Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad: Valletta
Befolkning: Maltesere (etterkommere av kartagere og fønikere, med innslag av italienere og andre middelhavsfolk)
Språk: Maltesisk 90 % (offisielt), engelsk 6 % (offisielt), flerspråklige 3 %, andre 1 % (2005)
Religion: Romersk katolsk, over 90 % (2006)
Innbyggertall: 535 064 (2023)
Styreform: Republikk
Areal: 320 km²
Myntenhet: Euro
BNI pr innbygger: 51 590 PPP$
Nasjonaldag: 21. september

Geografi

Øygruppen består av øyene Malta, Gozo, Camino og flere ubebodde klipper. Øyene består av kalkstein og sandstein, og ligger på en sokkel som utgjør restene av landbroen som en gang forbandt Sicilia og Afrika. Landet har ingen permanente innsjøer eller elver. Landskapet er preget av lave åser med buskvekster, og det finnes ingen skogområder. Det høyeste punktet er 252 meter over havet.

Landet har et Middelhavsklima med varme tørre somre og milde vintre. Vinder fra Sahara gjør at temperaturen i juli og august ligger på over 30 grader. Mesteparten av nedbøren faller mellom oktober og mars. Det har aldri blitt målt minusgrader.

Tilgang på rent ferskvann er en stor utfordring. Landets befolkning og jordbruk er helt avhengig av avsaltet havvann for å få ferskvann. Siden plantelivet er begrenset, har myndighetene iverksatt tiltak for landskapsbevaring. Turisme har bidratt til mangelen på ferskvann og slitasje på naturen.

Historie

Malta har vært bebodd siden 5000 fvt. Den strategiske posisjon mellom Nord-Afrika, Midtøsten og Sør-Europa førte til at øygruppen har vært okkupert av mange store sivilisasjoner og riker. Blant annet har øyriket vært knyttet til megalittkulturen, Kartago, Romerriket, vandalene, østgoterne, bysantinerne, araberne og normannerne.

I 1530 kom johanitterridderne til øyene, og etablerte store forsvarsverker, kirker og palasser rundt den viktigste byen, Valletta. Ridderordenen ble anerkjent som malteserordenen. De styrte Malta frem til Napoleon erobret øyene i 1798. Malteserne fikk hjelp av den britiske kolonimakten til å bekjempe Napoleons armé, og fikk status som en britisk koloni frem til 1964. Under andre verdenskrig ble Malta hardt bombet på grunn av sin strategiske beliggenhet.

Etter selvstendigheten fra Storbritannia i 1964 ble politikken basert på samarbeid med Sovjetunionen og deres allierte i Øst-Europa. Mot slutten av 1980-tallet ble politikken og økonomien knyttet til USA og Vest-Europa. Malta er ikke medlem av NATO, men ble medlem av EU i 2004.

Økologiske fotavtrykk

9 9 9 3

3,3

jordkloder i Malta

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Malta ville vi trenge 3,3 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Malta er en republikk med parlamentarisk styre. Det vil si at presidenten er statsoverhode og statsministeren leder regjeringen. Presidenten velges for fem år av parlamentet med to tredels flertall, og har kun representasjonsoppgaver. Det er valg til parlamentet hvert femte år. I 2018 ble stemmeretten senket til 16 år.

Grunnloven garanterer folket demokratiske friheter og rettigheter, og sier at landet skal være nøytralt. Dette har landet fulgt i sin utenrikspolitikk. Beliggenheten mellom Nord-Afrika og Europa gjør landet til en inngangsport til EU. Malta har utfordringer med migrasjon via Middelhavet, og mottar regelmessig støtte fra EU for å håndtere dette.

Malta har et godt helsevesen og høy levestandard. Konservativ katolsk religion spiller en viktig rolle i samfunnet og politikken. Abort er ulovlig og kan straffes med fengsel, både for kvinnen og den som utfører aborten. Skilsmisser ble lovlig først etter en lovendring i 2011. Til tross for den katolske kirkens sterke innflytelse, har skeive (LHBTI+-personer) hatt rett til å inngå ekteskap siden 2017.

