Libya

Geografi

Libya ligger midt i Det nordafrikanske platået. Landet er nesten fem ganger så stort som Norge. På grensen mot Tsjad ligger landets høyeste fjell, Bikku Bitti, som strekker seg 2267 meter over havet. Innlandet er tørt, med langstrakte ørkenområder uten planter og bebyggelse. Dette området har lite nedbør og ekstreme temperatursvingninger. Langs den vestlige kyststripen ligger fruktbare marker som egner seg godt for landbruk. Her er bebyggelsen langt tettere enn i innlandet. Flere av de større byene ligger i denne regionen, som har et typisk mildt Middelhavsklima. Øst for Sidra-gulfen går kysten over i lave åsrygger, som også er tett befolket.

Det faller svært lite nedbør i hele Libya, selv om det er noe forskjell mellom regionene. I ørkenområdene kan det gå flere år mellom hver regnskur, mens kystområdene har en maksimal nedbør på 4-500 mm hvert år. Libyas største miljøproblemer er knyttet til landets klima og beliggenhet. Landet har dårlig tilgang på rent drikkevann grunnet dårlig håndtering av kloakk og avfall fra industrien. Ørkenspredning og jorderosjon på grunn av dårlig jordsmonn er også en stor utfordring for jordbruket.

Historie

Libyas eldre historie er lite dokumentert. De første til å bo i området var berberfolket. På 600-tallet ble området innlemmet i det arabiske riket. Samfunnet ble da sentrert rundt arabisk kultur, arabisk språk og islam som trosretning. Etter 900 år som kasteball mellom arabiske sultaner tok osmanere over kontrollen i Libya på 1500-tallet. Da ble politisk styring overlatt til leiesoldater, og libyske havner ble brukt av osmanske sjørøvere som herjet i Middelhavet de neste hundre årene. I 1911 ble landet invadert av Italia, og flere tusen italienere flyttet til landet. Det var på denne tiden at store vei- og industriprosjekter ble satt i gang.

Under andre verdenskrig ble Libya invadert av britiske styrker. I 1951 ble landet selvstendig, som et av de første i Afrika. Den gang var Libya et kongedømme under kong Idris. Landet hadde enorme problemer med fattigdom og underutvikling, og var helt avhengig av utenlandsk bistand fram til oljefunnet i 1959. I 1969 ble det gjennomført statskupp, ledet av oberst Muammar al-Gaddafi. Gaddafi var diktator i Libya i 42 år. Landets økonomi ble på kort tid et av Afrikas største, takket være oljen. Gaddafi støttet militante grupper og terrorisme internasjonalt. Dette førte til at FN innført økonomiske sanksjoner mot Libya på 1990-tallet.

I 2011 brøt det ut opprør mot Gaddafi-regimet, som utløste en borgerkrig i landet. FNs sikkerhetsråd ga deretter NATO tillatelse til å bruke militærmakt i Libya for å beskytte sivile. Norge var med i operasjonen, og bidro til at Gaddafi-regimet falt. Krigen førte til kaos og lovløshet i landet, inkludert oppblomstring av menneskehandel og islamistisk ekstremisme. Borgerkrigen pågår fremdeles, men i 2020 ble partene, i regi av FN, enige om det FN beskriver som en «varig våpenhvile».

• Les mer om konflikten i Libya her
• Les mer om den arabiske våren her

Samfunn og politikk

Etter Gaddafi-regimets fall har Libya vært plaget av politisk uro. Den politiske situasjonen er turbulent fordi to myndigheter er uenige om hvem som skal styre landet. Konflikten er mellom rester av den gamle statsmakten og en regjering anerkjent av det internasjonale samfunnet. Disse partene kontrollerer ulike deler av landet. Det er en rekke opprørsgrupper og internasjonale aktører som støtter de to ulike konkurrerende myndigheter i landet. På grunn av uenigheten er det altså ingen enhetlig, tydelig politisk ledelse i landet.

Det er et omfattende brudd på menneskerettigheter i Libya, særlig mot flyktninger og migranter. Landet har lenge vært et knutepunkt for mennesker som forsøker å ta seg over Middelhavet til Europa. Flere hundretusen migranter befinner seg i landet. Mange av de lever i interneringsleirer, styrt av menneskesmuglere som tjener mye penger på migrantenes vanskelige situasjon. Som følge av borgerkrigen finnes det ikke rettsvesen i Libya.

Økonomi og handel

Libya er et av de rikeste landene i Afrika når man måler etter bruttonasjonalprodukt per innbygger. Dette fordi landet har store oljereserver og et lavt befolkningstall. Store deler av økonomien er basert på oljeindustrien, men befolkningen ser lite av fortjenesten. Rundt en tredjedel av befolkningen lever på eller under den nasjonale fattigdomsgrensen. Borgerkrigen har ført til at oljeproduksjonen har bremset kraftig ned. Samtidig har prisene for olje på verdensmarkedet hatt store svingninger og falt i verdi. Dette førte til stor nedgang i Libyas økonomi.

Omfattende korrupsjon og smugling av varer til nabolandene bidrar til en økonomisk vanskelig situasjon i Libya. Tidligere forsøk på å minske oljens betydning, ved å blant annet gjennomføre ambisiøse planer om utvikling av jordbruk og industri, har ikke lykkes.