Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Teheran
Befolkning: Persere 61 %, aserbajdsjanere 16 %, kurdere 10 %, arabere 3 %, lur 6 %, balutsjere 2 %, turkmenere 2 %
Språk: Persisk (offisielt), tyrkisk, kurdisk, gilaki, mazandarani, luri, balutsjisk, arabisk
Religion: Muslimer (offisiell religion) 99,4 % (sjiamuslimer utgjør 90–95 %, sunnimuslimer utgjør 5–10 %), andre 0,3 %, uspesifisert 0,4 % (2011)
Innbyggertall: 89 172 767 (2023)
Styreform: Teokratisk republikk
Areal: 1 745 150 km2
Myntenhet: Iransk rial
BNI pr innbygger: 18 075 PPP$
Nasjonaldag: 11. februar

Geografi

Den sentrale delen av Iran er et høyplatå omgitt av fjellkjeder som Zagrosfjellene og Elburzfjellene. Den høyeste toppen heter Demavend og ligger 5 607 meter over havet. Selve høyplatået er oppdelt i flere nedbørsfelt uten avrenning til havet, noe som danner store ørkenbasseng. Dasht-e Lut ørkenen er det største ørkenbassenget og verdens varmeste sted. De eneste slettene i landet finner man ved Det kaspiske hav og Persiabukten. Kystlinjen er svært smal, men flat og dyrkbar. For eksempel dyrkes det daddelpalmer og andre frukttrær ved Persiabukten.

Klimaet i Iran varierer mellom høylandet, der det ofte er snø og kaldt, og lavlandet hvor det kan bli opptil 40-50 varmegrader. Klimaet er tørt i store deler av landet, og regn er mest vanlig på vinterhalvåret. Sterke vinder er vanlige, og på sommeren kan vindkast nå en hastighet på 45 meter per sekund.

Iran er utsatt for kraftige og ødeleggende jordskjelv. Industrielle utslipp, oljesøl, intensiv beiting, ørkendannelse og avskoging er kun noen av miljøutfordringene landet står ovenfor. På grunn av billig bensin og mange bilister, er også forurensing fra biler et stort problem. Hovedstaten Teheran er rangert som en av verdens mest forurensede byer.

Historie

Iran er en av verdens eldste kulturnasjoner og har en rik kulturarv.

Området vi i dag kjenner som Iran ble tidligere kalt Persia og var i oldtiden verdens største og mektigste herredømme. De eldste tegnene til liv er cirka 100 000 år gamle, og stammer fra huler i Zagrosfjellene. Siden den tid har mange store imperier både oppstått og falt i området.

Under andre verdenskrig invaderte britiske og sovjetiske tropper Iran, og Mohammad Reza Pahlavi tok over makten i landet i 1941. Pahlavi styrte Iran som sjah (konge) frem til den iranske revolusjonen i 1979. Sjahen var alliert med Storbritannia og USA, som fikk god tilgang på landets oljeressurser. Pahlavis makt ble utfordret på 1950-tallet, da den demokratisk valgte statsministeren Muhammed Mossadeq tok over ledelsen, med planer om å styrke nasjonalt eierskap over landets oljeressurser. Mossadeq ble raskt styrtet i et statskupp i 1953. Kuppet fikk avgjørende støtte fra Storbritannia og USA, som gjeninnsatte sjahen som diktator.

Den iranske befolkningens misnøye med Pahlavi-diktaturet førte til den iranske revolusjon i 1979. Pahlavi-regimet falt og dagens regime ble opprettet, da med Ayatollah Khomeini som øverste leder. Et nytt diktatur oppstod, der USA, Israel og Saudi-Arabia ble sett på som landets «fiender». I tillegg var Irak sett på som en fiende på 1980-tallet, etter at landet angrep Iran og førte en blodig krig i åtte år. Siden 2000-tallet har Iran vært i konflikt med USA og andre land over Irans atomprogram. (Les mer om denne konflikten her).

Samfunn og politikk

Iran er en islamsk republikk. Landet styres av en øverste leder, som også er landets religiøse leder, en Ayatollah. Ayatollahen kontrollerer rettsapparatet, media, politiet og militæret. Landets utøvende makt, presidenten, og landets parlament velges av folket hvert fjerde år, men kandidater må godkjennes av et ekspertråd.

Andre viktige organer er blant annet vokterrådet og meglerrådet. Grunnloven fra 1979 slår fast at islamsk lov (eller Sharia), står over alle lover i samfunnet. I nyere tid har Iran vært preget av maktkampen mellom de konservative religiøse lederne og de mer liberale folkevalgte organene.

Ytringsfrihet og retten til å organisere seg i Iran er svært begrenset. Myndighetene har for eksempel blokkert populære fora på sosiale medier. Menneskerettighetene brytes jevnlig og hundrevis av politiske fanger sitter i fengsel. Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR) blir dødsstraff brukt som et politisk verktøy. Landet er også ett av landene i verden som henretter flest mennesker.

Undertrykkelsen av kvinner, jenter og medlemmer av religiøse og etniske minoritetsgrupper i Iran er et problem. Kvinner har ikke like muligheter og mullaenes kvinnefiendtlige regime blir sett på som en enorm utfordring for landets kvinner og jenter, men også utvikling, generelt. Siden september 2022 har man sett en «bølge» av protester etter Mahsa Amini, en 22-år gammel kurdisk-iransk kvinne mistet livet etter hun falt i koma mens hun var i politiets varetekt. Amini ble arrestert i Teheran av Irans «moralpoliti» fordi hun angivelig hadde brutt en lov som pålegger kvinner å dekke til håret og bruke løstsittende klær. Siden den tid har tusenvis tatt til gatene i Iran, og kvinner verden rundt klipper av seg håret i solidaritet. «Kvinne, liv, frihet»-protestene er den største siden etableringen av Den islamske republikken Iran i 1979. I løpet av høsten 2022 utviklet protestene seg til å inkludere krav om regimeendring i landet.

Iran var et av landene som grunnla FN i 1945, og i 1981 informerte landet FNs generalsekretær om at de hadde endret navn til Den islamske republikken Iran. I 1950 åpnet FN et av de aller første informasjonssentre i Teheran. Iran er også medlem av de fleste av FNs særorganisasjoner.

Økonomi og handel

Iran spiller en viktig rolle i verdensøkonomien på grunn av sine store reserver av olje og naturgass. På midten av 1970-tallet kom det en lov om fullstendig nasjonalisering av oljeindustrien, og siden den gang har oljeindustrien vært Irans største inntektskilde. Oljeforekomstene, samt landets strategiske beliggenhet har skapt en rekke problemer nasjonalt og internasjonalt. Avhengighet av oljeeksport gjør landets økonomi sårbar for svingninger i oljeprisene på verdensmarkedet.

På midten av 2000-tallet ble økonomien hardt rammet av de internasjonale sanksjonene og nedgang i oljeprisen. I 2015 signerte Iran en atomavtale med verdens stormakter som førte til sanksjonene ble hevet. Den iranske økonomien opplevde vekst og inflasjon, men lave oljepriser på verdensmarkedet presset Iran til å dempe oljeavhengigheten og investere i andre industrier som eksport av biler og gjødsel. USA gjeninnførte sanksjoner i 2018, noe som rammet Irans økonomi hardt. De økonomiske problemene for den iranske befolkningen ble enda tøffere som følge av koronapandemien som rammet Iran hardt i 2020.