Brunei

Geografi

Brunei (som offisielt heter Brunei Darussalam) omfatter to adskilte deler på nordvestkysten av øya Borneo, og er omsluttet av den malayiske delstaten Sarawak. Landet er litt større enn Østfold fylke. Den vestlige delen er størst og rommer mesteparten av Bruneis befolkning. Den østlige delen av Brunei er preget av høydedrag. Bruneis høyeste punkt er det 1 850 meter høye fjellet Bukit Pagon. Bruneis natur består for det meste av lavland, tette skoger og mangrovesumper. Omkring tre fjerdedeler av arealet er dekket av av tett regnskog. Omtrent to prosent av arealet er dyrkbart, men bare halvparten er oppdyrket.

Brunei har et tropisk regnskogsklima og det er varmt og fuktig hele året. De mest regnfulle månedene er november og desember. Luftfuktigheten er høy hele året: ca. 80 prosent. Luftforurensing er en økende bekymring i landet, på grunn av dis som kommer fra skogbranner i Indonesia.

Historie

Dessverre vet man altfor lite om Bruneis tidlige historie. Det er kjent at på 1400-tallet frigjorde Brunei seg fra det javanesiske Majapahit-riket, ble et uavhengig sultanat og innførte islam. På 1500-tallet var Bruneis et viktig handelssentrum og en stormakt. Landet omfattet Borneo og den sydlige delen av den filippinske øystaten.

De påfølgende århundrene gikk sultanatet inn i en nedgangsperiode. På 1800-tallet havnet riket i klemme mellom britiske kolonister, som tok for seg av landets territorium. I 1888 besluttet sultanene at det beste var å stille seg under Storbritannias beskyttelse. Landet ble et britisk protektorat, men sultanen forble det religiøse overhodet.

Etter en periode med japansk okkupasjon under andre verdenskrig fikk Brunei stadig mer selvstyre av Storbritannia. I 1959 fikk landet egen grunnlov. Det ble holdt demokratiske parlamentsvalg i 1962. Da sultanen ikke sammenkalte det nyvalgte parlamentet ble det opprør. Sultanen innførte unntakstilstand, som tilsidesatte mye av grunnloven. Det har ikke blitt avholdt valg siden. For Storbritannia ble det stadig pinligere å fremstå som et foreldet sultanats høye beskytter, og Brunei ble uavhengig i 1984.

Samfunn og politikk

Brunei er et sultanat. Landets grunnlov gir sultanene mye makt, men Brunei skal også ha en lovgivende forsamling. Etter landets selvstendighet stengte sultanen parlamentet, og unntakstilstanden har blitt fornyet hvert år siden 1962. I praksis er derfor landet et eneveldig monarki.

Landet styres av sultan Hassanal Bolkiah. Han utnevner sin egen regjering, og er statsminister, finansminister og forsvarsminister. Resten av regjeringen består for det meste av familiemedlemmer.

Siden 2004 har parlamentet fått møte noe få ganger i året. Sultanen endret samtidig grunnloven, slik at han selv utnevner 30 av parlamentets 45 medlemmer. Om eller når det skal holdes valg for de resterende plassene i parlamentet er uklart.

Brunei anses som et av de mest politisk stabile landene i Asia, og landet har stor arbeidsinnvandring fra andre asiatiske land. Brunei har en av de høyeste forventede levealdre ved fødsel i Asia: 80,63 år for kvinner og 75,75 år for menn.

De som bor i Brunei har begrensede demokratiske rettigheter. Mediene betraktes som sultanfamiliens talerør. Ytrings-, forsamlings- og organisasjonsfriheten er sterkt begrenset og kvinners rettigheter er innskrenket. Islam har fått en stadig større plass i samfunnet, og i april 2019 ble full sharialov innført for muslimer og delvis for ikke-muslimer. Brunei har et dobbelt rettssystem med både ikke-kirkelige og religiøse sharia-domstoler.

Landet ble medlem av FN 21. september 1984. Landet er også medlem av FNs særorganisasjoner, bortsett fra Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD) og FNs organisasjon for industriell utvikling (UNIDO).

Brunei er også ett av ti ASEAN-land, sammen med Filippinene, Indonesia, Kambodsja, Laos, Malaysia, Myanmar, Singapore, Thailand og Vietnam. ASEAN er en sørøstasiatisk samarbeidsorganisasjon opprettet i 1967 som fremmer økonomisk, politisk, sikkerhetspolitisk og kulturelt samarbeid. De er også medlemmer av APEC og Organisasjonen for islamsk samarbeid.

Økonomi og handel

På grunn av olje- og gassressurser er Brunei verdens tiende rikeste land målt i bruttonasjonalprodukt (BNP) per innbygger. Av ASEAN-landene er det bare Singapore som har høyere BNP per innbygger.

På 1970-tallet ble Brunei den rikeste staten i Sørøst-Asia, takket være landets enorme oljeressurser. I dag står olje- og gassressurser for 65 prosent av BNP, og mer enn 90 prosent av landets eksport. Bruneis fremste handelspartnere er Japan, Singapore, Malaysia, Sør-Korea og USA. Produksjon av rågummi, som tidligere var landets viktigste inntektskilde, er i dag av liten betydning. 

Staten sysselsetter omtrent halvparten av Bruneis arbeidskraft, og nesten 60 prosent jobber innen olje- og annen industri. Oljerikdommen har gitt befolkningen en høy levestandard. I Brunei får alle statsborgere gratis helsetjenester og utdanning og de betaler ingen inntektsskatt.

Bruneis formue, olje- og gassressurser holder etter hvert på å ta slutt. Derfor prøver regjeringen å gjøre landets økonomi mer allsidig og mindre oljeavhengig. Brunei ønsker å profilere seg som et finansielt sentrum, samt som en destinasjon for luksus- og økoturisme. Det finnes likevel ingen sektor som ser ut til å kunne erstatte olje og gass i nærmeste fremtid.