Malta

Geografi

Øygruppen består av øyene Malta, Gozo, Camino og flere ubebodde klipper. Øyene består av kalkstein og sandstein, og ligger på en sokkel som utgjør restene av landbroen som en gang forbandt Sicilia og Afrika. Landet har ingen permanente innsjøer eller elver. Landskapet er preget av lave åser med buskvekster, og det finnes ingen skogområder. Det høyeste punktet er 252 meter over havet.

Landet har et Middelhavsklima med varme tørre somre og milde vintre. Vinder fra Sahara gjør at temperaturen i juli og august ligger på over 30 grader. Mesteparten av nedbøren faller mellom oktober og mars. Det har aldri blitt målt minusgrader.

Tilgang på rent ferskvann er en stor utfordring. Landets befolkning og jordbruk er helt avhengig av avsaltet havvann for å få ferskvann. Siden plantelivet er begrenset, har myndighetene iverksatt tiltak for landskapsbevaring. Turisme har bidratt til mangelen på ferskvann og slitasje på naturen.

Historie

Malta har vært bebodd siden 5000 fvt. Den strategiske posisjon mellom Nord-Afrika, Midtøsten og Sør-Europa førte til at øygruppen har vært okkupert av mange store sivilisasjoner og riker. Blant annet har øyriket vært knyttet til megalittkulturen, Kartago, Romerriket, vandalene, østgoterne, bysantinerne, araberne og normannerne.

I 1530 kom johanitterridderne til øyene, og etablerte store forsvarsverker, kirker og palasser rundt den viktigste byen, Valletta. Ridderordenen ble anerkjent som malteserordenen. De styrte Malta frem til Napoleon erobret øyene i 1798. Malteserne fikk hjelp av den britiske kolonimakten til å bekjempe Napoleons armé, og fikk status som en britisk koloni frem til 1964. Under andre verdenskrig ble Malta hardt bombet på grunn av sin strategiske beliggenhet.

Etter selvstendigheten fra Storbritannia i 1964 ble politikken basert på samarbeid med Sovjetunionen og deres allierte i Øst-Europa. Mot slutten av 1980-tallet ble politikken og økonomien knyttet til USA og Vest-Europa. Malta er ikke medlem av NATO, men ble medlem av EU i 2004.

Samfunn og politikk

Malta er en republikk med parlamentarisk styre. Det vil si at presidenten er statsoverhode og statsministeren leder regjeringen. Presidenten velges for fem år av parlamentet med to tredelers flertall, og har kun representasjonsoppgaver. Det er valg til parlamentet hvert femte år. I 2018 ble stemmeretten senket til 16 år.

Grunnloven garanterer folket demokratiske friheter og rettigheter, og sier at landet skal være nøytralt. Dette har landet fulgt i sin utenrikspolitikk. Beliggenheten mellom Nord-Afrika og Europa gjør landet til en inngangsport til EU. Malta har utfordringer med migrasjon via Middelhavet, og mottar regelmessig støtte fra EU for å håndtere dette.

Malta har et godt helsevesen og høy levestandard. Konservativ katolsk religion spiller en viktig rolle i samfunnet og politikken. Abort er ulovlig og kan straffes med fengsel, både for kvinnen og den som utfører aborten. Skilsmisser ble lovlig først etter en lovendring i 2011. Til tross for den katolske kirkens sterke innflytelse, har skeive (LHBTI+-personer) hatt rett til å inngå ekteskap siden 2017.

Økonomi og handel

Maltas økonomiske fortrinn er knyttet til at øyene har god beliggenhet for handel, er rike på kalkstein, og at landet har et produktivt arbeidsliv. Maltas økonomi er helt avhengig av handel med utlandet. Landet har få energikilder og importerer olje og annet for å dekke energibehovet. De viktigste eksportvarene er elektronikk, klær og sko. I tillegg er turisme en stor del av næringsvirksomheten. Malta ble med i eurosamarbeidet i 2008.

FN-rollespill

FN-sambandet tilbyr skoleåret 2023/24 et rollespill der elevene skal forsøke å løse en konflikt i FNs sikkerhetsråd. Malta er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet. 

Les mer om FN-rollespill her.

Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet

Malta er et aktivt medlem i FN og flere andre internasjonale organisasjoner, inkludert EU og Europarådet. Malta er ikke medlem av NATO, men har en historie med tett samarbeid med militærorganisasjonen. Landet er generelt opptatt av å fremme fred og økonomisk utvikling i Middelhavsregionen.

Malta har et nært forhold til de fleste av FNs medlemsland. Som medlem av EU er det de europeiske landene i Sikkerhetsrådet som er de mest naturlige samarbeidspartnerne til Malta.

Tips

Malta er svært bekymret for hvordan forholdene i Mali ser ut til å forverre seg på alle punkter. Dyp fattigdom, akutt underernæring og stadig større vanskeligheter med å håndtere et endret klima, gjør livet uholdbart for millioner av mennesker i Mali. Dere som spiller Malta må gjerne minne Sikkerhetsrådet på at dette er en stor humanitær krise og minne om at dere må handle raskt og bestemt for å hjelpe befolkningen i Mali på deres premisser.

Terrorgruppene som herjer i store deler av landet er et av de store utfordringene i Mali. Dere som er Malta i rollespillet, beklager Malis beslutning om å be MINUSMA forlate landet (som skjedde i 2023). Dere håper også at Mali vil vurdere grundig hvilke partnere de vil samarbeide med fremover. Dere må gjerne si høyt og tydelig at dere ikke er enige i Malis beslutning om å invitere leiesoldater fra Wagner-gruppen inn i landet. Dere håper at Mali vil vende seg til gode regionale krefter slik som Den afrikanske union (AU) for hjelp. Hvis Mali og AU sammen organiserer en militæroperasjon, vil Malta oppfordre Sikkerhetsrådet til å støtte den økonomisk.

Malta er veldig bekymret for økningen i drap på sivile, og brudd på menneskerettighetene i Mali. Det er viktig å bekjempe terrorister, men Malta er tydelige på at veien til fred ikke kan være brolagt med grove menneskerettighetsbrudd. FNs rapport om massakren i Moura, hvor statlige styrker i samarbeid med fremmedkrigere drepte hundrevis av mennesker, bekymrer Maltas delegasjon. FN-operasjonen MINUSMA har tidligere hatt som oppgave å hjelpe til at menneskerettigheter ikke brytes i Mali. Nå som FN-styrken har forlatt Mali, er spørsmålet hvem som vil påta seg denne rollen. Det er FNs ansvar å beskytte en stats befolkning dersom staten ikke kan eller vil gjøre dette selv. Det er det viktig at Sikkerhetsrådet ikke glemmer.

Dere som er Maltas delegasjon, må gjerne legge press på Malis myndigheter for å holde sitt løfte om å avholde valg i 2024. Nå som MINUSMA ikke lenger er i landet for å hjelpe med det praktiske rundt valget, må Mali vise hvordan de har tenkt å gjøre dette selv. Dere må også gjerne understreke hvor viktig det er at alle deler av befolkningen får sagt sin mening i valget, særlig kvinner og folk som bor i avsidesliggende strøk.

Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.