Komorene

Sist oppdatert: 15.02.2022

Komorene er en øystat i Indiahavet. Landet omfatter tre større øyer – Njazídja (Grande Comore), Nzwani (Anjouan) og Mwali (Mohéli) – samt flere mindre øyer. Visste du at Komorene er verdens største eksportør av ylang-ylang? Her finner du alt du bør vite om Komorene.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Moroni
Befolkning:	Antalote, cafre, makoa, oimatsaha, sakalava
Språk:	Arabisk og fransk (offisielle), shikomoro (offisielt språk, blanding av swahili og arabisk)
Religion:	Sunnimuslimer 98 %, andre (katolikker, sjiamuslimer, andre kristne) 2 %
Innbyggertall:	852 075 (2023)
Styreform:	Føderal republikk
Areal:	1 861 km2
Myntenhet:	Franc à 100 centimes
BNI pr innbygger:	3 832 PPP$
Nasjonaldag:	6. juli

Geografi

Komorene ligger i Mosambikkanalen, mellom Madagaskar og den afrikanske østkysten. Landet består av fire større vulkanøyer, og mange småøyer. De er hovedsakelig bygd opp av sorte basaltlag med korallrev rundt. Den aktive vulkanen Kartala er det høyeste fjellet, 2361 meter over havet. Rundt vulkanen vokser ylang-ylang trær. Blomstene på trærne produserer en sterk aromatisk olje som brukes i parfyme, og Komorene er verdens største eksportør av denne oljen.

Savanne og plantasjer dominerer landskapet på de sentrale delene av øyene, mens kysten har våtmarksområder. Øyene har et tropisk kystklima, med små årlige temperaturvariasjoner (23-28 grader). Fra mai til oktober er det tørr sesong, og regntiden varer fra november til april. 150 fuglearter er registrert på øyene, og mange av dem er utrydningstruede. Skogene som tidligere dekket øyene har blitt hogd ned, og ødeleggelse av den øvre delen av jorda er et stort problem.

Historie

Komorene ble først befolket på 400-tallet av melanesisk-polynesiske folk. Senere kom folk fra Afrikas østkyst, Indonesia, Madagaskar, Persia og arabiske områder. På 1500-tallet var øyene underlagt mange sultaner av arabiske røtter, og utviklet seg til å bli et senter for handel med krydder og slaver. Sultanatet var stadig i strid med hverandre, som franskmennene på midten av 1800-tallet brukte til sin fordel for å ta kontroll over øya Mayotte. Et halvt århundre senere tok de også over de tre andre øyene, og i 1908 ble Komorene formelt en fransk koloni.

Komorene ble selvstendig i 1975, men øyen Mayotte valgte i en folkeavstemning å forbli fransk. Dyp splittelse har preget Komorene siden, på grunn av konflikter mellom de tre øyene som utgjør landet samt konflikter mellom sentralmakten og øyenes lokale representanter. Landet har tidligere opplevd langvarig politisk uro, med 21 statskupp og kuppforsøk siden landet ble selvstendig. Den svake politiske ledelsen har gjort det mulig for utenlandske leiesoldater å ha innflytelse på øyene, gjennom deltakelse i militærkuppene.

I 2006 fikk landet oppleve sitt første fredelige maktskifte siden 1975. Et lokalt opprør på øyen Anjouan i 2007-2008 ble slått ned av en invasjonstropp med støtte av soldater fra Den afrikanske union (AU). Komorene har stort sett beholdt nære bånd til den tidligere kolonimakten Frankrike.

Økologiske fotavtrykk

0,7

jordkloder i Komorene

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Komorene ville vi trenge 0,7 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Komorene er en føderasjon mellom tre hovedøyer. I følge grunnloven er de tre øyene delvis selvstyrende, med hver sin regjering og sitt eget folkevalgte parlament. Presidenten er stats- og regjeringssjef, og roterte tidligere mellom de tre hovedøyene. Dette systemet ble avviklet gjennom en ny grunnlov i 2018, etter en folkeavstemning som fikk mye kritikk for å være preget av trusler og valgfusk. Den nye grunnloven begrenset øyenes selvstyre, og erklærte også islam som statsreligion.

Det demokratiske systemet har store mangler, og det har vært flere angrep mot opposisjonen. En rekke politikere, militære og aktivister har blitt fengslet eller satt i husarrest, og flere regimekritikere skal ha forlatt landet. Mediefriheten er begrenset, og kvinner er utsatt for diskriminering. Barnearbeid og korrupsjon er også utbredt.

Komorene er et av Afrikas mest tettbefolkede land, og har problemer med overbefolkning på den mindre øya. I tillegg er det generelt ganske få på Komorene som er formelt ansatt i en jobb. Flertallet av Komorenes befolkning lever under dårlige forhold og den politiske uroen i landet har bidratt til å forverre fattigdommen. Helsesystemet har store mangler, og mange har ikke tilgang til rent drikkevann eller medisinsk utstyr.

Menneskelig utvikling

133 / 169

Human Develompent Index for Komorene

Komorene er nummer 133 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Overbefolkning, få naturressurser og politisk vanstyre har gjort at landet er et av verdens fattigste. Et dårlig utviklet transportsystem, ineffektivitet og høy arbeidsledighet har forverret situasjonen ytterligere. Lite landbruksjord har gjort at rundt en tredel av landets befolkning bor i utlandet, de fleste i Frankrike. Komorene er derfor helt avhengig av internasjonal bistand og pengeoverføringer fra landsmenn som jobber i utlandet. Frankrike er landets viktigste handelspartner og gir økonomisk bistand til Komorene.

Næringslivet er svakt utviklet og de fleste lever av jordbruk, fiske og skogbruk. Det drives i hovedsak selvforsyningsjordbruk, men landet eksporterer vanilje og parfymevekster, og nellik står for over halvparten av eksportinntektene. Stor politisk uro gjennom mange år har bidratt til å svekke den økonomiske utviklingen i Komorene. Manglende stabilitet har gjort det vanskelig å tiltrekke utenlandske investeringer, turisme og utviklingsbistand til landet.

Statistikk

Statistikk for Komorene på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet