Irland

Sist oppdatert: 25.04.2023

Irland er en republikk utenfor Europas nordvestkyst. Landet har i underkant av fem millioner innbyggere. Visste du at Irland har fått tilnavnet «den grønne øya»? Landet er preget av lavslette med enger, torvmyrer og innsjøer. Her finner du alt du bør vite om Irland.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Dublin
Befolkning:	Irer 82,2 %, Paveefolk 0,7 %, andre av europeisk opprinnelse 9,5 %, asiater 2,1 %, afrikansk opprinnelse 1,4 %, andre 1,1 %, uspesifisert 2,6 %
Språk:	Engelsk (offisielt), irsk/gælisk (offisielt)
Religion:	Romersk-katolske 78,3 %, Den irske kirken 2,7 %, andre kristne 1,6 %, ortodokse 1,3 %, muslimer 1,3 %, andre 2,4 %, ingen 9,8 %, uspesifisert 2,6 %
Innbyggertall:	5 056 935 (2023)
Styreform:	Republikk
Areal:	70 273 km2
Myntenhet:	Euro
BNI pr innbygger:	126 905 PPP$
Nasjonaldag:	17. Mars

Geografi

Republikken Irland utgjør størstedelen av øya Irland. Øya består av et bredt lavlandsområde i midten, omgitt av flere fjellområder. Lavlandet består av myrer, frodige sletter og enger. Sør i landet ligger MacGillycuddy's Reeks, som er landets høyeste fjellmassiv.

Irland har et temperert kystklima, noe som gir mye nedbør året rundt.

De største miljøproblemene er forurensning av innsjøene og våtmarkene i innlandet. Avrenning fra jordbruk og gjødsling er blant hovedårsakene til dette. Sur nedbør i landet fører også til en ødeleggelse av planter og jordens fruktbarhet. Dette får konsekvenser som for eksempel avskoging.

Historie

Det har bodd mennesker i Irland siden før 7000 år fvt. De eldste byene i Irland ble imidlertid grunnlagt av norske og danske vikinger rundt år 800. Irland forble under ulike norrøne samfunn fram til 1014, da den norrøne befolkningen ble overvunnet av irene. Rundt midten av 1100-tallet var Irland i varierende grad under britisk styre, fram til reformasjonen på 1500-tallet da styret ble mer direkte. Reformasjonen skapte et skille mellom irer og engelskmenn. England gikk fra katolisisme til protestantisme, og katolikker i Irland ble undertrykt og fratatt landområder.

Fra 1801 var landet formelt en del av Storbritannia, men helt frem til selvstendigheten var det et spent forhold mellom de to øyene, ofte i form av krig og konflikt. En indre selvstyrelov ble til slutt vedtatt i 1914, med unntak av unionistisk dominerte Ulster. Denne loven ble satt på vent på grunn av første verdenskrig, og under det såkalte påskeopprøret i 1916 forsøkte irske republikanere å løsrive seg fra Storbritannia gjennom et mislykket kupp.

I 1919 begynte en tre år lang borgerkrig for løsrivelse, som i 1921 førte til at 26 av 32 fylker fikk relativ selvstendighet. De fikk opprette et eget parlament, men var fortsatt formelt under britisk kontroll. De resterende seks nordligste fylkene, også kalt Ulster, forble en del av Storbritannia. Først i 1949 ble Republikken Irland helt selvstendig.

Delingen av den irske øya mellom republikken Irland og Ulster utløste en lang konflikt. På den ene siden kjempet separatister for at Ulster skulle bli en del av Republikken Irland, på den andre siden kjempet lojalister for at Ulster skulle forbli en del av Storbritannia, noe de er den dag i dag. Denne konflikten varte helt til 1994 da en våpenhvile ble inngått. Ulster er i dag bedre kjent som Nord-Irland.

Økologiske fotavtrykk

3,1

jordkloder i Irland

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Irland ville vi trenge 3,1 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Republikken Irland er som navnet tilsier en republikk. Presidenten er statsoverhode, og blir valgt for syv år av gangen gjennom frie og demokratiske valg. Presidenten kan kun bli gjenvalgt én gang, og har en mer formell rolle. Den reelle makten ligger hos statsministeren, som blir utnevnt av presidenten.

Det irske samfunnet er sterkt preget av religion. Religion er også en av hovedgrunnene til at situasjonen mellom Republikken Irland (katolsk) og den britiskkontrollerte enklaven Nord Irland (protestantisk) er så anspent. Den katolske kirken har historisk sett hatt stor innflytelse i Irland, og har påvirket landet i en mer konservativ retning enn resten av De britiske øyer. Blant annet har landet lenge hatt noen av de strengeste abortlovene i Europa, og LHBTI+ rettigheter har vært svake. Den katolske kirkens innflytelse har imidlertid blitt redusert de siste årene. I 2015 ble det tillatt for likekjønnede å gifte seg, og i 2018 ble det bestemt at abortloven skulle bli endret.   

Irland er medlem av FN, samt blant annet Verdensbanken, EU, Europarådet, OSSE og OECD.

Menneskelig utvikling

7 / 169

Human Develompent Index for Irland

Irland er nummer 7 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Irlands historie har vært preget av lengre perioder med stor fattigdom og utvandring, men siden 1970-tallet har den økonomiske utviklingen hovedsakelig vært god. Irland har tradisjonelt vært et jordbruksland, men i moderne tid har industri og tjenesteytende næringer vokst frem. BNP per innbygger er blant de høyeste i verden.

Siden 1990-tallet har myndighetene i landet gjennomført flere økonomiske reformer. Reformene fremmer utenlandske investeringer og reduserer inflasjonsnivået, og flere utenlandske bedrifter har hovedkvarter i landet. Reformene har bidratt til lavere arbeidsledighet i landet og hatt en positiv utvikling på økonomien.

Statistikk

Statistikk for Irland på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet