Liberia

Geografi

Liberia er et langt og smalt land. Hele kysten består av sandstrender, hvor det finnes både sumper og laguner. I innlandet er det slettelandskap med mye skog, mens landskapet i nord preges av mindre fjellkjeder. En rekke elver renner ned fra fjellene og ut i Atlanterhavet. Klimaet i Liberia er tropisk, med høy luftfuktighet og temperaturer mellom 20 og 35 grader året rundt. Regntiden varer fra april til november, før tørre vinder fra Sahara tar over fra januar til mars.

Manglende regulering av trevareindustrien har ført til avskoging, og flere skogområder er nå blitt savanner. Landet har liten tilgang på ferskvann, særlig på landsbygda. Etter mange år med borgerkrig mangler landet et skikkelig renovasjons- og kloakksystem, noe som har ført til store helseproblemer for innbyggerne.

Historie

Lite er kjent om Liberias eldre historie, men mye tyder på at urfolket kalt for Kru og Mande har bodd i området siden før 1400-tallet. Europeiske kolonimakter kom til området andre halvdel av 1400-tallet og brukte Liberias befolkning som mellommenn i handelen med indre Vest-Afrika. Selve staten Liberia ble derimot ikke opprettet før på 1800-tallet. I 1822 kjøpte The American Colonization Society et stykke land for å danne et området for frigitte amerikanske slaver. Området USA kjøpte er i dag kjent som Monrovia, hovedstaden i landet, oppkalt etter den amerikanske presidenten James Monroe. Da Liberia ble en selvstendig republikk i 1847 var landet i stor grad påvirket av amerikansk kultur og liberalistisk ideologi. Dette førte til store forskjeller mellom de frigjorte slavene som dannet en overklasse og stammene som bodde der fra før.

Først i 1944, da William Tubman ble valgt som president, ble den nære kontakten med USA brutt. Tubman satt som president frem til sin død i 1971, og politikken han førte ga Liberia gode sosiale og økonomiske resultater. Blant annet innførte han stemmerett for alle menn, og senere kvinner. Etter hans død har historien til Liberia vært preget av statskupp, økonomiske problemer og stor opposisjon. Etter statskuppet til Charles Taylor i 1989 ble landet ført inn i en svært blodig borgerkrig. Mer enn 270 000 mennesker mistet livet og flere hundre tusener flyktet til nabolandene. Etter at fredsavtalen i 2003 ble undertegnet har FN, internasjonale organisasjoner og regionale organisasjoner satt inn store ressurser for å stabilisere landet. Blant annet var FNs fredsbevarende styrke til stede fra 2003 til 2018.

Samfunn og politikk

På grunn av de tette båndene med USA gjennom 1800- og 1900-tallet er det politiske systemet i Liberia basert på det amerikanske. Maktfordelingsprinsippet står sterkt med en lovgivende forsamling bestående av to kamre, presidenten som statsoverhode og regjeringssjef, og høyesteretten som dømmende makt. Presidenten velges av folket og kan sitte i seks år i to perioder. I 2005 ble det første valget etter borgerkrigene holdt. Ellen Johnson Sirleaf (fra UP) var den første demokratisk valgte kvinnelige presidenten i Afrika, og hun satt med makten i Liberia fra 2006-2018.

Politisk og sosial frihet, samt ytringsfrihet og pressefrihet, garanteres av grunnloven. Pressefriheten har i praksis ikke vært respektert og senest i 2018 ble flere journalister arrestert og utsatt for vold. Tross fredsbevaring, stabilitet og gjenoppbygging av et krigsherjet land er det fortsatt høy kriminalitet i Liberia. Flere landsbyer styres fortsatt av opprørsgrupper og gjenger, og deler av hovedstaden Monrovia er ødelagt. Væpnede ran og voldtekt er vanlig. Som et resultat av mange år med krig har Liberia et av verdens høyeste tall av lidelsen posttraumatisk stress. Under borgerkrigen ble mange barn tvangsrekruttert til militæret, og flere tidligere barnesoldater lider i dag av alvorlige traumer og rusproblemer. Med begrensede ressurser forsøkes det i dag å rehabilitere krigstraumatiserte barnesoldater og voldtektsofre.

Liberia ble hardt rammet av ebola-epidemien mellom 2014 til 2016. I perioder var landet nødt til å stenge ned skoler og innføre unntakstilstander i områder som var hardt rammet. Det anslås at rundt 5 000 mennesker i Liberia døde som følge av sykdommen.

Økonomi og handel

Liberia er rikt på naturressurser, og har i lengre perioder vært blant verdens største produsenter av gummi. De viktigste eksportartiklene er palmeolje, gull, diamanter, jernmalm og olje. Også gruveindustri er viktig for landets økonomi. Til tross for tilgang på naturressurser er Liberia et av de fattigste landene i verden, mye på grunn av en historie preget av krig og politisk uro. Landet opplevde en liten økonomisk oppgang mellom 2010 og 2013, men veksten snudde i 2014 da det var en global nedgang i råvarepriser og landet ble rammet av et alvorlig ebolautbrudd.

Landet sliter med enorm utenlandsgjeld, og Pengefondet har nektet å innvilge flere lån til landet. Liberia er fortsatt avhengig av utenlandske investeringer og bistand for å skape økonomisk vekst og utvikling. Det er høy arbeidsledighet blant befolkningen, og særlig unge står uten arbeid. Stadig flere er avhengige av å bytte varer og tjenester for å overleve, og byttemarkedet er nå større enn den alminnelige økonomien.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2025/26 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Liberia er medlem av Sikkerhetsrådet i to år, 2026-2027. Avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespillet her. 

Utenrikspolitikk og forhold til andre land i Sikkerhetsrådet

Liberia har et nært forhold til USA og samarbeider godt med andre afrikanske land. Landet har selv opplevd borgerkrig og humanitær krise, og vet hvor viktig FN kan være for å skape fred. Liberia er opptatt av menneskerettigheter, fredsbygging og støtte til sivile i konfliktområder.

Liberia har et begrenset forhold til Russland og Kina.

Tips

Som Liberia kan dere bruke landets egen historie: Kriger ødelegger samfunn i generasjoner. Dere vil derfor kreve at volden i Sudan stopper så raskt som mulig, og at sivile får den beskyttelsen de trenger.

Den humanitære situasjonen

Liberia er svært bekymret for at millioner av sudanesere mangler mat, rent vann og trygghet. Landet mener at Sudan må åpne grensene for nødhjelp og samarbeide tettere med FN.

Burde man gripe inn militært?

Liberia har selv hatt FN-styrker i landet og vet hvor viktig slike styrker kan være. Liberia vil støtte en fredsbevarende FN-styrke i Sudan, hvis mandatet handler om å beskytte sivile og støtte en politisk løsning.

Straffeforfølgelse

Liberia mener at alle overgrep i teorien bør etterforskes og straffeforfølges, men mener at Sikkerhetsrådet ikke burde ha en fastlåst stilling til dette temaet, hvis det i for stor grad kan ødelegge for mulige fredsavtaler.

Våpenembargo

Liberia støtter en nasjonal våpenembargo, men vil legge mest vekt på at embargoen må være praktisk gjennomførbar. Landet vet fra egen historie at våpen ofte kommer inn via lange og ubevoktede grenser. Liberia mener derfor at Sikkerhetsrådet bør investere i samarbeid med lokale myndigheter og naboland, heller enn bare å innføre nye straffetiltak.

Fredsforhandlinger

Liberia har sterk tro på forhandlinger, men vet også hvor vanskelig det er å få parter som misliker hverandre til å møtes. Liberia mener at fredsforhandlingene bør starte med humanitære spørsmål – stopp i angrep på sivile, tilgang for nødhjelp – fordi dette er områder der det er lettere å få enighet. Deretter kan man gå videre til politiske spørsmål. Liberia ønsker at FN skal samarbeide tett med Den afrikanske union (AU), og at sudanesiske kvinner må ha en sentral plass i prosessen.

Valg og styresett

Liberia mener at Sudan må ha en sivil overgangsregjering som får tid til å bygge opp landet før valg. Liberia vil understreke at landet selv brukte lang tid på å bygge demokratiske institusjoner etter sin borgerkrig, og anbefaler at prosessen ikke forhastes. FN kan bistå med opplæring, observasjon og støtte til lokalvalg før nasjonale valg.