Senegal

Sist oppdatert: 07.04.2022

Senegal er en republikk i Vest-Afrika. Landet grenser blant annet til Atlanterhavet, Mali og Guinea-Bissau. Visste du at Senegal har hele sju steder på UNESCOs verdensarvliste? Her finner du alt du bør vite om Senegal.

Flagg

Nøkkeltall og fakta

Hovedstad:	Dakar
Befolkning:	Wolof 39,7 %, Pular 27,5 %, Serer 16 %, Mandinka 4,9 %, Jola 4,2 %, soninke 2,4 %, andre 5,4 % (2019)
Språk:	Fransk (offisielt), wolof, pulaar, jola, mandinka, serer, soninke
Religion:	Muslimer 97,2 % (flest sufister), kristne 2,7 % (flest katolikker) (2019)
Innbyggertall:	17 763 163 (2023)
Styreform:	Republikk
Areal:	196 710 km2
Myntenhet:	CFA-franc
BNI pr innbygger:	4 209 PPP$
Nasjonaldag:	4. april

Geografi

Senegal er et lite land ved kysten i Vest-Afrika. Halvøya Kapp Vert, der hovedstaden Dakar ligger, er det vestligste punktet på det afrikanske fastlandet. Landskapet består av småkupert lavland, med mange elver og mangrovesumper langs kysten. Landets lengste elv, Senegalelven, utgjør grensen mot Mauritania i nord. Den nordlige delen av landet tilhører det tørre Sahelbeltet med savanne og buskas. Mot sør er savannen frodig. Helt i sørvest ligger et belte med tropisk regnskog. Regnperioden varer fra juni til oktober. Nedbøren er ustabil, og det er ofte tørkeperioder.

De største miljøproblemene i Senegal er knyttet til avskoging, overbeite og jorderosjon, som fører til ørkenspredning. I tillegg fører ulovlig jakt, krypskyting og overfiske til at artsmangfoldet i landet er svært truet. Utilstrekkelige sanitær- og avfallsanlegg fører også til mye forurensning av elver og vann.

Historie

Det har bodd folk i Senegal i minst 15 000 år. Deler av dagens Senegal var i perioder del av de mektige kongerikene Ghana, Mali og Songhai. Etter hvert etablerte woloffolk og diolafolk egne mindre riker. Samtidig som smårikene blomstret ble islam gradvis introdusert i regionen.

På midten av 1400-tallet invaderte portugiserne, og utover 1500-tallet begynte også Frankrike, Nederland og Storbritannia å rivalisere om kontrollen i området, som var strategisk viktig for overfart av slaver til Amerika. I 1885 ble Senegal offisielt en fransk koloni, som senere inngikk i den større konføderasjonen Fransk Vest-Afrika.

Under andre verdenskrig deltok mange senegalesere på på de allierts side, mange av de omkom. Etter krigen vokste det frem en senegalesisk nasjonalisme, og et krav om selvstendighet. I 1946 fikk alle innbyggere i de franske koloniene status som borgere med stemmerett til det franske parlament. I 1958 ble Senegal først et selvstyrt område, før landet ble helt selvstendig i 1960. Den neste tiåret var Senegal preget av autoritære styresett, før politiske reformer førte til at flere partier ble tillatt på midten av 1970-tallet.

Økologiske fotavtrykk

0,8

jordkloder i Senegal

Hvis alle mennesker på jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Senegal ville vi trenge 0,8 jordkloder.

Se statistikk over økologisk fotavtrykk for alle land

Samfunn og politikk

Senegal er en republikk der presidenten er statens overhode og militærets øverste kommanderende. Den utøvende makten ligger hos presidenten og regjeringen, statsministeren blir valgt av og er primært ansvarlig ovenfor dem. Den lovgivende makten ligger hos nasjonalforsamlingen. Landets demokrati er relativt velfungerende og fritt, til tross for etniske, religiøse og regionale spenninger. Men de seneste årene har konkuranseevnen til opposisjonsledere blitt redusert.

Senegal var et av de første landene i Afrika som fikk et flerpartisystem. I motsetning til de fleste nabolandene, har det aldri vært militær- eller statskupp i landet. I den sørligste regionen har imidlertid bevegelsen Casamances demokratiske krefter (MFDC) drevet en væpnet kamp for selvstendighet siden 1982.

Helsesystemet i Senegal har store brister og mangler. Forholdene på landsbygda er ofte betraktelig verre enn i byene. Nesten halve befolkningen på landsbygden mangler rent drikkevann, noe som bidrar til at sykdommer og parasitter blir spredd. Landet sliter også med utbredt barnearbeid. Kvinner og homoseksuelles rettigheter er svake, og tradisjonelle kulturelle normer og regler har gjort samfunnet svært kjønnsdelt.

Menneskelig utvikling

149 / 169

Human Develompent Index for Senegal

Senegal er nummer 149 av 169 land på Human Development Index over menneskelig utvikling.

Se statistikk over HDI for alle land

Økonomi og handel

Senegals hovedstad Dakar er et nasjonalt og regionalt handelssenter. Industrien er forholdsvis godt utviklet, og er for det meste lokalisert rundt Dakar. Senegals ledende stilling i regionen som et fritt og stabilt land, har sørget for en bred industri og en bærekraftig økonomi. Til tross for en sterk økonomisk vekst i løpet av de siste årene er økonomien relativt liten, og landet har et lavt bruttonasjonalprodukt per innbygger.

Hovednæringen for folk flest er jordbruk og fiske. Under kolonitiden var jordbruket kun fokusert på peanøtter, noe som gjorde økonomien veldig sårbar. Fra 1990-årene har Senegal jobbet med å gjøre seg mindre avhengig av peanøtter. Landet har satset på turisme, eksport av fosfat, tekstil og fiske. Fisk og salg av fiskelisenser har blitt Senegals viktigste eksportvare de siste 20 årene. Utenlandsk bistand er også en viktig, og på 1980- og 1990-tallet gjennomførte landet flere økonomiske reformer for å få bistand av Verdensbanken. Landet planlegger å utvinne olje og gass i framtiden.

Statistikk

Statistikk for Senegal på utvalgte områder. Alle tallene om befolkning, fattigdom, helse, utdanning, likestilling og arbeidsliv er fra ulike FN-organisasjoner. BNP og CO2-utslipp er fra Verdensbanken. Vi har flere data, inkludert FNs bærekraftsmål (sist rapporterte år) på en egen side Gå til statistikken for landet