Flagg
Nøkkeltall og fakta
Hovedstad: | Bissau |
Befolkning: | Fulani 28,5 %, Balanta 22,5 %, Mandinka/Mandingo 14,7 %, Papel 9,1 %, Manjaco 8,3 %, Beafada 3,5 %, Mancanha 3,1 %, Bijago 2,1 %, Felupe 1,7 %, Mansoanca 1, 4 %, Balanta mane 1 %, andre 1,8 % (2008) |
Språk: | Portugisisk-basert kreolsk, portugisisk (offisielt og stort sett brukt som andre- eller tredjespråk), Badyara, Bainouk-Gunyuño, Balanta-Kentohe, Bassari, Bayot, Biafada, Bijago, Fula, Jola-Felupe, Jola-Fonyi, Kasanga, Kobiana, Mandinka, Manjak, Mankanya, Mansoanka, Nalu, Papel, Soninke, samt engelsk og fransk |
Religion: | Muslimer 45,1 %, kristne 22,1 %, animister 14,9 %, ingen 2 %, uspesifisert 15,9 % (2008) |
Innbyggertall: | 2 150 842 (2023) |
Styreform: | Republikk |
Areal: | 36 130 Km2 |
Myntenhet: | Vestafrikansk CFA-franc |
BNI per innbygger: | 2 190 PPP$ |
Nasjonaldag: | 24. september |
Geografi
Guinea-Bissau er et lite land som stort sett består av lavland med mange elvemunninger. Det høyeste punktet er ikke mer enn 300 moh. I tillegg til fastlandet består Guinea-Bissau av Bijagós-øyene. De tre største elvene, Corubal, Gêba og Cachéu, danner store elvemunninger før de renner ut i Atlanterhavet. I regntiden flommer elvene langt over sine bredder.
Langs kysten i vokser mangroveskog og på kystsletta tropisk regnskog. Innlandet er skogsavanne og savanne. Dyrelivet er mangfoldig. Av pattedyr kan nevnes sjimpanse og flere andre apearter, elefant, bøffel, gaseller, dvergflodhest og leopard. Landet har minst 450 fuglearter.
De største miljøproblemene er knyttet til utnyttelsen av naturressursene. Avskoging, utarming av jorden, overbeiting og overfiske truer naturmangfoldet. Tilgang til rent drikkevann utgjør et stort helseproblem, og har en innvirkning på spredning og smitte av sykdommer.
Historie
Guinea-Bissau var i over 800 år del av det mektige Ghanesiske riket. Etter Ghanas fall i 1230 overtok det vel så mektige riket, Mali, kontrollen i regionen. På 1800-tallet ble Guinea-Bissau kolonisert av Portugal, etter lang tid med krig og konflikt. Portugal utnyttet naturresursene og undertrykket menneskene, og motstanden mot kolonimakten var stor.
I 1956 ble «det afrikanske selvstendighetspartiet for Guinea-Bissau og Kapp Verde» (PAIGC) grunnlagt. PAIGC forsøkte å starte en fredelig bevegelse for selvstendighet, men etter at en streikeprotest i 1959 endte i et blodbad, endret gruppen strategi. I 1963 tok gruppen til våpen, og det brøt ut krig mot kolonimakten Portugal. Etter en lang og blodig krig erkjente Portugal nederlag, og landet ble selvstendig i 1974.
Etter at Guinea-Bissau oppnådde selvstendighet ble landet styrt av flere diktatoriske regjeringer, med militær støtte fra Sovjetunionen og Øst-Tyskland. Mot slutten av den kalde krigen gikk landet gjennom en demokratiseringsprosess, med det første frie valget i 1994. I 1998 brøt en borgerkrig ut.
Det ble holdt et demokratisk flerpartivalg i 1999, men det stoppet imidlertid ikke konflikten, og militæret tok makten i et kupp like etter. Siden den tid har styringen av landet vært til tider vært preget av uroligheter, kuppforsøk, militærkupp, og konflikt.