Menneskelig utvikling

18

23 / 169

Human Develompent Index for Malta

Malta er nummer 23 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Maltas økonomiske fortrinn er knyttet til at øyene har god beliggenhet for handel, er rike på kalkstein, og at landet har et produktivt arbeidsliv. Maltas økonomi er helt avhengig av handel med utlandet. Landet har få energikilder og importerer olje og annet for å dekke energibehovet. De viktigste eksportvarene er elektronikk, klær og sko. I tillegg er turisme en stor del av næringsvirksomheten. Malta ble med i eurosamarbeidet i 2008.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Malta er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespill her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Malta er et aktivt medlem i FN og flere andre internasjonale organisasjoner, inkludert EU og Europarådet. Malta er ikke medlem av NATO, men har en historie med tett samarbeid med militærorganisasjonen. Landet er generelt opptatt av å fremme fred og økonomisk utvikling i Middelhavsregionen.

Malta har et nært forhold til de fleste av FNs medlemsland. Som medlem av EU er det de europeiske landene i Sikkerhetsrådet som er de mest naturlige samarbeidspartnerne til Malta.

Tips

Den humanitære situasjonen

Malta er svært bekymret for hvordan forholdene i Sudan ser ut til å forverre seg på alle punkter. Det er ikke bare de voldelige handlingene som er problemet. Krigen inkluderer også en sultkrise. Dere som spiller Malta må gjerne minne Sikkerhetsrådet på at dette er en stor humanitær krise og minne om at dere må handle raskt og bestemt for å hjelpe befolkningen i Sudan.

Straffeforfølgelse og militær inngripen

Malta er bekymret for at de kun er RSF som blir isolert som problemet. Dere ønsker derfor å løfte frem regjeringshærens brutale og udemokratiske fremferd. Malta er tydelige på at veien til fred ikke kan være brolagt med grove menneskerettighetsbrudd. Det er FNs ansvar å beskytte en stats befolkning dersom staten ikke kan eller vil gjøre dette selv. Det er det viktig at Sikkerhetsrådet ikke glemmer.

Valg og styresett

Dere som er Maltas delegasjon, mener at et demokratisk valg om nye styresmakter i Sudan må være en del av en fremtidig fredsavtale. Folkets vilje og rettigheter kan ikke ofres i fredens navn. Dere må også gjerne understreke hvor viktig det er at alle deler av befolkningen får sagt sin mening i et eventuelt valg, særlig kvinner og folk som bor i avsidesliggende strøk.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.

Statistikk

Statistikk for Malta på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet

Arbeid

Arbeidsledighet

Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.

7 10 10 10 10 10 10 10 10 10

0,3

av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Malta

Se statistikk over arbeidsledighet i alle land

Befolkning

Innbyggere

535 064

mennesker i Malta

Se statistikk over befolkningstall i alle land

Barn per kvinne

Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne

10 2

1,2

barn per kvinne i Malta

Se statistikk over fruktbarhet i alle land

Barnedødelighet

Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte

1 2 3 4 5 6

6

barn dør per 1000 levendefødte i Malta

Se statistikk over barnedødelighet i alle land

Fattigdom

BNP per inbygger

Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft

14

55 928

BNP per innbygger i PPP-dollar i Malta

Se statistikk over BNP for alle land

Menneskelig utvikling

18

23 / 169

Human Develompent Index for Malta

Malta er nummer 23 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Sult

Andel av befolkningen som er underernært

Se statistikk over underernærte i alle land

Helse

Drikkevann

Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann

10 10 10 10 10 10 10 10 10 10

10,0

av 10 personer har tilgang til rent vann i Malta

Se statistikk over rent vann i alle land

Vaksine

Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger

10 10 10 10 10 10 10 10 10 0

9,0

av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Malta

Se statistikk over vaksine mot meslinger i alle land

Klima

Økologiske fotavtrykk

9 9 9 3

3,3

jordkloder i Malta

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Malta ville vi trenge 3,3 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

CO2-utslipp

Antall tonn CO2-utslipp per person

10 10 10 1

3,13

tonn CO2-utslipp per person i Malta

Se statistikk CO2-utslipp per person for alle land 

Likestilling

Skjevfordeling mellom kjønnene

Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet

2

0,167

GII-indeksen i Malta

Se statistikk over GII-indeks for alle land

Utdanning

Skolegang

Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

13

er forventet antall år i skolen i Malta

Se statistikk over forventet år i skole for alle land

Lese- og skriveferdigheter

Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive

10 10 10 10 10 10 10 10 10 5

9,5

av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Malta

Se statistikk over alfabetisme i alle land

Kart over Malta