Latvia

Geografi

Latvia er et lavtliggende sletteland – mer enn halvparten av landet ligger under 100 meter over havet. I vest har Latvia en 50 km lang kystlinje langs Østersjøen, mens lengre nord i landet finner man Rigabukten. Den største elven, Daugava, renner fra Valdaj i Russland og munner ut i Rigabukten.

Klima i Latvia endrer seg mye. I øst er det store temperaturforskjeller mellom sommer og vinter, mens i nærheten av Østersjøen, i vest, er klimaet mer stabilt. Somrene er varme og vinteren er ikke veldig kalde. Østersjøen skaper også høy luftfuktighet og derfor også mye regn.

Industrien fra sovjettiden og de sovjetiske militærbasene ga alvorlig forurensning av vann og jordsmonn. Landet jobber stadig med forbedring av drikkevannskvalitet, søppelhåndtering og reduksjon av luftforurensing.

Historie

Det nåværende Latvia var bebodd flere årtusener f.Kr. Østersjøkystens rikdom på rav skapte handelsmuligheter for det baltiske folket, kalt Aists. Fram til 1200-tallet var dagens Latvia selvstendig, men tyske korsfarere marsjerte langs Østersjøkysten og underkastet seg området. Innen 1282 var området underlagt hanseatene.

Etter reformasjonen på 1500-tallet mistet tyskerne kontroll over Latvia. Landet først ble underlagt Litauen-Polen og deretter Sverige, samtidig som Russland jevnlig forsøkte å erobre området. Etter Russlands seier i den svensk-russiske krigen måtte Sverige gi fra seg Latvia til Russland i 1721. På 1860-tallet, etter flere århundrer med okkupasjon, oppsto en nasjonal bevegelse. Russerne slo hardt ned på bevegelsen og undertrykte den latviske befolkningen. Til tross for undertrykkelse var denne perioden stort sett preget av fred og god økonomisk utvikling.

En politisk bevegelse som ønsket uavhengighet oppstod igjen på 1900-tallet, og et krav om dette ble reist etter den russiske revolusjonen i 1917. I 1920 anerkjente det russiske keiserriket kravet. Selvstendigheten varte ikke lenge, for etter utbruddet av andre verdenskrig ble Latvia okkupert av Sovjetunionen på bakgrunn av ikkeangrepspakten mellom Tyskland og Sovjetunionen. Perioden under Sovjet var preget av alvorlig politisk undertrykkelse. I 1953 hadde rundt 120 000 mennesker blitt deportert, fengslet eller drept. Den politiske organisasjonen Popular Front ble dannet i 1988, og i 1991 ble landet selvstendig igjen. Samme år ble Latvia medlem av FN og 13 år senere ble de også medlem av EU og NATO.

Samfunn og politikk

Latvia er en demokratisk republikk der presidenten er landets statsoverhode, mens statsministeren leder regjeringen. Presidenten velges for fire år av gangen og kan maksimalt sitte to perioder på rad. Statsministeren og regjeringen må bli godkjent av nasjonalforsamlingen. Politikken etter Latvias selvstendighet har vært preget av uro. Mange av de politiske partiene er orientert rundt personer snarere enn politiske ideologier, noe som skaper konflikt innad i partiene. Regjeringen har i stor grad vært okkupert av høyreorienterte og sentrumsorienterte partier. De mange koalisjonsregjeringene har vært ustabile, kortvarige og utsatt for korrupsjonsskandaler.

Menneskerettighetene er i stor grad ivaretatt av grunnloven, og valgene anses som frie, rettferdige og representative. Landet har blitt kritisert av en rekke menneskerettighetsorganisasjoner for måten de russiske minoriteten blir behandlet på. Under sovjettiden bosatte mange russere seg i Latvia, og i dag er rundt 240 000 mennesker i Latvia russere. Rettighetene deres er svært innskrenket, deriblant har de ikke rett til å stemme, starte politiske partier eller jobbe innad i staten. De blir også ansett som statsløse, fordi Latvias' krav for statsborgerskap har i senere tid blitt veldig strengt. Kvinner og LGBTQ medlemmer blir også diskriminert, utsatt for vold og trakassert.

Økonomi og handel

Etter selvstendigheten fra Sovjetunionen har overgangen fra den kommunistiske planøkonomien til den liberalistiske markedsøkonomien vært tøff. Fram til 1991 ble industrien og jordbruket holdt i gang av statlige subsidier, og Latvia var avhengige av sovjetiske råvarer og tilgang til det russiske markedet. Bare året etter selvstendigheten var industriproduksjonen halvert. Jordbruket ble hardt rammet, og arbeidsløsheten vokste, særlig på landsbygda. Pengeverdien sank dramatisk på grunn av fri prissetting. Latvia fikk innvilget lån fra International Monetary Fund (IMF), og ble tvunget til kraftige nedskjæringer for å få orden på økonomien.

På midten av 1990-tallet økte produksjonen, og fram til den globale finanskrisen som startet i 2007 var det stor økonomisk vekst i landet. Finanskrisen satte en midlertidig stopper for dette, og landet fikk kriselån fra blant annet IMF og EU. I 2011 kunne regjeringen avslutte låneprogrammet fra IMF.

De senere årene har Latvia hatt en av Europas høyeste vekstrater, noe som har ført til økonomisk vekst, lavere arbeidsledighet og rask modernisering av landet. Latvia har fortsatt sterke økonomiske bånd med Russland og de andre tidligere sovjetstatene. EU-landene er Latvias viktigste handelspartnere. Tømmer, trevarer, metall, tekstil og fiske er blant landets viktigste eksportvarer. Økonomien er sterkt avhengig av investeringer fra utlandet, og er derfor svært utsatt for svingninger på det internasjonale markedet.