Økologiske fotavtrykk
0,9
jordkloder i Guinea-Bissau
Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Guinea-Bissau ville vi trenge 0,9 jordkloder.
Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle landSamfunn og politikk
Guinea-Bissau er en republikk. Presidenten velges i femårsperioder og kan bli gjenvalgt en gang. Presidenten innsetter statsministeren etter råd fra nasjonalforsamlingen, som er den lovgivende makt. Representanter velges for 4 år. Det er kun nylig at en president har fullført hele sin periode.
Interne stridigheter innad i de politiske partiene, mellom folkegruppene og innad i militæret fører ofte til demonstrasjoner og opptøyer.
Til tross for sin størrelse er Guinea-Bissau et land med veldig mange forskjellige etniske grupper, språk og religioner.
Det er anslått at nesten to av tre innbyggere lever i absolutt fattigdom i Guinea-Bissau. Barnedødeligheten er høy, og landet har en av verdens lavest gjennomsnittlige levealder. Kvinners stilling i samfunnet varierer mellom etniske folkegrupper. I noen grupper har kvinner minimalt med rettigheter og er sterkt undertrykket, mens i andre grupper har kvinner en sterkere posisjon i samfunnet.
Guinea-Bissau ble medlem av FN 17. september 1974, og er også medlem av en rekke av FNs særorganisasjoner, andre internasjonale organisasjoner (inkludert Verdens handelsorganisasjon), og en rekke regionale organisasjoner og samarbeidsorgan som Den afrikanske union (AU), og De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS).
Menneskelig utvikling
159 / 169
Human Develompent Index for Guinea-Bissau
Guinea-Bissau er nummer 159 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.
Se statistikk over HDI for alle landØkonomi og handel
Guinea-Bissau har begrensede naturressurser, og er sterkt avhengig av internasjonal bistand. Den politiske uroen i landet de siste 50 årene har bidratt sterkt til at økonomien på mange måter er sårbar. Eksport av cashewnøtter er den viktigste inntektskilden for landet. Avhengigheten av denne ene næringen gjør landets økonomi spesielt sårbar for prisendringer i verdensmarkedet. Andre inntektsbringende næringer er produksjon av kokosnøtter, palmekjerner, peanøtter og bomull, ris, mais, maniok og søtpoteter.
Guinea-Bissau har rike fiskeressurser og inntektene herfra kan på sikt bli landets viktigste inntektskilde. Inntektene fra fiskeri kommer hovedsakelig fra salg av fiskerettigheter til EU.
Guinea-Bissau har siden 2000-tallet blitt en viktig mellomstasjon for narkotikasmugling til Europa.
Realøkonomisk vekst minsket til 3,5 % i 2022, ned fra 6,4 % i 2021. Dette ble drevet av forstyrrelser i forsyningskjeden og redusert etterspørsel og økonomisk aktivitet, forårsaket av tiltak og retningslinjer under covid-19-pandemien.
Statistikk
Statistikk for Guinea-Bissau på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
0,4
av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Guinea-Bissau
Befolkning
Innbyggere
mennesker i Guinea-Bissau
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
3,8
barn per kvinne i Guinea-Bissau
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
74
barn dør per 1000 levendefødte i Guinea-Bissau
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
2 190
BNP per innbygger i PPP-dollar i Guinea-Bissau
Menneskelig utvikling
159 / 169
Human Develompent Index for Guinea-Bissau
Guinea-Bissau er nummer 159 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.
Se statistikk over HDI for alle landSult
Andel av befolkningen som er underernært
Mangler data
Helse
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
2,4
av 10 personer har tilgang til rent vann i Guinea-Bissau
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
6,3
av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Guinea-Bissau
Klima
Økologiske fotavtrykk
0,9
jordkloder i Guinea-Bissau
Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Guinea-Bissau ville vi trenge 0,9 jordkloder.
Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle landCO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
0,16
tonn CO2-utslipp per person i Guinea-Bissau
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
Mangler data
Utdanning
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
Mangler data
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
5,4
av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Guinea-Bissau