Niue

Geografi

Niue er en liten øystat i Stillehavet, og er en av verdens største koralløyer. Landskapet består av bratte kalksteinsklipper langs kysten, med ett sentralt platå som stiger til rundt 60 meter over havet. Øya er stort sett dekket av tropiske skoger, og kystområdene har utallige kalksteingrotter. Det finnes lite dyrkbar jord, ettersom mye av jordsmonnet har høye nivåer av naturlig radioaktivitet. Øya er omkranset av et sammenhengende korallrev, med en større åpning for skipstrafikk på vestkysten. Klimaet på Niue er tropisk varmt og fuktig hele året, og det regner mest fra november til april. Øystaten er et selvstyrt territorium som tilhører New Zealand, men de ligger på hver sin side av den internasjonale datolinjen. Dette betyr at tidsforskjellen mellom de to statene 23 timer om vinteren, og 24 timer om sommeren.

På grunn av sin tropiske beliggenhet er øya svært utsatt for sykloner. I 2004 ruinerte stormen ‘Heta’ mesteparten av øyas infrastruktur, bygninger, matlager, dyrkbar jord og korallrev. Tradisjonelt svedjebruk har også ført til tap av fruktbar jord, som er en eldre form for matproduksjon der man brenner av et vegetasjonsområde, for så å bruke dette til jordbruk. Niue er svært sårbar for klimaforandringer, da økning i havnivå og mer ekstreme tropiske sykloner kan forårsake skade på vannforsyning, matsikkerhet, infrastruktur og miljø.

Historie

Niue ble befolket på 900-tallet av samoanske sjøfarere. På 1500-tallet antar man at krigere fra Tonga også slo seg ned på øya. Tradisjonelt ble øya administrert av forskjellige klaner og høvdinger, før et kongestyre ble introdusert på 1700-tallet etter innflytelse fra Samoa. Den første europeer til å oppdage øya var den britiske sjøkapteinen James Cook i 1774. Etter å ha blitt angrepet av øyas innbyggere klarte ikke Cook å legge til land, og ga derfor øya navnet ‘Savage Island’ (de villes øy). Takket være navnet turte veldig få europeere å besøke øya i årene som fulgte.

På midten av 1800 tallet begynte britiske misjonærer å komme til øya, og med deres tilstedeværelse økte den europeiske innflytelsen. I 1887 søkte Niues konge Fata-a-iki om å overgi makten til Storbritannia, ettersom han fryktet andre mer nådeløse koloniherrer. Søknaden ble godkjent først i 1900, men allerede året etter annekterte New Zealand øya. New Zealands grunnlov fra 1974 ga Niue selvstyre og samme år stemte øyas befolkning for uavhengighet. Flertallet valgte at øya skulle forbli en selvstendig assosiert stat til New Zealand.

Samfunn og politikk

Niue har et parlamentarisk politisk system, der en regjering ledet av en statsminister har den utøvende makten. Statsministeren og regjeringen blir bestemt av et folkevalgt parlament. Landet har ingen politiske partier, og kandidater stiller til valg som uavhengige representanter. Øystaten har en assosiasjonsavtale med New Zealand, som bygger på at landet selv bestemmer over interne spørsmål, mens New Zealand håndterer utenriksspørsmål og landets forsvar. Alle Niues innbyggere har automatisk statsborgerskap i New Zealand. Gjennom assosiasjonsavtalen med New Zealand er det formelle statsoverhodet i Niue den britiske monarken, som er representert på øya gjennom New Zealands stedlige representant.

Det viktigste politiske spørsmålet i Niue er den store fraflyttingen fra øya. I løpet av de siste 20 årene har folketallet blitt halvert på grunn av utvandring til New Zealand og synkende fødselstall. Det er fryktet at landet skal miste sin selvstendighet, sitt språk og sin kultur dersom utvandringen fortsetter. Landet er ikke medlem av FN.

Niueanere har en relativt høy levestandard sammenlignet med andre øystater i Stillehavet. Landet har grunnleggende sosiale velferdsprogrammer, for eksempel gratis kosttilskudd til små barn og pensjon til eldre. De fleste har tilgang til rent drikkevann, elektrisitet og sanitæranlegg. Vold mot kvinner er imidlertid utbredt.

Økonomi og handel

Niue har en liten økonomi og er helt avhengig av støtte fra New Zealand. Det lave folketallet og den manglende kommunikasjonen med omverdenen gjør økonomien lite utviklet. Mange av innbyggerne er sysselsatt i den offentlige administrasjonen. Husholdningene driver ofte jordbruk for eget forbruk, men noe honning, vanilje, kokos og taro (rotgrønnsak) produseres for eksport. Andre inntekter kommer fra turisme, banklisenser, og salg av internettdomenet '.nu'. Turisme er en næring i vekst, men hovedstadens havn er for liten til å ta imot store cruiseskip. Turistene blir derfor flydd inn fra Samoa, noe som gjør det dyrt og vanskelig for turister å komme til landet.

Niues allerede svake økonomi har siden syklonen ‘Hetas’ herjinger i 2004 slitt med å hente seg inn igjen. Gjenoppbyggingsarbeidet forsinket andre sårt tiltrengte utviklingsprosjekter. Ødeleggelsene på bygninger og hus førte også til at mange innbyggere valgte å flytte til New Zealand istedenfor å gjenoppbygge husene sine. Til tross for den svake økonomien og den synkende befolkningen ble Niue i 2003 det første landet i verden med et fullstendig trådløst nasjonalt internettsystem.