Iran

Geografi

Den sentrale delen av Iran er et høyplatå omgitt av fjellkjeder som Zagrosfjellene og Elburzfjellene. Den høyeste toppen heter Demavend og ligger 5 607 meter over havet. Selve høyplatået er oppdelt i flere nedbørsfelt uten avrenning til havet, noe som danner store ørkenbasseng. Dasht-e Lut ørkenen er det største ørkenbassenget og verdens varmeste sted. De eneste slettene i landet finner man ved Det kaspiske hav og Persiabukten. Kystlinjen er svært smal, men flat og dyrkbar. For eksempel dyrkes det daddelpalmer og andre frukttrær ved Persiabukten.

Klimaet i Iran varierer mellom høylandet, der det ofte er snø og kaldt, og lavlandet hvor det kan bli opptil 40-50 varmegrader. Klimaet er tørt i store deler av landet, og regn er mest vanlig på vinterhalvåret. Sterke vinder er vanlige, og på sommeren kan vindkast nå en hastighet på 45 meter per sekund.

Iran er utsatt for kraftige og ødeleggende jordskjelv. Industrielle utslipp, oljesøl, intensiv beiting, ørkendannelse og avskoging er kun noen av miljøutfordringene landet står ovenfor. På grunn av billig bensin og mange bilister, er også forurensing fra biler et stort problem. Hovedstaten Teheran er rangert som en av verdens mest forurensede byer.

Historie

Iran er en av verdens eldste kulturnasjoner og har en rik kulturarv.

Området vi i dag kjenner som Iran ble tidligere kalt Persia og var i oldtiden verdens største og mektigste herredømme. De eldste tegnene til liv er cirka 100 000 år gamle, og stammer fra huler i Zagrosfjellene. Siden den tid har mange store imperier både oppstått og falt i området.

Under andre verdenskrig invaderte britiske og sovjetiske tropper Iran, og Mohammad Reza Pahlavi tok over makten i landet i 1941. Pahlavi styrte Iran som sjah (konge) frem til den iranske revolusjonen i 1979. Sjahen var alliert med Storbritannia og USA, som fikk god tilgang på landets oljeressurser. Pahlavis makt ble utfordret på 1950-tallet, da den demokratisk valgte statsministeren Muhammed Mossadeq tok over ledelsen, med planer om å styrke nasjonalt eierskap over landets oljeressurser. Mossadeq ble raskt styrtet i et statskupp i 1953. Kuppet fikk avgjørende støtte fra Storbritannia og USA, som gjeninnsatte sjahen som diktator.

Den iranske befolkningens misnøye med Pahlavi-diktaturet førte til den iranske revolusjon i 1979. Pahlavi-regimet falt og dagens regime ble opprettet, da med Ayatollah Khomeini som øverste leder. Et nytt diktatur oppstod, der USA, Israel og Saudi-Arabia ble sett på som landets «fiender». I tillegg var Irak sett på som en fiende på 1980-tallet, etter at landet angrep Iran og førte en blodig krig i åtte år. Siden 2000-tallet har Iran vært i konflikt med USA og andre land over Irans atomprogram. (Les mer om denne konflikten her).

Samfunn og politikk

Iran ble medlem av FN i 1945. Landet har vært en islamsk republikk siden revolusjonen i 1979. Irans øverste leder har siden revolusjonen også vært landets religiøse leder, en såkalt ayatolla. Ayatollaen kontrollerer rettsapparatet, media, politiet og militæret. Landets utøvende makt ledes av presidenten, og landets parlament velges av folket hvert fjerde år. Men kandidatene må godkjennes av Vokterrådet, som er den mektigste institusjonen i Iran. Vokterrådet består av tolv medlemmer, der halvparten er teologer som utpekes av øverste leder (ayatollaen).

Grunnloven fra 1979 slår fast at islamsk lov (sharia) står over alle lover i samfunnet. Menneskerettighetene brytes jevnlig, og hundrevis av politiske fanger sitter i fengsel. Landet er ett av landene i verden som henretter flest mennesker ved dødsstraff. Ytringsfrihet og retten til å organisere seg, er svært begrenset i Iran.

Blant befolkningen er kvinner og jenter, og medlemmer av religiøse og etniske minoritetsgrupper, svært undertrykt. I 2022 kom de største protestene mot regimet siden 1979. De ble utløst av at kurdisk-iranske Mahsa Amini mistet livet, etter at hun ble arrestert fordi hun angivelig gikk uten hijab (skaut). Irans brutale respons på protestene førte til at Iran ble kastet ut av FNs kvinnekommisjon.

Økonomi og handel

Iran spiller en viktig rolle i verdensøkonomien på grunn av sine store reserver av olje og naturgass. På midten av 1970-tallet kom det en lov om fullstendig nasjonalisering av oljeindustrien, og siden den gang har oljeindustrien vært Irans største inntektskilde. Oljeforekomstene, samt landets strategiske beliggenhet har skapt en rekke problemer nasjonalt og internasjonalt. Avhengighet av oljeeksport gjør landets økonomi sårbar for svingninger i oljeprisene på verdensmarkedet.

På midten av 2000-tallet ble økonomien hardt rammet av internasjonale sanksjoner og nedgang i oljeprisen. I 2015 signerte Iran en atomavtale med verdens stormakter som førte til sanksjonene ble hevet. Den iranske økonomien opplevde vekst og inflasjon, men lave oljepriser på verdensmarkedet presset Iran til å dempe oljeavhengigheten, og investere i andre industrier som eksport av biler og gjødsel. USA gjeninnførte sanksjoner i 2018, noe som rammet Irans økonomi hardt. De økonomiske problemene for den iranske befolkningen ble enda tøffere som følge av koronapandemien i 2020.