Jordan

Sist oppdatert: 08.09.2021

Jordan er et monarki i Midtøsten. Landet er tynt befolket, hvor størstedelen bor vest i landet. Visste du at Jordan har en rekke kulturminner fra flere perioder, særlig romersk og tidlig islamsk tid? Ruinbyen Petra er det mest kjente. Her finner du alt du bør vite om Jordan.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Amman
Befolkning:	Jordanere 69,3 %, syrere 13,3 %, palestinere 6,7 %, egyptere 6,7 %, irakere 1,4 %, andre 2,6 % (inkludert armenere og circassianere) (2015)
Språk:	Arabisk (offisielt), engelsk
Religion:	Muslimer 97,2 % (hovedsakelig sunnimuslimer), kristne 2,2 % (hovedsakelig gresk-ortodokse, men også noen gresk- og romersk katolske, syrisk ortodokse, koptisk ortodokse, armensk ortodokse og protestanter), buddhister 0,4 %, hinduister 0,1 %, jøder <0,1 %, tradisjonelle trossamfunn <0,1 %, uavhengige <0,1 %, andre <0,1 % (2010)
Innbyggertall:	11 337 052 (2023)
Styreform:	Konstitusjonelt monarki
Areal:	89 320 km2
Myntenhet:	Jordanske dinarer
BNI pr innbygger:	11 003 PPP$
Nasjonaldag:	25. mai

Geografi

Jordan har en to mil lang kyststripe til Aqababukten, ellers er landet omgitt av andre land. Store deler av landet består av et tørt høyplatå på 700 til 1000 meters høyde. I vest er landskapet preget av en dyp dal, der Jordanelven renner fra nord mot sør. Elven renner ut i Dødehavet som ligger 400 meter under havoverflaten, og er jordoverflatens laveste punkt. Langsmed dalen i vest er jorden fruktbar, og alle de største byene ligger i denne regionen. I nord og øst er det ørkenlandskap. Jordan har milde vintre, og varme, tørre somre.

Mangel på ferskvann er Jordans største miljøproblem. Landet tapper Jordanelven for å opprettholde jordbruket, men fordi denne elven også er viktig for nabolandene har dette ført til politisk konflikt. For å unngå at Dødehavet tørket ut som følge av for mye tapping av Jordanelven, ble Jordan og Israel enige om å bygge en vannledning fra Rødehavet i 2002. Andre miljøutfordringer er avskoging, overbeite, jorderosjon og ørkenspredning.

Historie

Dagens Jordan har vært bebodd i 8000 år. Landområdet har vært underlagt flere store riker og imperier. Assyria, Babylon og Persia hersket over området frem til rundt 300 fvt. da det arabiske nomadefolket nabateerne etablerte byen Petra som sin hovedstad. Området ble så okkupert av Romerriket i år 106 og fram til araberene erobret det i 633.

Det osmanske riket tok over makten i 1516. Jordan forble en del av det store tyrkiske riket frem til Storbritannia og Frankrike delte Midtøsten mellom seg i 1918, etter at det osmanske riket kollapset under første verdenskrig. Storbritannia beholdt kontrollen over Jordan frem til 1946, da landet ble et selvstendig kongedømme.

Etter selvstendigheten har landet vært preget av politiske uroligheter, diktatur og konflikt. Ved opprettelsen av staten Israel i 1948 gikk Jordan sammen med Egypt, Syria og Irak, til krig, og okkuperte Vestbredden og Øst-Jerusalem. Områdene ble gjenerobret av Israel i 1967, og Jordan mistet dermed rike jordbruksområder og flere turistattraksjoner. Helt frem til en fredsavtale ble signert i 1994, var situasjonen spent mellom Jordan og Israel.

Du kan lese mer om konflikten mellom Israel og Palestina (der også Jordan har deltatt) her

Økologiske fotavtrykk

1,1

jordkloder i Jordan

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Jordan ville vi trenge 1,1 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Jordan er et konstitusjonelt kongedømme. Den jordanske hashemittiske kongefamilien regnes for å være etterkommere av profeten Muhammed, noe som gir legitimitet hos befolkningen. Kongen er statssjef og sitter med utøvende makt med rett til å velge statsministeren. Noen organer velges av folket, men kongelige avtaler og sterke klaner avgjør hvem som får den virkelige makten. Kongen har et godt forhold til Vesten, samtidig som Israel-fiendtlige deler av befolkningen utfordrer forholdet til USA, som støtter Israel.

Jordan har et stabilt, velutdannet og utviklet samfunn. Landet har et statlig helsevesen, men tilbudet er bedre i byene enn på landsbygda. Ifølge grunnloven er det pressefrihet, men media kontrolleres av staten. Kvinner er underrepresentert i arbeidsmarkedet og i politikken, men sammenlignet med sine naboland har kvinner en sterkere samfunnsposisjon. Homoseksualitet er ikke ulovlig, men er tabubelagt.

Flere millioner flyktninger fra Palestina, Syria og Irak har søkt tilflukt i landet. Dette har satt stort press på landets infrastruktur. Jordan har en aktive rolle i bekjempelsen av Den islamske staten (IS). Religiøs ekstremisme har ikke fått fotfeste i landet.

Du kan lese mer om den brutale konflikten med Den islamske staten her

Menneskelig utvikling

86 / 169

Human Develompent Index for Jordan

Jordan er nummer 86 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Jordan har få inntektsbringende naturressurser, og en liten jordbrukssektor. Tidligere har konflikter i nærområdet redusert handel, turisme, investeringer, og forårsaket store flyktningestrømmer. Landet har likevel oppnådd større velstand enn mange andre land i regionen. Dette skyldes hovedsakelig bistand fra utlandet, inntekter fra jordanere som jobber utenlands, og eksport av fosfat. I tillegg drar Jordan nytte av å være et knutepunkt for handelen mellom Europa og Midtøsten, og av å ha en velutdannet arbeidsstyrke.

Bygg og anlegg, samt varetransport er viktig næringer, og det satses på oppbygging av en IT-industri. Jordan vil også videreutvikle turismen, som er en viktig inntektskilde for landet. De fleste turistene kommer fra andre muslimske land, blant annet reiser veldig mange gjennom Jordan på sin pilegrimsferd til Mekka.

Jordan sliter i dag med store forskjeller mellom fattige og rike. I byene er levestandarden generelt noe bedre enn på landsbygda. Landet har en høy arbeidsledighet, blant unge er denne på over 30 prosent.

Statistikk

Statistikk for Jordan på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet