Flagg
Nøkkeltall og fakta
Hovedstad: | Valletta |
Befolkning: | Maltesere (etterkommere av kartagere og fønikere, med innslag av italienere og andre middelhavsfolk) |
Språk: | Maltesisk 90 % (offisielt), engelsk 6 % (offisielt), flerspråklige 3 %, andre 1 % (2005) |
Religion: | Romersk katolsk, over 90 % (2006) |
Innbyggertall: | 535 064 (2023) |
Styreform: | Republikk |
Areal: | 320 km² |
Myntenhet: | Euro |
BNI pr innbygger: | 51 590 PPP$ |
Nasjonaldag: | 21. september |
Geografi
Øygruppen består av øyene Malta, Gozo, Camino og flere ubebodde klipper. Øyene består av kalkstein og sandstein, og ligger på en sokkel som utgjør restene av landbroen som en gang forbandt Sicilia og Afrika. Landet har ingen permanente innsjøer eller elver. Landskapet er preget av lave åser med buskvekster, og det finnes ingen skogområder. Det høyeste punktet er 252 meter over havet.
Landet har et Middelhavsklima med varme tørre somre og milde vintre. Vinder fra Sahara gjør at temperaturen i juli og august ligger på over 30 grader. Mesteparten av nedbøren faller mellom oktober og mars. Det har aldri blitt målt minusgrader.
Tilgang på rent ferskvann er en stor utfordring. Landets befolkning og jordbruk er helt avhengig av avsaltet havvann for å få ferskvann. Siden plantelivet er begrenset, har myndighetene iverksatt tiltak for landskapsbevaring. Turisme har bidratt til mangelen på ferskvann og slitasje på naturen.
Historie
Malta har vært bebodd siden 5000 fvt. Den strategiske posisjon mellom Nord-Afrika, Midtøsten og Sør-Europa førte til at øygruppen har vært okkupert av mange store sivilisasjoner og riker. Blant annet har øyriket vært knyttet til megalittkulturen, Kartago, Romerriket, vandalene, østgoterne, bysantinerne, araberne og normannerne.
I 1530 kom johanitterridderne til øyene, og etablerte store forsvarsverker, kirker og palasser rundt den viktigste byen, Valletta. Ridderordenen ble anerkjent som malteserordenen. De styrte Malta frem til Napoleon erobret øyene i 1798. Malteserne fikk hjelp av den britiske kolonimakten til å bekjempe Napoleons armé, og fikk status som en britisk koloni frem til 1964. Under andre verdenskrig ble Malta hardt bombet på grunn av sin strategiske beliggenhet.
Etter selvstendigheten fra Storbritannia i 1964 ble politikken basert på samarbeid med Sovjetunionen og deres allierte i Øst-Europa. Mot slutten av 1980-tallet ble politikken og økonomien knyttet til USA og Vest-Europa. Malta er ikke medlem av NATO, men ble medlem av EU i 2004.
Økologiske fotavtrykk
3,3
jordkloder i Malta
Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Malta ville vi trenge 3,3 jordkloder.
Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle landSamfunn og politikk
Malta er en republikk med parlamentarisk styre. Det vil si at presidenten er statsoverhode og statsministeren leder regjeringen. Presidenten velges for fem år av parlamentet med to tredels flertall, og har kun representasjonsoppgaver. Det er valg til parlamentet hvert femte år. I 2018 ble stemmeretten senket til 16 år.
Grunnloven garanterer folket demokratiske friheter og rettigheter, og sier at landet skal være nøytralt. Dette har landet fulgt i sin utenrikspolitikk. Beliggenheten mellom Nord-Afrika og Europa gjør landet til en inngangsport til EU. Malta har utfordringer med migrasjon via Middelhavet, og mottar regelmessig støtte fra EU for å håndtere dette.
Malta har et godt helsevesen og høy levestandard. Konservativ katolsk religion spiller en viktig rolle i samfunnet og politikken. Abort er ulovlig og kan straffes med fengsel, både for kvinnen og den som utfører aborten. Skilsmisser ble lovlig først etter en lovendring i 2011. Til tross for den katolske kirkens sterke innflytelse, har skeive (LHBTI+-personer) hatt rett til å inngå ekteskap siden 2017.
Menneskelig utvikling
23 / 169
Human Develompent Index for Malta
Malta er nummer 23 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.
Se statistikk over HDI for alle landØkonomi og handel
Maltas økonomiske fortrinn er knyttet til at øyene har god beliggenhet for handel, er rike på kalkstein, og at landet har et produktivt arbeidsliv. Maltas økonomi er helt avhengig av handel med utlandet. Landet har få energikilder og importerer olje og annet for å dekke energibehovet. De viktigste eksportvarene er elektronikk, klær og sko. I tillegg er turisme en stor del av næringsvirksomheten. Malta ble med i eurosamarbeidet i 2008.
