLA det eneste tillatte partiet i landet. Selv om landet fikk et flerpartisystem i 1992, ble presidentvalg avskaffet med den nye grunnloven som kom i 2010. Det er personen øverst på valglistene til det største partiet som blir president. Den nye grunnloven ga presidenten også omfattende makt, som for eksempel at presidenten skal velge ut dommere til domstolen.

Etter 27 år med borgerkrig står Angola overfor enorme samfunnsproblemer og ødeleggelser. Flere millioner mennesker flyktet under krigen. De fleste har nå vendt hjem, men møter områder preget av ødelagte hjem, skoler, sykehus og uten rent vann eller fungerende jordbruk. Flere områder er dekket av miner, og store mengder håndvåpen er i omløp. Angola er blant de mest korrupte landene i verden, og styresmaktene har blitt kraftig kritisert av FN for grove brudd på menneskerettighetene. Derimot så har kvinner en sterk rolle i samfunnet, og kjønnsdiskriminering er forbudt ved lov. I 2019 ble også homoseksualitet avkriminalisert.

Angola har et stort offentlig utdanningssystem og flere private universitet i Angola i dag. Landet er spesielt kjent for sine mange forfattere og musikk. 

Angola ble medlem av FN 1. desember 1976 og landet er medlem av de fleste av FNs særorganisasjoner, blant annet Verdensbanken, og også den Afrikanske Union, SADC og organisasjonen av land med portugisisk som offisielt språk (PALOP). Angola ble i 2007 medlem av OPEC.

Økonomi og handel

Angola er et ressursrikt land, men den tidligere velfungerende økonomien ble til dels ødelagt etter mange år med borgerkrig. Etter fredsavtalen i 2002 har Angolas økonomi gått igjennom en periode med rask forandring. Angola er Afrikas nest største oljeeksportør, og har en av de raskest voksende økonomiene i regionen. I tillegg er landet en av verdens største diamantprodusenter, og har et stort potensial for landbruk. Kina og USA er landets viktigste handelspartnere.

De siste årene har det vært fokus på gjenoppbygging av landet, og det har blitt gjort store investeringer innenfor helse, utdanning, og transport og veier. Den økonomiske veksten har likevel ikke kommet alle innbyggerne til gode. Mer enn 80 % av befolkningen livnærer seg ved enkelt jordbruk, og mange lever i ekstrem fattigdom.