Bahrain

Geografi

Bahrain er en liten stat som består av over 30 øyer, men det bor mennesker på bare seks av øyene. Øya Bahrain er den største og flest mennesker bor her. Fra Bahrain går det en bro over til Saudi-Arabia.

Rundt 90 prosent av Bahrains areal er sandørken og ca. 3 prosent av landet er dyrkbar jord. Flere av artene har tilpasset seg ørkenen og det saltholdige miljøet. Klimaet er varmt og tørt, med høy luftfuktighet i sommerhalvåret.

Ørkenspredning er et av de mest sentrale miljøproblemene, i tillegg til forurensing av havet som følge av oljeutslipp. Bahrain har begrensede grunnvannsressurser, der overforbruk har ført til uttømming og økt saltholdighet. Mesteparten av drikkevannet er avsaltet vann fra havet.

Historie

Bahrain har vært et viktig handelssenter i flere tusen år. For rundt 4000–5000 år siden var øya trolig et sentralt område i Dilmun-sivilisasjonen. Opp gjennom historien har Bahrain vært styrt av ulike imperier, inkludert persiske og arabiske riker.

I 1783 tok al-Khalifa-familien makten i landet og styrer fortsatt. Bahrain ble et britisk protektorat på 1800-tallet og selvstendig i 1971. I 1973 fikk Bahrain en grunnlov og en delvis valgt nasjonalforsamling. Emiren oppløste parlamentet i 1975. Da Hamad bin Isa al-Khalifa overtok makten i 1999, innledet han politiske reformer. Kvinner fikk stemme og stille som kandidater ved valg i 2002.

I 2011 førte den arabiske våren til store protester med krav om demokratiske reformer. Myndighetene slo hardt ned på demonstrasjonene. Mange regimekritikere ble arrestert, torturert og mishandlet. Også senere har myndighetene slått ned på politisk opposisjon.

Les mer om Bahrain og Den arabiske våren her

Samfunn og politikk

Bahrain er et monarki som styres av al-Khalifa-familien. Kong Hamad bin Isa Al Khalifa og familien hans har stor politisk og militær makt. Nasjonalforsamlingen har 80 medlemmer: 40 velges av folket, mens kongen utpeker de 40 andre. Politiske partier er forbudt, og myndighetene begrenser motstand mot regimet.

Bahrain har høy levestandard og et godt utbygd velferdssystem, men det er store politiske og religiøse motsetninger. Sjiamuslimer utgjør trolig flertallet av landets muslimer, men har opplevd diskriminering og undertrykkelse. Myndighetene begrenser ytrings- og pressefriheten og slår ned på kritikere og journalister.

Kvinner har rett til å eie og arve eiendom og kan reise uten følge av en mannlig slektning. Likevel møter de diskriminering, blant annet i familielovgivningen og arbeidslivet.

Bahrain ble medlem av FN 21. september 1971. Landet samarbeider tett med vestlige land og huser både USAs femte flåte og en britisk marinebase.

Økonomi og handel

Bahrain har tjent mye penger på olje og gass. Oljeproduksjonen startet i 1932. Før det levde mange av handel og perlefiske. I dag prøver Bahrain å bli mindre avhengig av olje og satser blant annet på industri, finans og turisme.

Bahrain har arrangert Formel 1-løp siden 2004. Løpene bidrar til å gjøre landet kjent og tiltrekke seg turister. Bahrain handler med land over hele verden og er medlem av samarbeidsorganisasjonen Gulf Cooperation Council (GCC).

Selv om Bahrain er et relativt rikt land, er rikdommen ujevnt fordelt. Det er store økonomiske og sosiale forskjeller, og sjiamuslimer har historisk opplevd diskriminering. Arbeidsledighet er også en utfordring.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr i år et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Bahrain er medlem av Sikkerhetsrådet i to år, 2026-2027. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her. 

Utenrikspolitikk og forhold til andre land i Sikkerhetsrådet

Bahrain er et lite land i Midtøsten som samarbeider tett med USA og andre gulfstater som Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater. Bahrain støtter ofte forslag i Sikkerhetsrådet som handler om beskyttelse av sivile og humanitær hjelp.

Forholdet til Russland og Kina er mer nøytralt. Bahrain samarbeider med dem økonomisk, men politisk står landet ofte nærmere vestlige land.

Tips

Som Bahrain i rollespillet mener dere at krigen i Sudan er svært farlig for hele regionen. Dere vil jobbe for en rask våpenhvile og sikre at alle mennesker får nødvendig hjelp. Bahrain ønsker at Sikkerhetsrådet samarbeider med nabolandene til Sudan, i tillegg til regionale organisasjoner som Den arabiske liga og Den afrikanske union (AU).

Den humanitære situasjonen

Bahrain er svært bekymret for at millioner av mennesker mangler mat, vann, medisiner og trygghet. For Bahrain er det viktig at alle hjelpeorganisasjoner får slippe inn i landet uten hindringer. Landet mener at partene i krigen må tvinges til å samarbeide slik at nødhjelp kommer fram.

Burde man gripe inn militært?

Bahrain støtter FN-oppdrag som beskytter sivile, men vil at slike styrker må ha et klart mål. Hvis Sikkerhetsrådet foreslår en fredsbevarende styrke i Sudan, vil Bahrain først og fremst spørre om styrken vil gjøre situasjonen tryggere og bidra til en fredsprosess.

Straffeforfølgelse

Bahrain mener at alle som har begått krigsforbrytelser – uansett hvilken side de er på – må etterforskes og straffes. Landet er spesielt opptatt av å bekjempe vold og overgrep mot barn. Dette fordi barn i tydeligst grad representerer de uskyldige, og i tillegg er landets fremtid.

Våpenembargo

Bahrain er forsiktig med å utvide våpenembargoen til hele Sudan, fordi landet mener at en for streng embargo kan gjøre det vanskelig for lovlige myndigheter å beskytte sivile. Samtidig er Bahrain tydelig på at våpenflyt til væpnede grupper må stoppes. Bahrain ønsker at embargoen forbedres gjennom bedre grensekontroll, tettere samarbeid med nabolandene og teknologisk overvåkning – heller enn nye straffetiltak med én gang.

Fredsforhandlinger

Bahrain ønsker en fredsprosess der både regionale og internasjonale aktører spiller en rolle. Landet mener Den arabiske liga kan ha en spesiell posisjon i å mekle mellom partene, mens FN bør støtte og koordinere prosessen. Bahrain mener at Sudans naboland må engasjeres mer aktivt, og at forhandlingene bør handle om å skape trygghet før man går inn i vanskeligere politiske spørsmål.

Valg og styresett

Bahrain mener at Sudan kan holde valg først når krigen er over og landet er stabilt. Sudan bør få en sivil overgangsregjering som forbereder et trygt og rettferdig valg, med støtte fra FN. Bahrain mener også at for mye ytre press på raske valg kan skape nye problemer.