Guyana

Geografi

Guyana ligger i det nordøstlige Sør-Amerika. Landet grenser til Surinam i øst, Brasil i sør og sørvest og Venezuela i nordvest.

Rundt 80 prosent av Guyana er dekket av regnskog med et spesielt stort biologisk mangfold. Nesten 25 prosent av verdens regnskog ligger på Guyana-platået i nordøstlige Amazonas. Guyana-platået deles mellom landene Brasil, Surinam, Fransk Guyana og Guyana. Naturen ved Atlanterhavskysten i nord er preget av en smal og fruktbar kyststripe, og i sørvest er det tørr savanne. Klimaet er tropisk, med varme hele året og mye nedbør. Ved kysten er det regntid fra april til august, og fra desember til januar. I innlandet regner det mest fra mai til september.

På grunn av Guyanas mange elver og store nedbørsmengder, er flom og oversvømmelser konstante trusler. I tillegg bidrar hogst av regnskogen til at flommene og oversvømmelsene blir større, ettersom bar og oppdyrket jord lettere kan bli skylt vekk eller oversvømt, enn skogkledte områder. Hogst av regnskogen truer også det rike dyre- og plantelivet i regionen. Flere organisasjoner og land, deriblant Norge, jobber aktivt for å redde regnskogen i Guyana. Landet har også problemer med vannforurensning fra kloakk og kjemikalier.

Selv om landet er geografisk plassert i Sør-Amerika, er landet kulturelt og historisk knyttet til Karibia.

Historie

Guyana-området, som i dag består av tre land (Guyana, Fransk Guyana og Surinam), har lenge vært bebodd av urfolk, slik som warao og arawak. De fleste levde som nomader frem til området ble kolonisert av det nederlandske imperiet på 1500-tallet. Urfolkene ble etter hvert kalt for indianere av europeere. Guyana-området forble en nederlandsk koloni utover 1600-tallet, før det ble delt mellom Nederland (Nederlandsk Guyana; nå Surinam), Frankrike (Fransk Guyana), og på 1800-tallet, Storbritannia (Guyana).

Kolonimaktene fraktet mange mennesker fra Afrika til Guyana som slaver. De ble offer for tvangsarbeid på plantasjer under forferdelige omstendigheter, og dyrket kaffe, bomull og sukker. Da britene avskaffet slaveriet i 1834, begynte de å importere arbeidere fra India til Guyana. Landet har lenge vært preget av sosiale spenninger mellom etterkommerne fra India og Vest-Afrika.

Guyana ble en selvstendig stat i 1966, og ble styrt av ulike sosialistiske regjeringer frem til 1992. Politisk hadde landet nære bånd til Sovjetunionen og andre kommunistiske stater frem til 1980-tallet. I disse årene hadde Guyana planøkonomi, som betyr statlig kontroll og eierskap over produksjonsmidler, selskaper, varer og tjenester. Dette systemet holdt på å føre til økonomisk sammenbrudd på 1980-tallet, og landet skiftet derfor til markedsøkonomi. Samtidig brøt landet de nære båndene til andre kommunistiske land, og åpnet for mer demokratiske valg.

Samfunn og politikk

Guyana er en republikk der presidenten er stats- og regjeringssjef. Presidenten blir nominert av en folkevalgt nasjonalforsamling, som har den lovgivende makten i landet. Presidenten velger selv statsministeren og regjeringen, og sammen utgjør disse den utøvende makten i landet. Guyana er et demokrati der rettferdige valg holdes regelmessig og resultatene respekteres, men presse- og ytringsfrihet er til tider begrenset.

Siden selvstendigheten har Guyanas politikk vært preget av spenninger i befolkningen, undertrykkelse, korrupsjon og grensekonflikter med nabolandene. Urolighetene har ført til at mellom en halv og én million guyanere har utvandret til andre land. I tillegg er overgrep og vold mot kvinner og seksuelle minoriteter utbredt og blir sjeldent rettsforfulgt eller anmeldt.

Det guyanske samfunnet er sterkt preget av store sosiale ulikheter. Skillelinjene går mellom de ofte fattigere indiske etterkommerne på landsbygda, og de rikere afrikanske etterkommerne i byene. Blant annet er helsevesenet, skolene, infrastrukturen og andre sosiale goder mindre utviklet på landsbygda der den indiske befolkningen er størst, mens det er mange afrikanske etterkommere i maktposisjoner i samfunnet, som i politiet, militæret og politikken.

Guyana ble medlem av FN 20. september 1966, og er også medlem av mange av FNs særorganisasjoner, og andre internasjonale organisasjoner som Verdens handelsorganisasjon. Guyana er et grunnleggende medlem av det karibiske fellesskapet (CARICOM).

Økonomi og handel

Guyana har mange naturressurser. Økonomien er sterkt avhengig av eksport av bauxitt, gull og jordbruksprodukter som sukker og ris. Dårlig utbygd infrastruktur har imidlertid gjort at eksporten av naturressursene er lite lønnsom. Landet har også opparbeidet stor utenlandsgjeld etter lån og økonomisk støtte fra Det internasjonale pengefondet (IMF) og Verdensbanken. 

Omstillingen fra planøkonomi til markedsøkonomi på 1990-tallet førte til økonomisk vekst. Utenlandsgjelden sank da betraktelig. I 2015 ble det funnet store oljeressurser, og i 2020 solgte landet sin første olje. Guyana ble da verdens raskest voksende økonomi. Oljeinntektene har endret de økonomiske forholdene i landet drastisk.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). USA er fast medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.

