Fiji

Geografi

Fiji er en øygruppe med over 300 øyer, hvor litt over 100 av øynene er permanent bebodde. Landet er det mest folkerike av øystatene i Stillehavet. De største øyene er av vulkansk opprinnelse, mens mange av de mindre er flate koralløyer (atoller) som er hevet opp fra havet. Fiji har et tropisk havklima med mye regn. Den sørøstlige passatvinden modererer den fuktige varmen og holder temperaturen stabil gjennom året.

Fiji er ekstremt sårbart for klimaendringer, og engasjerer seg derfor sterkt i den globale kampen mot dem. Mange av øyene ligger få meter over havet og står i fare for å forsvinne når havnivået stiger. Fordi atollene er flate, kan en liten havstigning føre til at store arealer forsvinner under vann. I tillegg trenger saltvannet ned i grunnen og ødelegger fruktbar jord og grunnvann. Klimaendringene fører også til mer ekstremvær, og Fiji har de siste årene opplevd mer tørke, samt flere orkaner og sykloner. Høyere havtemperatur truer korallrevene rundt øyene, og en økning på bare én grad er nok til at korallene dør. Dermed mister mange fisker sitt leveområde, og menneskene et viktig næringsgrunnlag. Luften i landet er preget av forurensing grunnet avfallsbrenning og kjøretøy. Avskoging og jorderosjon som følge av svijordbruk skaper også miljøproblemer og truer biologisk mangfold.

Historie

Flertallet av Fijis øyer ble dannet gjennom vulkansk aktivitet som startet for rundt 150 millioner år siden. Fijis opprinnelige befolkning kom fra nordlige øyer i Melanesia for over 3 500 år siden, og kalles itaukeier. På slutten av 1700-tallet startet europeere å forhandle med befolkningen, og tømte nesten øyene for sandeltre, i bytte mot ildvåpen. Handelen med europeerne førte til flere stammekriger på 1800-tallet. Disse krigene førte til at Bau-kongedømmet vokste, til hele Fiji var forent i en kort periode fra 1871-74. Etter dette var landet britisk koloni helt til 1970.Etter uavhengigheten ble Fiji en del av samveldet av nasjoner.

Da Fiji ble en britisk koloni var avtalen at briter og andre europeere ikke fikk lov til å bruke befolkningen som arbeidskraft, og britene hentet kontraktsarbeidere fra India. Da kontraktsarbeidssystemet opphørte i 1916 var det mange indere som forble i kolonistaten. Den fijianske urbefolkningen hadde levd under bedre sosiale og økonomiske forhold enn den indiske befolkningen, noe som førte til misnøye.

Den etniske konflikten mellom itaukeier og indere har vært svært synlig i politikken i årene som selvstendig stat. Etter uavhengigheten regjerte det itaukeiske partiet Alliance Party, helt til de tapte valget i 1987. Indere fikk da for første gang flertall i parlamentet, men styret ble straks styrtet ved et militærkupp. Etter dette emigrerte mange indere.

Siden den tid har det vært tre andre militærkupp, og det siste fant sted i 2006. Etter seks år med militærdiktatur ble Fiji tvunget til å demokratisere regimet. Likevel ble det lovfestet at militæret ikke kunne straffes for menneskerettighetsbruddene de begikk. Det første demokratiske valget på åtte år ble gjennomført i 2014, og partiet «Fiji først» vant med et solid flertall. Partiet vant også i 2018.

Samfunn og politikk

Fiji er en demokratisk republikk med president og statsminister, der statsministeren har den reelle makten. Fiji har et parlamentarisk system der den lovgivende makten ligger hos nasjonalforsamlingen. Nasjonalforsamlingen velger også presidenten, for tre år av gangen. Statsministeren er regjeringshode og velger regjeringer ut fra medlemmer fra nasjonalforsamlingen.

Landet har hatt fire ulike grunnlover siden 1970, og den siste ble vedtatt i 2013. Tidligere grunnlover ga de etniske fijianerne fordeler over den indiskfødte befolkningen, men dagens grunnlov slår fast at alle borgere er like for loven, uavhengig av etnisitet. Fijis politikk er preget av etniske skillelinjer mellom innfødte itaukeier og indere. Førstnevnte sitter med makten og er i flertall, og det er liten sannsynlighet for at inderne får politisk innflytelse. Militæret har mye politisk makt, og lederne for de tre store politiske partiene har bakgrunn fra militæret.

I forhold til landets størrelse har Fiji svært høy deltakelse i FNs fredsbevarende operasjoner. Dette ble tidligere kritisert av Australia og New Zealand på grunn av militærdiktaturet i landet. Per 2020 er over én åttendedel av militæret stasjonert på oppdrag i utlandet. 

Fiji er et av de mest velutviklede samfunnene blant de små øystatene i Stillehavet, men politisk uro har bidratt til økt fattigdom og økt arbeidsløshet. Etter at Fiji ble et demokrati i 2014 har flere kommet i arbeid.

Fiji har vært i spissen av den internasjonale innsatsen for å ta tak i klimaendringer, som særlig truer synkende lavtliggende øyer.

Økonomi og handel

Med vakker natur og klart vann er Fiji en turistmagnet. Turisme er den viktigste næringen i landet, den utgjør ca. 40 prosent av bruttonasjonalproduktet og sysselsetter flest. I 2019 besøkte nesten 900 000 turister Fiji, like mange som det bor i landet. Turistindustrien opplevde en brå nedgang etter den politiske turbulensen i 2009, men etter den demokratiske overgangen har besøkstallene passert tidligere rekorder.

Landbruk og fiske bidrar med omkring 14 prosent av BNP og 2 av 5 arbeidere i landet jobber innenfor landbruket. Fiji har også naturressurser, og mineraler som gull, sølv og kobber er viktige for økonomien. I tillegg er flaskevann den største eksportvaren etterfulgt av sukker, men staten tjener ikke like mye penger på vannet fordi det ikke skattlegges i særlig grad. Landet bruker mer på import enn hva de tjener på eksport.

Fijis høye aktivitet i FNs fredsbevarende operasjoner bidrar også til økonomien i landet ettersom de mottar økonomisk kompensasjon for soldatene de stiller med.