Malaysia

Geografi

Malaysia er geografisk delt i vest og øst. Den vestlige delen av landet strekker seg over den sørlige delen av Malayahalvøya, og den østlige delen ligger på øya Borneo. På Malayahalvøya preges landskapet av fjellkjeder med topper opp mot 2 100 moh. Kysten består av lavlandsområder som strekker seg et stykke innover mot fjellene. De to provinsene på Borneo består av fruktbart lavland i de nordlige kystområdene, som går over i åser og høylandsområder lenger inne i landet. Lengst sør danner høye fjellkjeder en naturlig grense mot de indonesiske delene av øya. Nesten to tredeler av landet er dekket av regnskog. Klimaet er tropisk, varmt og fuktig hele året. Det kommer mest nedbør mellom september og november.

De største miljøutfordringene i Malaysia er knyttet til avskoging. Landet har et spesielt stort biologisk mangfold, noe som blir truet av hogst og rydding av mark. Skogen og artsmangfoldet på Borneo er spesielt berørt av etableringen av store palmeoljeplantasjer. Andre miljøproblemer er forurenset drikkevann og luftforurensning i byene fra uregulerte utslipp fra biler og tungindustri.

Historie

Malayahalvøya har vært bebodd i mer enn 6 000 år. Den har vært inndelt i mange forskjellige kongedømmer og riker. Rundt år 100 fvt. kom Malayahalvøya under indisk innflytelse. På 1300-tallet vokste det frem et sultanat (et slags kongedømme) rundt byen Malakka, som senere kontrollerte hele halvøya. Gjennom det muslimske sultanatet ble islam den mest utbredte religionen i regionen, og sultanatet utvidet sin kontroll til det meste av halvøya.

På 1500-tallet ble sultanatet erobret av portugisiske sjøfarere, før nederlendere og briter inntok området. Utover 1800-tallet fikk Storbritannia gradvis mer kontroll over Malayahalvøya, og i 1819 fikk British East India Company tillatelse fra sultanen til å grunnlegge en ny handelsby, Singapore. Britene etablerte gummiplantasjer, og importerte kinesiske arbeidere som billig arbeidskraft. Den kinesiske minoriteten ble etter hvert dominerende i næringslivet, mens den lokale malaysiske befolkningen og den store indiske minoriteten, ble presset ut av næringslivet og industriområdene. Dette ble en kilde til etnisk konflikt, som fortsatt er gjeldende i dag.

Under andre verdenskrig ble Malayahalvøya okkupert av Japan, noe som førte til en voksende selvstendighetsbevegelse. Etter okkupasjonen ble Malaya en føderasjon i 1948, med visse privilegier for malayene nedfelt i grunnloven. Mange kinesere var bitre over ikke å bli fullverdige borgere, som førte til at det kinesisk-dominerte kommunistpartiet startet voldelige opptøyer og geriljakrig mot britene og den malaysiske eliten. I 1957 ble Malaysia selvstendig, men store etniske motsetninger førte til at landets mest kinesiskdominerte provins, Singapore, erklærte selvstendighet fra resten av landet i 1965.

Samfunn og politikk

Malaysia er et monarki som er delt inn i delstater og føderale territorier. Statsoverhodet er en konge, som blir valgt for fem år om gangen. Kongetittelen går på rundgang blant sultanene (monarkene) som leder ni av landets 13 delstater. Den utøvende makten ligger hos en statsminister og regjeringen, som velges formelt av kongen blant parlamentets medlemmer. Den lovgivende makten ligger hos parlamentet, som består av et senat og et representanthus. Representanter til representanthuset blir valgt i stortingsvalg for fem år om gangen, mens representanter til senatet velges av delstatene og kongen etter forslag fra regjeringen.

Malaysia er et sammensatt land med mange kulturer, språk, religioner og etnisiteter. Blant disse er etniske malayer, kinesiske og indiske etterkommere og over 90 forskjellige urfolk. Målrettet politikk for å fremme etniske malayers stilling i samfunnet har ført til opptøyer og anklager om systematisk rasisme mot minoritetene. De politiske partiene er i tillegg mer basert på etnisitet enn på politisk ideologi.

Malaysia har et godt fungerende helsevesen og utdanningssystem. Til tross for at landet er et demokrati, er det imidlertid mangler i presse- og ytringsfriheten og i rettssystemet. Sharia-lov (religiøs lov i islam) brukes på muslimer, og sekulær sivil lov brukes på andre etniske og religiøse grupper. Landets shariadomstoler har blitt kritisert for å diskriminere kvinner på ulike måter. Kvinners stilling i samfunnet er dårlig, og kvinner er underrepresentert både i politikken og i arbeidslivet. Korrupsjon er også et stort problem i landet.

Økonomi og handel

Malaysia har en sterkt eksportrettet økonomi. Landet eksporterer store mengder gummi, råolje, treverk og palmeolje. Gode lover og et åpent marked gjør landet attraktivt for utenlandske investeringer. Jordbrukets betydning for landets økonomi har sunket i takt med landets økonomiske vekst. Siden selvstendigheten har landet gått fra å være et råvareproduserende utviklingsland, til å bli et middelinntektsland der industri og tjenestesektoren dominerer økonomien. I dag står oljeselskapet Petronas for rundt 40 prosent av statens inntekter. Det produseres i tillegg biler, elektronikk, gummiprodukter og tekstiler. Siden 1980-tallet har også turismeindustrien blitt en betydelig inntekt for landet.

Malaysia er i dag blant de mest velstående landene i regionen. Andelen fattige har sunket fra rundt 50 prosent av befolkningen i 1970, til under en prosent i dag. Velstanden er mest synlig i de industrialiserte områdene vest på Malayahalvøya. I de østlige provinsene på Borneo og på østsiden av Malayahalvøya, er industrien og infrastrukturen mindre utviklet. Malaysia er en av de viktigste medlemmene i den regionale samarbeidsorganisasjonen ASEAN, og har vært en av initiativtakerne til «ASEAN Free Trade Area», som sikrer fri handel blant de ti medlemslandene.