Les mer om FN-rollespillet her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Etter at Guyana fikk sin selvstendighet i 1966 har de forsøkt å ta en aktiv rolle i internasjonal politikk. De førsøker å være innflytelsesrike, og jobber for regionalt samarbeid. Søk gjerne samarbeid med andre sør-amerikanske land i Sikkerhetsrådet. Ved å støtte hverandres innlegg er det større sjanse for å få gjennomslag.

Guyana har et godt forhold til alle de fem faste medlemmene i Sikkerhetsrådet, kanskje aller best til USA.

Tips

Guyana er svært bekymret over situasjonen i Sudan. I møter i sikkerhetsrådet som omhandler Sudan samarbeider Guyana tett med A3-landene (de afrikanske landene, som akkurat nå er Algerie, Mosambik og Sierra Leone). Dere samarbeider også godt med Sveits, spesielt rundt sult problematikken. Det kan være lurt å snakke godt med disse landene, hvis dere kan stå sammen vil det være lettere å få gjennomslagskraft. 

Den humanitære situasjonen

Den humanitære situasjonen i Sudan er blant de verste i verden i dag, hvor hele 18 millioner mennesker trues av sult. Guyana er svært bekymret for situasjonen og er veldig opptatt av matmangelen i Sudan, med fare for akutt underernæring og hungersnød. Dere ønsker å fordømme sult av sivile som en krigføringsmetode. Dere mener også at retten til drikkevann må sikres. I møtet må dere gjerne uttrykke dyp bekymring over den humanitære situasjonen og si at dere ønsker at rask, sikker og uhindret nødhjelp over hele Sudan må prioriteres og tillates av alle parter i konflikten. Dere kan også foreslå fordømmelse av ulovlig nektelser av humanitær tilgang.

Burde man gripe inn militært?

Sikkerhetsrådet kan også vurdere om situasjonen i Sudan er så alvorlig at man må gripe inn militært. Det kan for eksempel gjøres ved å sette inn fredsbevarende styrker for å hjelpe den sittende regjeringen med å få kontroll. Fordeler med det kan være at kamphandlingene stanser raskere ved at den ene siden klarer å få militær kontroll. Det kan også gjøre det lettere å få sendt inn nødhjelp. Ulemper er blant annet at det er veldig kostbart, det kan føre til økte krigshandlinger og flere dødsfall, og det vil gjøre at FN blir aktiv part i konflikten og Sudan mister muligheten til å ordne opp selv.  

Det er også mulig å vedta en militær intervensjon under prinsippet Responsibility to protect (R2P). Det vil si at FN tillater bruken av militærmakt mot Sudan, med mål om å fjerne de sittende myndighetene fra makten, sørge for sikkerhet og kontroll i landet, for deretter å organisere et demokratisk valg. Fordeler med dette kan være at overgangen fra krig til demokratisk valgt regjering går fortere. Ulemper er at det koster mye, både i penger og menneskeliv. Det er vanskelig å innføre demokrati med makt, og det er vanskelig å si hva som skjer etter at de internasjonale styrkene trekker seg ut igjen etter noen år. Det vil også gå imot prinsippet om statssuverenitet for Sudan.  

Dere som spiller Guyana, må gjøre opp en mening om disse spørsmålene. Det kan være fint å ha i bakhodet at dere er opptatt av en umiddelbar stans av krigshandlingene i Sudan og en permanent våpenhvile. Hva tenker dere er lurest å gjøre for å få til dette?

Straffeforfølgelse

Under møtet i sikkerhetsrådet vil det være naturlig å diskutere om de øverste lederne i konflikten i Sudan skal bli stilt for en internasjonal domstol.

Guyana ønsker å straffeforfølge alle gjerningsmenn gjennom en internasjonal domstol. Dere kan også foreslå andre løsninger som for eksempel å fordømme eksterne parter i krigen. Vær obs på at andre land vil mene at det er lettere å oppnå fred hvis krigsherrene ikke trues med internasjonale domstoler.  Hva tenker dere er lurest å foreslå i møtet?

Våpenembargo

FN vedtok i 2005 en våpenembargo mot Sudan. Våpenembargo betyr at det ikke er lov for andre land å selge våpen til Sudan. Dette er allikevel slik at flere land bryter dette. Det kan derfor bli spørsmål i møtet om det skal innføres sanksjoner mot land som bryter embargoet.

Hva tenker dere er lurt?

Fredsforhandlinger

Guyana ønsker å tilrettelegge for fredsforhandlinger og mener det er viktig å koordinere mellom regionalt og internasjonalt samarbeid, samt at man fokuserer på forskjellige diplomatiske spor. Guyana mener også det er viktig at samarbeidet bygge på sundanesisk eierskap, der man finner sundanesiske løsninger til konflikten i Sudan uten videre utenlands innblanding.

Hvordan tenker dere det er best å legge til rette for fredsforhandlingene? Kom gjerne med et forslag omkring dette i møtet.  

Valg og styresett

Guyana mener, som flere av de andre landene i sikkerhetsrådet, at det er viktig å gjenoppta varig og inkluderende politisk prosess. Dere mener at det er viktig for freden i Sudan at det blir holdt et nasjonalt valg som etablerer en ny, legitim regjering. Mange mener at dersom folket blir hørt, er det større sjanse for varig fred i landet.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.