FN-rollespill
FN-sambandet tilbyr skoleåret 2024/25 et rollespill der elevene skal simulere Sikkerhetsrådet for å forsøke å løse en konflikt (konflikten i Sudan). Malta er medlem av Sikkerhetsrådet, og avsnittene som følger er informasjon knyttet til dette spillet.
Forholdet til andre land i Sikkerhetsrådet
Malta er et aktivt medlem i FN og flere andre internasjonale organisasjoner, inkludert EU og Europarådet. Malta er ikke medlem av NATO, men har en historie med tett samarbeid med militærorganisasjonen. Landet er generelt opptatt av å fremme fred og økonomisk utvikling i Middelhavsregionen.
Malta har et nært forhold til de fleste av FNs medlemsland. Som medlem av EU er det de europeiske landene i Sikkerhetsrådet som er de mest naturlige samarbeidspartnerne til Malta.
Tips
Den humanitære situasjonen
Malta er svært bekymret for hvordan forholdene i Sudan ser ut til å forverre seg på alle punkter. Det er ikke bare de voldelige handlingene som er problemet. Krigen inkluderer også en sultkrise. Dere som spiller Malta må gjerne minne Sikkerhetsrådet på at dette er en stor humanitær krise og minne om at dere må handle raskt og bestemt for å hjelpe befolkningen i Sudan.
Straffeforfølgelse og militær inngripen
Malta er bekymret for at de kun er RSF som blir isolert som problemet. Dere ønsker derfor å løfte frem regjeringshærens brutale og udemokratiske fremferd. Malta er tydelige på at veien til fred ikke kan være brolagt med grove menneskerettighetsbrudd. Det er FNs ansvar å beskytte en stats befolkning dersom staten ikke kan eller vil gjøre dette selv. Det er det viktig at Sikkerhetsrådet ikke glemmer.
Valg og styresett
Dere som er Maltas delegasjon, mener at et demokratisk valg om nye styresmakter i Sudan må være en del av en fremtidig fredsavtale. Folkets vilje og rettigheter kan ikke ofres i fredens navn. Dere må også gjerne understreke hvor viktig det er at alle deler av befolkningen får sagt sin mening i et eventuelt valg, særlig kvinner og folk som bor i avsidesliggende strøk.
Disse tipsene er ment som en starthjelp til å forstå landet dere skal representere. Men det er viktig at dere ikke føler dere bundet av det som står her. Når dere gjennomfører FN-rollespillet er det dere som er landet, og dere står fritt til å argumentere slik som dere ønsker.
Statistikk
Statistikk for Malta på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet
Arbeid
Arbeidsledighet
Andelen mennesker som kan jobbe som ikke har jobb.
0,3
av 10 arbeidsdyktige personer står uten jobb i Malta
Befolkning
Innbyggere
mennesker i Malta
Barn per kvinne
Gjennomsnittlig antall barn som fødes per kvinne
1,2
barn per kvinne i Malta
Barnedødelighet
Antall barn som dør før de har fylt fem år, per tusen fødte
6
barn dør per 1000 levendefødte i Malta
Fattigdom
BNP per inbygger
Bruttonasjonalprodukt fordelt likt på antall innbyggere, justert for kjøpekraft
55 928
BNP per innbygger i PPP-dollar i Malta
Menneskelig utvikling
23 / 169
Human Develompent Index for Malta
Malta er nummer 23 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.
Se statistikk over HDI for alle landSult
Andel av befolkningen som er underernært
Mangler data
Helse
Drikkevann
Andelen av befolkningen som har tilgang til rent drikkevann
10,0
av 10 personer har tilgang til rent vann i Malta
Vaksine
Andelen av barn som er vaksinert mot meslinger
9,0
av 10 barn er vaksinert mot meslinger i Malta
Klima
Økologiske fotavtrykk
3,3
jordkloder i Malta
Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Malta ville vi trenge 3,3 jordkloder.
Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle landCO2-utslipp
Antall tonn CO2-utslipp per person
3,13
tonn CO2-utslipp per person i Malta
Likestilling
Skjevfordeling mellom kjønnene
Skjevfordeling mellom kjønnene for helse, medbestemmelse og yrkesaktivitet
0,167
GII-indeksen i Malta
Utdanning
Skolegang
Hvor mange år er det forventet at ett barn går på skole?
13
er forventet antall år i skolen i Malta
Lese- og skriveferdigheter
Andel av befolkningen over 15 år som kan lese og skrive
9,5
av 10 personer over 15 år kan lese og skrive i Malta